Over én milliard kroner i trafikkbøter i 2023: – Bryr seg om pengene

Kortversjonen

• Inntektene fra trafikkbøter i Norge økte med 168 millioner kroner (18,2%) fra 2021 til 2023.
• Økt oppetid på fotobokser og høyere bøtesatser er en stor del av årsaken.
• Både Frp, Rødt og Trygg Trafikk er kritiske til dagens system.

Politiet kontrollerer flere kjøretøy og oppetiden på fotoboksene er rundt 90 prosent, forteller enhetsleder Vivi-Ann Haukås ved politiets ATKAutomatisk trafikkontroll, ergo fotobokser og strekningsmålinger. -senter til VG.

<-Vivi-Ann Haukås

Enhetsleder ved Politiets ATK-senter

Samtidig har det blitt betraktelig dyrere å bryte trafikkreglene.

I 2021 var det forenklede forelegget for å kjøre i 81 km/t i en 70-sone på 3600 kroner. I 2023 ble summen 4800 kroner, før den i februar økte til 5050 kroner.

I samme periode har boten for mobilbruk økt fra 5000 til 10.200 kroner, og boten for å kjøre på rødt lys fra 7250 til 10.200 kroner.

Forklaringen bak tallene

Avdelingsdirektør Anita Gjesbakk ved divisjon innkreving hos Skatteetaten forklarer at de fleste «bøtene» i trafikken gis som forenklet forelegg eller trafikantsanksjoner.

Imidlertid blir blant annet manglende bruk av setebelte eller kjetting sanksjonert med gebyr.

Dersom trafikanten ikke vedtar et forelegg på stedet kan saken gå videre og trafikanten bli ilagt vanlig forelegg eller dom via tingretten.

Skatteetaten har ikke informasjon om inntekter fra vanlige forelegg eller dommer for brudd på trafikkreglene. Statistikken viser dermed ikke denne inntekten.

Statistikken inkluderer også inntekter fra tvangsinnkreving, som det kan ta tid å få inn. Derav er noen av inntektene for de respektive årene fra krav ilagt det foregående året.

Statssekretær Tom Kalsås (Ap) forklarer at økningen i 2023 var et engangstilfelle, med en tanke om at høyere bøtesatser gir forebyggende effekt og at satsene skulle gjenspeile alvorligheten i overtredelsene.

Justeringen i 2024 var en KPIKonsumprisindeks (KPI) viser endringer i prisene på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger. -justering.

Kalsås argumenterer med at trafikkfarlig adferd har stort skadepotensial, med potensielt alvorlige konsekvenser.

– Et tilstrekkelig høyt nivå på reaksjoner som bidrar til at flere overholder reglene er derfor positivt for trafikksikkerheten, sier Kalsås.

<-Tom Kalsås

Statssekretær i Samferdselsdepartementet

– Regjeringen bryr seg om pengene

Fremskrittspartiet (Frp) er kritiske, og peker heller på oppgradering av veinettet og utbygging av rumlefeltFelt i veibanen med opphøyde striper som gir en rumlende lyd ved overkjøring av et kjøretøys hjul. som nødvendige tiltak for trafikksikkerheten.

– Dessverre ser vi at regjeringen bryr seg om pengene, ikke trafikksikkerhet, sier Frank Sve (Frp) til VG.

– Regjeringens praktisering av bøtesatsene strider mot den alminnelige rettsoppfatning. Det skal være samsvar mellom straff og regelbruddets alvorlighet. Regjeringens markante økning i bøtesatser bryter mot dette.

<-Frank Sve

Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann

Da bøtesatsene ble hevet med 30 prosent i 2023 anså blant annet Politidirektoratet og Advokatforeningen dette som urimelig.

Trygg Trafikk var bekymret for at dette kunne svekke bøtenes legitimitet, og mener at et skjerpet prikkesystem og flere kontroller vil ha større effekt.

– Det er viktig å påpeke at vi mener politikontroller og trafikkbøter har en viktig preventiv effekt, og at satsene må være høye nok til å virke avskrekkende. I denne konkrete saken ble det foreslått å øke takstene kun med bakgrunn om å få mer penger inn i statskassen. Det var heller ikke knyttet mot konkrete tiltak som kunne bidra til å færre ulykker, sier pressesjef Christoffer Solstad Steen til VG.

<-Christoffer Solstad Steen

Pressesjef i Trygg Trafikk

– Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen til Sve. Vi har satt i gang nye veiprosjekter, i tillegg til at vi tar vare på det vi har, svarer statssekretær Tom Kalsås.

Han forteller at regjeringen skal se på tre mulige regelendringer:

– Dette er muligheten for å inndra kjøretøyet ved råkjøring, et mulig forbud mot tjenester som varsler om kontroller, samt skjerpede regler for mobilbruk i bil, sier Kalsås.

I tillegg vil regjeringen satse på: kontroll og håndheving, kampanjevirksomhet, og infrastrukturtiltak på strekninger med trafikksikkerhetsbehov.

Disse tiltakene har regjeringen gjort

Statssekretær Kalsås ramser opp følgende tiltak for hvordan regjeringen styrker trafikksikkerheten:

• I revidert nasjonalbudsjett for 2023 styrket regjeringen drift og vedlikehold på riksveier med 1,2 milliarder kroner, i tillegg til de 9,4 milliardene som allerede lå i statsbudsjettet.
• I 2024-budsjettet ble bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier på 9,7 milliarder kroner.
• I den nye transportplanen prioriterer regjeringen «hverdagsveiene». Mellom 2025 og 2036 prioriteres 574 milliarder kroner til riksveier, der 235 milliarder kroner går til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer. Regjeringen prioriterer også 65 milliarder kroner til fylkesveiene.
• Regjeringen har en nasjonal tiltaksplan med 179 tiltak.

Vil ha annet system

Partiet Rødt sier de er skeptiske til dagens system:

– Faste satser er usosialt. Vi skulle sett en mer progressiv modell som tar utgangspunkt i inntekt for beregning av størrelsen på bøtene. Slik det er i dag straffes de med lav inntekt, mens det nesten ikke er en reell straff for de rike, sier Tobias Drevland Lund.

<-Tobias Drevland Lund

Rødts justispolitisk talsperson

Kalsås sier at regjeringen benytter andre virkemidler for å utjevne forskjellene.

– For å være et effektivt verktøy må behandlingen av slike masseovertredelser være enkel, og dagens system med standardiserte satser ivaretar dette. For å opprettholde det relative strafferettslige nivået, prisjusteres bøtesatsene årlig, sier Kalsås.

44 millioner flere kontroller

Inntekten fra ATKAutomatisk trafikkontroll, ergo fotobokser og strekningsmålinger. -kontrollene har økt med 156 millioner mellom 2021 og 2023.

Tall VG har fått fra UPUtrykningspolitiet viser at de i 2023 kontrollerte over 288 millioner kjøretøy ved hjelp av fotobokser – fire millioner mer enn i 2022, og 44 millioner mer enn i 2021.

Fungerer fotobokser?

Haukås ved politiets ATK-senter viser til en rapport fra TØITransportøkonomisk institutt i 2014, hvor det ble konkludert at fotobokser reduserer personskadeulykker med 22 prosent fra 100 meter før til en kilometer etter fotoboksen.

I en annen rapport konkluderes det at strekningsmåling reduserer antall personskadeulykker med mellom 12 og 22 prosent, samt antall drepte og hardt skadede med mellom 49 og 54 prosent.

– Fotoboksene er satt opp på strekninger som er ulykkesbelastet, og på grunnlag av at flertallet kjører gjennomsnittlig fortere enn tillatt fartsgrense. Ved å redusere farten på strekningen vil antall ulykke reduseres. Fart har også stor innvirkning på skadeomfang ved en eventuell ulykke, sier Haukås.

Både Rødt og Trygg Trafikk anser det som positivt at fotoboksene har fått en oppetid på 90 prosent.

Sve i Frp er ikke like enig. Han mener at fotoboksene brukes for mye, og mistenker at også dette handler om å få inn mer penger til staten.

– Fotoboksen er ofte symbolpolitikk. Det virkelige problemet for trafikksikkerheten er veistandard og veikvalitet, sier Sve.