Pedofile David mener «pedojegere» gjør det vanskeligere å søke hjelp

– Jeg var veldig fortvilet og følte mye skam. Jeg leste i avisen om overgripere og fæle personer. Jeg trodde jeg var dømt til å begå overgrep. Jeg tenkte at når jeg blir voksen, så blir jeg verre og verre.

«David» er pedofil, og har tidligere skrevet NRK-ytringen «Jeg er seksuelt tiltrukket av barn».

David er ikke mannens ekte navn. NRK kjenner identiteten hans.

Han beskriver seg selv som en ganske standard mann utstyrt med empati og evnen til å reflektere. Han er ikke straffedømt og sier at han aldri har agert på sin seksuelle tiltrekning til barn.

Han mener at mer åpenhet og forståelse rundt diagnosen pedofili vil gjøre det enklere å søke hjelp, og viktigst av alt, være forebyggende mot at overgrep skjer.

For tre år siden oppsøkte han hjelp hos tilbudet «Det finnes hjelp».

– Jeg ble mottatt veldig bra. Det var god informasjon på forhånd om kriteriene for å søke hjelp, at de har taushetsplikt og for eksempel ikke deler informasjon med fastlegen. Det gjorde at jeg opplevde det som trygt.

– Den eneste fremstillingen

David ser ofte overskrifter han mener er misvisende.

«Mann dømt for pedofili». «Mann beskyldt for å være pedofil». «Pedohunters».

Det har den siste tiden blitt skrevet flere artikler om såkalte pedojegere.

Artiklene handler om tilfeller hvor mennesker som mistenkes for overgrep mot barn oppsøkes.

Ofte ender det med vold.

De som oppsøker menneskene kaller seg ofte for «pedohunters».

• Her kan du lese mer om fenomenet som også Kripos advarer mot. Borgerverngrupper sprer voldelige videoer på nett. De kaller seg for «pedojegere».

– Det er viktig å skrive om slike saker og generelt om overgrep som skjer. Men for personer som har den tiltrekningen, er det stort sett den eneste fremstillingen i media.

For ham er det viktig at det ikke settes likhetstegn mellom begrepene «pedofil» og «overgriper». At en kan være pedofil uten å være overgriper, og at det finnes hjelp en kan oppsøke.

Ser en økning på landsbasis

David mener fenomenet «pedohunters» gjør det vanskeligere å søke hjelp.

– For det første bekrefter det gjerne det utenforskapet og skammen man føler. For det andre så skaper det redsel. Det blir vanskeligere å søke hjelp for å håndtere tiltrekningen.

Samtidig har han stor forståelse for at folk er sinte og føler at det gjøres for lite. At det er fristende å ta loven i egne hender.

Marie Nyland er politiadvokat i Sør-Vest politidistrikt. Hun presiserer at hendelsene hvor grupper som «pedohunters» oppsøker og utsetter andre for vold, er straffbare.

– Hvis noen mener at det er begått en straffbar handling, ønsker vi at de kontakter politiet istedenfor å ta loven i egne hender, sier Nyland.

Da NRK snakket med Nyland, kjente hun bare til én hendelse i Sør-Vest politidistrikt. Siden da har det dukket opp én til på Bryne.

• En mann i 30 årene ble utsatt for grov vold. Saken kobles til «pedojegere».

– Vi ser en økning i slike saker på landsbasis, sier Nyland.

– Man må våge å snakke om det

Anne Wold, overlege ved spesialpoliklinisk enhet på Oslo universitetssykehus, sier at det å ha en seksuell tiltrekning til mindreårige er veldig skambelagt.

– Man er redd for hvilke konsekvenser det kan få å dele sin mørkeste hemmelighet. Det er en høy terskel for å ta kontakt med oss, sier Wold.

Selv om ingen vet sikkert, antyder internasjonal forskning at minst 2 prosent av voksne menn har seksuell interesse for barn, ifølge Wold.

Oversatt til norske forhold vil det i så fall si om lag 44.000 menn over 18 år. Men dette er ifølge Wold en gruppe det er vanskelig og forske på og å nå ut til.

Ifølge Wold forteller personene som tar kontakt med hjelpetilbudet at de opplever at det i samfunnet settes likhetstegn mellom problematiske seksuelle følelser og det å være en overgriper.

– Alle disse mennene som innrømmer å ha den type seksuelle tanker, blir jo ikke overgripere.

Siden tilbudet «Det finnes hjelp» ble opprettet i 2020, har 300 personer fått hjelp.

Et viktig mål med behandlingstilbudet er å forebygge overgrep.

– Skal man løse samfunnsproblemer, så må man våge å snakke om det. Det siste som hjelper er om folk med problemer trekker seg ytterligere inn i skallene sine og forblir i sitt mørke. Det tror jeg er skummelt.

– Hva tenker du om at grupper velger å ta loven i egne hender?

– Det tror jeg ikke hjelper. Er man bekymret for at noen blir utsatt for overgrep, skal man kontakte politi eller barnevern. Om man kjenner noen som strever med seksuell interesse for barn, kan man tipse om at det finnes et behandlingstilbud og motivere til å søke hjelp.

Trenger noen å snakke med

For David var det avgjørende å ha noen å snakke med om sin seksuelle tiltrekning.

I dag er han 49 år. Da han var 13 år, la han merke til at han skilte seg fra de andre på hans alder.

Han slo tidlig fast at han var homofil. Men jo eldre han ble, jo mer fortvilet ble han. Han var fortsatt tiltrukket av unge gutter.

Gutter på syv år fanget oppmerksomheten hans. Da han var 16 år, forsto han at dette var en tiltrekning som antageligvis ikke kom til å forsvinne.

– Det var viktig for meg å prate om det og bli møtt med forståelse. Nå er det noe som jeg kan snakke om og reflektere over. Jeg føler meg tryggere på hvem jeg er.

Wold forteller at de som kontakter «Det finnes hjelp» føler det samme.

– De forventer å bli møtt med fordømmelse, men de som kommer til oss opplever det som en enorm byrde som blir løftet av skuldrene.