Ønsker midlertidig stans i handel med Israel

– Situasjonen blir verre og verre for hver eneste dag. Det er hjerteskjærende. Og vi har et ansvar, alle sammen, for å gjøre mer, for å få slutt på det, sier Isabelle Ringnes om situasjonen i Gaza.

NRK møter henne, Kristina Bolstad Picard og Hege Janson Skogen ved Palestina-teltet utenfor Stortinget.

De tre representantene fra næringslivet har stått i bresjen for at ledere i norske bedrifter skal til å ta et tydelig standpunkt mot det de mener er israelske brudd på folkeretten.

Krever svar fra utenriksministeren

I januar ga FN-domstolen (ICJ) Israel ordre om å innføre hastetiltak på Gazastripen, der israelske myndigheter ble bedt om å sørge for at landets soldater ikke begår folkemord.

– Domstolen sier at det er en risiko for krenkelse av rettighetene etter folkemordkonvensjonen, sa utenriksminister Espen Barth Eide da kjennelsen ble lagt frem.

Eide understreket at Norge ville «gå gjennom sin samhandling med Israel», og slik sikre at det ikke var noen norske handlinger som kunne være i strid med kjennelsen fra FN-domstolen.

Utenriksministeren har tidligere sagt at han frykter at en israelsk offensiv i grensebyen Rafah kan føre til et blodbad.

Natt til tirsdag tok Israel kontroll over deler av Rafah.

Nå krever representantene fra næringslivet svar fra regjeringen og har sendt brev til flere regjeringsmedlemmer.

– Dette haster, sier sier Hege Janson Skogen.

De har derfor nå sendt brev til utenriksdepartementet, næringsdepartementet og finansdepartementet der de etterlyser innsikt i gjennomgangen.

Ønsker Oljefondet ut av Israel

I brevet de har sendt der de krever innsyn i gjennomgangen kommer de også med fire konkrete anbefalinger til regjeringen:

• Å umiddelbart fryse Oljefondets investeringer i Israel og i selskaper som har forretningsforbindelser til ulovlige israelske bosettinger.
• Å sikre at norske våpen eller våpendeler ikke ender opp i Israel og potensielt brukes til folkerettsbrudd og krigsforbrytelser. NRK har i flere saker kastet lys på at norske våpen og våpendeler har havnet i Israel.
• Å fryse frihandelsavtalen med Israel inntil krigen mot Gaza opphører. Avtalen innebærer blant annet nulltoll for alle industrivarer fra Israel.
• Å samarbeide med andre land om å ta initiativ til et internasjonalt sanksjonsregime mot Israel i EU og FN.

Rekord handel med Israel

Ifølge tall fra SSB importerte Norge varer for 1,8 milliarder kroner fra Israel i 2023.

Dette er den høyeste summen noen gang.

Samme år skal Oljefondet også ha investert mer enn 140 milliarder kroner i selskaper med tilknytning til ulovlige israelske bosettinger, ifølge en rapport fra Don´t buy into occupation.

Blant annet LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp står bak rapporten.

Nå ønsker representanter fra næringslivet å fryse frihandelsavtalen med Israel så lenge krigen i Gaza pågår.

– Dette vil jo påvirke vanlige israelere som ikke har noe å gjøre med krigen, er ikke det feil?

– Jo, men det vil skape et press mot den israelske regjeringen som nå begår krigsforbrytelser. Vi spør om det er riktig at en stat som er anklaget for folkemord og som begår noen av de verste krigsforbrytelsene verden har sett i nyere tid, skal være en viktig handelspartner for Norge, sier Picard.

Statssekretær i Næringsdepartementet, Tore Onshuus Sandvik, forteller NRK at det per i dag ikke er innført noen internasjonale tiltak mot Israel.

– Det er ikke vedtatt noen sanksjoner i FN eller EU som følge av krigen mellom Israel og Hamas. Norge har vært tydelige på at vi fraråder handel og næringsvirksomhet med israelske bosettinger i okkuperte territorier, sier Sandvik.

NRK har tatt kontakt med Den israelske ambassaden i Norge og har formidlet kritikken som blir rettet mot Israel i denne artikkelen.

De har ikke besvart NRKs spørsmål.