Plateanmeldelse: Charli XCX – «Brat and It's Completely Different but Also Still Brat»: Festen fortsetter

TØFF I TRYNET: Charli XCX bevarer momentumet med sin nye remiksplate. Foto: PROMO/WARNER MUSIC

Charli XCX forlenger «Brat»-sommeren – med kyndig assistanse fra en bugnende gjesteliste.

lørdag 12. oktober kl. 10:15

For å parafrasere Øystein Sunde: 2024 skulle bli det året det var så «Brat».

Vi må nemlig et stykke tilbake i tid for å finne et popalbum som i samme grad har truffet – eller snarere definert – tidsånden på samme vis som «Brat», den femte fullengderen til Charli XCX. Den britiske 32-åringen har snust på superstjernestatus i godt over ti år, men det var først i år hun ble umulig å ignorere.

Begrepet «brat» – drittunge, på godt norsk – har blitt ladet med ny mening gjennom hovedpersonens skamløse tekster, ditto visuelle estetikk og hennes ofte fantastiske tapning av elektropopens gullalder rundt årtusenskiftet. «Brat»-energien har gjennomsyret alt fra design, mote og mattrender til – jepp – den amerikanske presidentvalgkampen.

Fire måneder etter «Brat» er remiksalbumet klart, og en ting blir raskt åpenbart: «Brat and It’s Completely Different but Also Still Brat» viser effektivt fram remiks-formatets spennvidde. Den kan naturligvis bestå av noe så enkelt som et velplassert gjestevers, men like gjerne snu en hel låt på hodet, vrenge den fra innsiden og ut og skape noe helt nytt.

Gjestelisten er en maktdemonstrasjon i seg selv. Her bidrar ikke bare noen av popverdenens største navn – Ariana Grande, Billie Eilish, Troye Sivan og Lorde – men også indiehelter (Bon Iver, Julian Casablancas), spanske og svenske rappere (BB Trickz, Yung Lean, Bladee), poplegender (Robyn) og ambient-ringrever (Jon Hopkins). For å nevne noen. Likevel makter XCX – tilsynelatende uanstrengt – å bære showet.

Høydepunkter? Drøssevis. På den frenetiske siden stikker «Club Classics» med BB Trickz og «365» med Shygirl seg ut med brutal røsking i dansefoten. Allerede perfekte poplåter som «Talk Talk» og «Apple» løftes ytterligere av Troye Sivan og The Japanese House, mens The 1975 og Jon Hopkins serverer en ASMR-formatert og meditativ versjon av «I Might Say Something Stupid» som overgår originalen.

Minst inntrykk i denne sammenhengen gjør faktisk to av de største stjernene som er involvert, Lorde og Billie Eilish, på henholdsvis «Girl, So Confusing» og «Guess». Innhoppene deres oppleves mer som mem-vennlige og selvrefererende vennetjenester enn nødvendige for å dytte prosjektet videre.

«Brat and It's Completely Different…» er likevel en triumf på de aller fleste måter – for Charli XCX og hennes ferd mot verdensherredømme, for remiksen som format og for brats i alle aldre og variasjoner.

BESTE LÅT: «Talk Talk» feat. Troye Sivan