Nygaard-saken: PST var på sporet av Iran før Nygaard ble skutt

11 oktober 1993 ble William Nygaard skutt i ryggen utenfor sitt hus i Oslo. Han ble truffet av kuler som var spesialdesignet for å drepe. De utvider seg til dobbelt størrelse i det de treffer kroppen. Den ene kula gikk gjennom kroppen, og ble senere funnet på bakken. De to andre kulene gikk inn i kroppen, og ble fjernet på Ullevål sykehus.

Det var et under at forlagssjefen overlevde.

Drapsforsøket på William Nygaard sjokkerte det norske samfunnet. Den markante forleggeren var overbevist om at attentatet skyldtes hans rolle som utgiver av Salman Rushdies roman «Sataniske vers». Men etterforskningsledelsen i Oslo ville ikke låse seg til ett spor, og hevdet at det var pressen som hadde skapt Rushdie-sporet.

Nå har NRK fått tilgang til en rekke nedgraderte dokumenter som kaster nytt lys over saken. De viser at Politiets Overvåkingstjeneste (POT) i lang tid hadde fulgt nøye med på aktiviteten ved den iranske ambassaden i Oslo. Her er noen av de sentrale funnene i rapportene:

• 11 dager før attentatet skrev POT en 14 sider lang rapport om en diplomat ved den iranske ambassaden i Oslo.
• Diplomaten kom til Norge i april 1989, rett etter at Rushdies roman kom ut på norsk.
• Diplomaten hadde ifølge POT hatt en sentral posisjon i den iranske revolusjonsgarden, og ble betraktet som Hizbollahs leder i Norge.
• Han hadde nære bånd til en moske i Oslo, og «drev aktiv islamsk propaganda ut fra denne organisasjonen». Han drev «utstrakt etterretningsvirksomhet mot iranske flyktninger i Norge».
• En del av hans virksomhet var ifølge en rapport «ikke forenlig med hans diplomatiske oppgaver».
• 14 dager etter drapsforsøket skrev POT i et notat om mulige hypoteser, at diplomater ved ambassaden kan ha hatt en rolle i drapsforsøket.

Diplomaten er samme person som først 25 år senere, i 2018, ble siktet for medvirkning til attentatet. Saken mot han ble henlagt nå i april. Henleggelsen er klaget inn for Riksadvokaten.

NRK har ikke lykkes i å få kontakt med den iranske diplomaten.

Kritiserer politiet

I fjor høst avsluttet Kripos den rekordlange etterforskningen av attentatet, og sendte alle dokumenter over til førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim i Oslo.

– Det er så mange sider ved denne saken som jeg synes politiet den gang burde tatt tak i, sier han.

Alfheim brukte over et halvt år på å gå gjennom materialet, og har gitt NRK innsyn i et 24 siders notat om saken. Mellom linjene i notatet ligger det kruttsterk kritikk av politiet i Oslo.

Målet til statsadvokaten var å vurdere om de to siktede i saken skulle tiltales for medvirkning til drapsforsøk. Den ene av to som var siktet var den iranske diplomaten.

På et møte 9. april orienterte han William Nygaard og hans bistandsadvokat Halvard Helle. Der fortalte Alfheim at han ikke så noen annen utvei enn å henlegge saken.

Men til NRK la han raskt til:

– at saken henlegges, betyr jo ikke at vi ikke kan få en oppklaring, i form av å komme nærmere sannheten av hva som faktisk skjedde, sier statsadvokaten.

De nedgraderte dokumentene gir en helt ny innsikt i Nygaard-saken. Dokumentene viser at norsk politi hadde svært mange opplysninger om aktiviteten ved den iranske ambassaden før drapsforsøket på Nygaard i 1993.

Statsadvokat Lars Erik Alfheim skriver i sitt notat, etter å gå gjennom etterforskningsdokumentene, at attentatet er et resultat av draps-ordren fra Irans åndelige leder ayatolla Ruhollah Khomeini. Det er første gang norsk påtalemakt sier det så tydelig.

I dokumentet der Alfheim begrunner hvorfor saken bør henlegges, skriver han:

Alfheim skriver at det derfor er sikkert at drapsforsøket på William Nygaard hadde en direkte sammenheng med Irans dødsdom over Salman Rushdie, og hans oversettere og forleggere.

Avslørte overvåkerne

De nedgraderte dokumentene gir et overraskende og nytt bilde av Nygaard-saken: De viser at POT fulgte med på aktiviteten til førstesekretæren ved den iranske ambassaden i flere åt før attentatet. Han ble avlyttet. Men ikke nok med det: POT gjorde også noe langt mer risikofylt, de spanet på han.

Det skjedde i 1991, to år før drapsforsøket i Dagaliveien. Diplomaten avslørte trolig spanerne og tok kontakt med Overvåkingspolitiet fordi han mente at han var overvåket.

I midten av juli gikk to medarbeidere fra POT opp bakken til den iranske ambassaden.

Diplomaten nektet å håndhilse på kvinnen fra Overvåkingspolitiet. Han hilste på henne på iransk vis, som det står i rapporten.

Møtet skjedde rett etter at Rushdies oversettere i Japan og Italia hadde blitt knivstukket. Den japanske oversetteren ble drept, og den italienske ble hardt skadet.

Betjentene fra Overvåkingspolitiet spurte diplomaten om det var fare for lignende aksjoner i Norge. Han svarte at han ikke kunne garantere mot hevnaksjoner. Det var tross alt 50 000 muslimer i Norge, sa han. Og «vi», norske myndigheter, fikk ta ansvaret selv, sa han ifølge rapporten.

Lars Erik Alfheim sier det har vært svært interessant å lese denne POT-rapporten.

– Det som er interessant, er jo dette med at han sier at Vesten må ta ansvar selv. At en sånn drapsordre kan utføres av hvem som helst, nær sagt. Det skaper mye usikkerhet, sier Alfheim.

– Jeg oppfatter det i hvert fall dit hen at slik den samtalen er referert, så bærer det litt preg av at det er en ... om ikke en trussel, så er det i hvert fall en form for konstatering at her kan Norge få et problem, fortsetter Alfheim.

«Sølvring på ringfinger, helskjegg og bønnekjede»

I rapporten står det at «Han er nok en sterkt troende Shia-muslim. Dette ut fra hans uttalelser under samtalen og hans karakteristiske «Hizbollah-antrekk», som er mørk dress, sort, igjenknappet skjorte, sølvring på ringfinger, helskjegg og bønnekjede.

Av en annen POT-rapport, skrevet 11 dager før attentatet, går det fram at han var nestkommanderende i sikkerhetsavdelingen til den iranske revolusjonsgarden før han kom til Norge. Revolusjonsgarden har i alle år støttet dødsdommen over Salman Rushdie.

Han ble av POT sine kilder ansett som en fundamentalist. Han blir beskrevet som en med streng religiøs legning. Det står at han er MOIS sin mann ved ambassaden. MOIS er Irans etterretningsorganisasjon.

I rapporten står det at POT spanet på diplomaten da han dro til Trondheim for å prøve å kjøpe militært utstyr, blant annet deler til jagerfly og helikoptre. Det ble aldri noe av handelen. Eksport av dette til Iran ville vært ulovlig.

POT skriver også at diplomaten kartla iranske opposisjonelle i Norge. I en annen rapport står det at POT har sikre kilder på at han er Hizbollahs leder i Norge. Det er kjent at Iran i flere tiår har brukt Hizbollah til blant annet å gjennomføre terror og attentater. Hizbollah er en mektig sjiamuslimsk bevegelse fra Libanon med både en mektig politisk og militær fløy. Den væpnede delen er oppført på EUs terrorliste siden 2013.

Dødsdom fra Iran

Alfheim legger vekt på at diplomaten kom til Norge kort tid etter at Irans åndelige leder ayatolla Khoemini proklamerte sin fatwa over Salman Rushdie. Da romanen kom ut på norsk, var det store sikkerhetstiltak både utenfor Aschehoug forlag og utenfor hjemmet til Nygaard i Dagaliveien.

Fatwaen førte til at Rushdie måtte leve ni år på hemmelige adresser. Fatwaen førte også til sterk bekymring hos POT, som da holdt til i den øverste etasjen på politihuset på Grønland i Oslo.

For fatwaen var dramatisk. I sin radiotale 14. februar 1989 var ordene ikke til å misforstå.

Mange forlag verden over turte ikke å gi ut boka til den britisk-indiske forfatteren. Men Aschehoug og forlegger William Nygaard turte. Den ble utgitt på norsk i april 1989. Få dager etter ble bokhandler i Oslo og Bærum påtent. Bombetrusler ble ringt inn mot en bokhandel i Drammen. Ingen av sakene ble oppklart.

Statsadvokat Alfheim sier overvåkingspolitiet åpenbart var bekymret for om noen ved ambassaden ville foreta seg noe i Norge.

– Det fremgår helt tydelig av materialet at demonstrasjonene og brannbombene kort tid etter at det ble kjent at Norge skulle gi ut boka, gjorde at POT var opptatt av dette. Og drapet og drapsforsøket på oversettere var åpenbart av stor bekymring for POT, sier Alfheim.

Leif A. Lier: – Dette er helt nye opplysninger for meg

Leif A. Lier var etterforskningsleder i Nygaard-saken. Det var han som uttalte seg til mediene. Flere ganger sa han at de ikke hadde noen bestemte spor.

I dag er 85 år gamle Lier pensjonist. NRK går gjennom med Lier hva slags informasjon som kommer fram i POT-rapportene, og i statsadvokatens notat. Hovedpoenget er at POT før attentatet fryktet at Iran i Norge skulle gjennomføre hevnaksjoner, og at de også to år før drapsforsøket hadde avlytting og spaning på diplomaten som 25 år senere ble siktet i saken.

– Dette er helt nye opplysninger for meg, at POT satt på masse opplysninger faktisk et par år får drapsforsøket skjedde. Det ble ikke meddelt meg eller etterforskningsledelsen, sier Lier.

– Hvordan ville etterforskningen sett ut hvis POT hadde meddelt deg dette?

– Personlig så kjente ikke jeg noe til dette med Irans ambassade og fatwa. Så vi etterforsket dette som et drapsforsøk.

– Hvordan ville etterforskningen blitt lagt an annerledes hvis du visste det POT visste?

– Hadde vi fått disse opplysningene fra POT den gangen, så hadde vi selvfølgelig sentrert etterforskningen om Iran-sporet. Men det fikk vi ikke. Jeg hadde ikke peiling, og jeg var etterforskningsleder. Det ble ikke sagt et eneste ord om at POT satt med opplysninger om dette, sier Lier.

Men etter at NRK gjorde dette intervjuet får vi tilgang til et nytt dokument som kaster nytt lys over det Lier sier. Det er et notat fra POT, og mottaker er Oslo politidistrikt som etterforsket Nygaard-saken.

Notatet er skrevet 14 dager etter drapsforsøket. Det tar for seg mulige hypoteser om drapsforsøket, og tar kun for seg fatwaen som mulig motiv. Andre mulige motiv behandles ikke i notatet, står det.

Fire hypoteser listes opp. Den ene er at iransk etterretning sendte agenter til Norge, eventuelt i samarbeid med ansatte på den iranske ambassaden.

Den andre hypotesen er at diplomater ved ambassaden med tilknytning til iransk etterretning står bak, eventuelt i samarbeid med noen fra det muslimske miljøet i Norge.

I rapporten står det at POT ikke har registrert aktivitet ved den iranske ambassaden før og etter drapsforsøket, som kan tyde på at diplomater ved ambassaden har hatt noe med drapsforsøket å gjøre.

Men den iranske diplomaten får mye plass i notatet, som altså er skrevet 14 dager etter drapsforsøket. Det slås fast at han er fra iransk etterretning, og har kontakt med en kjent kriminell torpedo i Norge, som vi kommer tilbake til i denne historien.

Notatet avsluttes med en mulig teori om diplomaten, som altså 25 år senere ble siktet for medvirkning. (NRK har byttet ut navnene med henholdsvis torpedoen og diplomaten.)

NRK drar på nytt hjem til Leif A. Lier for å vise notatet, som er rettet til Oslo politikammer der etterforskningen foregikk.

For viser ikke dette notatet at etterforskningsledelsen ved Leif A. Lier helt klart var informert om fatwaen og et mulig Iran-spor, i alle fall 14 dager etter attentatet?

– Jeg har aldri sett denne rapporten. Den ble ikke levert til meg som ledet etterforskningen, sier Lier i dag.

Han sier opplysningene i rapporten er svært interessante, og hadde han fått rapporten ville han tatt kontakt med POT for å få vite mer. Han legger til at rapporten er vag på om det er Iran og ambassaden som står bak, men at sporene er interessante likevel. Og opplysningene i notatet ville hatt betydning for hvordan han ville lagt opp etterforskningen.

– Hvis det er riktig at du ikke fikk se denne og andre POT-rapporter, hvorfor tok ikke du på eget initiativ kontakt med POT, for å spørre hva de satt på av opplysninger om Iran?

Lier forteller generelt om forholdet mellom POT og politiet, og at det ikke var en kultur for å ta kontakt.

– Det var ikke noe særlig samarbeid, det var en enveiskjøring. Og hørte vi ikke noe fra POT, så hadde de ikke noe, sier Lier i dag.

PST ønsker ikke å kommentere Liers uttalelser. Men PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken sier at det går fram av nedgraderte dokumenter at POT den gang satte av en person etter drapsforsøket. Hans jobb var å være bindeledd fra Overvåkingspolitiet til Oslo politidistrikt, for å bistå med relevant informasjon fra POT og inn i etterforskningen.

Hvor var diplomaten da skuddene falt?

Samme dag som Nygaard ble skutt fikk Utenriksdepartementet et brev fra den iranske ambassaden i Oslo. Der stod det at førstesekretæren ved den iranske ambassaden leverte sine diplomatiske akkrediteringer, og at han forlot landet allerede 7. oktober. Det vil si fire dager før attentatet. Det var ikke søkt om akkreditering for noen etterfølger.

Statsadvokat Alfheim har undersøkt ryktene om at dette kanskje ikke var sant. I notatet spør han om det er riktig, slik Iran hevdet den gang, at diplomaten hadde forlatt Norge da attentatet skjedde. Statsadvokaten har satt opp en tidslinje, som han mener er svært interessant.

• Diplomaten kom til Norge rett etter at Aschehoug hadde gitt ut Sataniske vers i 1989.
• Den 5 mai 1993, fem måneder før attentatet, ba ambassaden om at hans visum skulle fornyes for et nytt år.
• 16 september, noen uker før attentatet, ba ambassaden om at hans kones visum ble forlenget med ett år.
• Så skjer det overraskende: Den 11 oktober, samme dag som Nygaard blir skutt, meddeler ambassaden norsk UD at diplomaten forlot landet noen dager før, 7 oktober.

Visumfornyelsene får Alfheim til å reflektere over det han kaller et uforklarlig hastverk fra den iranske diplomaten. Statsadvokaten skriver i sitt notat om diplomaten, som omtales som A:

Også vitneforklaringer i 1993 peker i retning av at det ikke er sikkert diplomaten faktisk reiste ut av Norge før attentatet, går det fram av statsadvokatens notat.

Alfheim tror at både POT og Oslo-politiet la mye vekt på ambassadens versjon om at diplomaten forlot Norge få dager før attentatet.

-Tankegangen ser ut til å ha vært at han derfor ikke kan ha vært direkte involvert, sier Alfheim.

Dette kan igjen forklare hvorfor diplomaten aldri ble siktet mens saken var under etterforskning, mener Alfheim. Diplomaten ble heller ikke forsøkt avhørt i utlandet, i motsetning til andre personer i saken. Han ble heller ikke etterlyst eller mistenkt. Han ble siktet først 25 år etter attentatet, i 2018.

– Ut fra dokumentene ser det ut som det aldri helt ble avklart om han faktisk dro eller ikke. Og i det så ligger det ikke nødvendigvis en anklage om at han ikke dro, men det ligger først og fremst en utfordring med at det er ikke avklart, sier Alfheim.

– Hvis man kan slå fast at dette er en person som ikke var i Norge da attentatet skjedde, så er det jo i hvert fall slik at da er man ikke del i selve utførelsen. Men dette ble aldri helt ordentlig tatt tak i, sier Alfheim om politietterforskningen.

– Det vi ser er at det er noen åpenbare svakheter i etterforskningen. Dette gjør bevisvurderingen veldig krevende. Og det er beklagelig. Men det er noe vi ikke klarer å reparere, sier Alfheim i dag.

Daværende etterforskningsleder Leif A. Lier sier at han ikke visste noe om diplomatens reiserute, derfor er det heller ikke etterforsket. Igjen sier Lier at dette er opplysninger POT satt på.

Snakket torpedoen sant?

Hva visste politiet om diplomaten og hva han drev med i Norge? Var det noen som varslet om diplomaten og en mulig rolle i attentatet?

Dette er spørsmål som et stykke på vei besvares i notatet til statsadvokaten, og i de nedgraderte dokumentene fra PST.

Vi skal til Oslos kriminelle underverden på 90 tallet, for å få noen mulige svar. En norsk torpedo, opprinnelig fra Syria, med et langt rulleblad for vold og utpressing, er sentral. Torpedoen hadde strøjobber for den iranske ambassaden, og beskrives i POT-rapporter som en god venn av diplomaten.

Av de nedgraderte POT-dokumentene går det fram at torpedoen selv tok kontakt med politiet og sa han hadde nye opplysninger om hvem som hadde prøvd å ta livet av Nygaard. Han var da ute på permisjon fra fengselet. Det oppsiktsvekkende, ifølge statsadvokaten, er at dette skjedde sju dager etter skuddene, 18 oktober 1993.

Politiet tok ikke da noe formelt avhør av torpedoen. Det ble heller ikke skrevet noen rapport om de oppsiktsvekkende opplysningene. Det er i en bisetning i en annen rapport at det kommer fram hva torpedoen sa til politiet.

I en nedgradert politirapport fra 1993 står det:

Torpedoen fikk ikke vitnestatus og opplysningene ble tilsynelatende ikke nærmere undersøkt, skriver statsadvokaten. Torpedoen prøvde flere ganger å få snakke med politiet. Men først i februar året etter- fem måneder etter skuddene- ble det gjennomført nye samtaler, etter det polititjenestemannen karakteriserer som mas fra norsk-syrerens side. Heller ikke da ble det gjennomført formelt vitneavhør, kun samtaler der politiet noterer ned det som bli sagt. Dette gjør bevisverdien mye lavere, i en eventuell rettssak.

Torpedoen ga en beskrivelse av to menn fra Libanon, som begge tilhørte Hizbollah. Alfheim skriver i sitt notat: «Det framgår ikke av saksdokumentene at politiet fulgte dette opp. Navnene ettergås heller ikke»».

Politiets manglende tro på at han snakket sant, og at han ønsket motytelser, er etter det Alfheim forstår noe av bakgrunnen for at politiet sådde tvil om troverdigheten hans.

Dokumentene viser at også POT var sterkt i tvil om syrerens troverdighet. I en av flere rapporter står det at hans opplysninger ikke kan brukes som bevis for at diplomaten var involvert. «Opplysningene om diplomaten og en eventuell forbindelse med Nygaard-saken, kan etter de opplysningene vi allerede har sees bort fra», står det.

Først i august 1994 tas det et vitneavhør av torpedoen. Her forklarer han seg ifølge Alfheim ganske detaljert. Her blir også diplomatens rolle beskrevet i mer detalj.

Alfheim skriver om Oslo-politiet, at «Det virker som de vurderte det han kom med som rett og slett for utrolig».

Leif A. Lier sier hovedgrunnen til at torpedoen ikke ble avhørt tidligere var at han skal ha stilt krav om motytelser, for å gi et vitneavhør. De kravene kunne ikke myndighetene innfri, derfor ble det ikke noe avhør før senere, sier Lier i dag.

Fra POT-rapport: Spurte om de kunne likvidere noen

Så hva sa den i dag 70 år gamle norsk-syreren helt konkret i samtaler om den iranske diplomatens mulige rolle i attentatet?

I henleggelsesdokumentet går Alfheim detaljert gjennom politiforklaringen til norsk-syreren. Der forteller han at diplomaten i mai 1993, et halvt år før attentatet, spurte han om han var villig til å drepe mot betaling. Diplomaten skal angivelig ha sagt at målet var William Nygaard. Norsk-syreren skal ha sagt nei til forespørselen, men skal ha gått med på å kartlegge bevegelsene til William Nygaard. Han skal ha brukt omtrent en uke på kartleggingen.

Ifølge politiavhørene skal syreren senere ha møtt diplomaten og en annen torpedo på Cafe Frølich i Oslo, der spørsmålet om likvidering kom opp på ny. Selv om det er stor tvil om troverdigheten til de to torpedoene mener Alfheim påstandene burde vært undersøkt nærmere.

– Det var to forskjellige personer som ga slike opplysninger. Det betyr ikke at jeg regner det som sikre opplysninger, og at jeg legger dette til grunn. Men det er interessant, sier Alfheim.

Alfheim sier forklaringene til de to med kriminell bakgrunn ikke er nok til å komme i mål med en etterforskning, som kan gi sikre bevis og ende i en tiltale.

– Så vi har ikke klart å komme i mål på hva som faktisk skjedde, og hvilken rolle diplomaten kan ha hatt, understreker Alfheim.

– Din oppsummering i notatet er at det taler for at diplomaten våren og sommeren 1993 prøvde å rekruttere noen til å ta livet av Nygaard. Det er riktig forstått?

– Jeg har skrevet at de opplysningene vi har, trekker i den retningen, sier statsadvokat Lars Erik Alfheim.

NRK har vært i kontakt med den andre personen som er nevnt i dokumentet. Han avviser at han har fått en forespørsel om å utføre likvideringer på vegen av den iranske ambassaden.

NRK har også gjort flere forsøk på å få tak i norsk-syreren, uten å lykkes.

Etterforskningen av Nygaard-saken ble henlagt i det stille i 2007 uten at verken offentligheten eller Nygaard fikk vite om det. Den ble gjenopptatt i 2009, og flyttet til Kripos.

Begge de to tidligere torpedoene er avhørt av Kripos etter at saken ble gjenopptatt. Det har ikke resultert i at det har kommet fram nye opplysninger.

– Gitt opp på oppløpssiden

William Nygaards advokat Halvard Helle mener statsadvokatens gjennomgang og nedgraderte POT-dokumenter viser et bevisbilde som peker klart og tydelig mot at den tidligere førstesekretæren ved Irans ambassade spilte en aktiv rolle i planleggingen av å drepe William Nygaard.

– Selv om det ikke er endelig avklart hvem som var til stede under attentatet i Dagaliveien og konkret hvem som skjøt Nygaard, er bevisene meget sterke for et medvirkeransvar for diplomaten, sier Helle.

Han mener det rettslig sett ikke er nødvendig for å tiltales og dømmes for medvirkning til drapsforsøk at de nøyaktige rollene er avklart.

Helle minner om trippeldrapet på Orderud gård.

– I den saken ble tre personer dømt for drap selv om det aldri ble avklart hvem som skjøt ofrene. Derfor er det beklagelig og sterkt kritikkverdig at Kripos i løpet av de siste fem årene ikke har løftet en finger for finne ut hvor den tidligere diplomaten befinner seg. Dersom han pågripes og utleveres til Norge, kan det ikke utelukkes at den videre etterforskningen lede til tiltale og fellende dom. Slik saken nå står, har påtalemyndigheten gitt opp på oppløpssiden, sier Halvard Helle.

NRK har ikke lykkes i å få kontakt med den iranske diplomaten. Vi har ringt stedet der vi har grunn til å tro han jobber, og også sendt e-post.

Den iranske ambassaden i Oslo har fått lese de viktigste påstandene i saken, og skriver i en e-post til NRK at de nok en gang avviser alle falske beskyldninger. Ambassaden vil ikke delta i grunnløse spekulasjoner om saken, skriver ambassaden.