Ny rapport: Kollektivtilbudet har blitt dårligere flere steder

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Transportøkonomisk institutt - LES MER.

Beregningene viser at kollektivtilbudet flere steder har blitt dårligere. Det påvirker folks valg av transportmiddel. (Foto: M. Nyusha / Shutterstock / NTB)

– Opplevd reisetid er viktig for om vi kjører bil eller reiser kollektivt. Fra 2019 til 2024 er kollektivtransportens konkurransekraft mot bilen svekket i flere byer, sier forsker. 

Nils Fearnley ved Transportøkonomisk institutt (TØI) er en av forskerne bak en fersk TØI-rapport. I den har forskerne beregnet forholdet mellom bil og kollektivtransport i reisetid.

Rapporten er en oppfølging av en tidligere rapport fra 2019. Da ble den opplevde reisetiden med bil og kollektivtransport sammenlignet på utvalgte reisestrekninger i 13 byområder.

I den ferske rapporten har forskerne sett på hvordan dette har endret seg fra 2019 til 2024.

– Beregningene viser at kollektivtilbudet flere steder har blitt dårligere. Det påvirker folks valg av transportmiddel, sier Fearnley.

Lite konkurransedyktig utenfor de store byene

Fearnley forteller at kollektivtransport har fra 2019 til 2024 jevnt over blitt mindre konkurransedyktig mot bilen i norske byområder. 

– I den grad kollektivtransport kan konkurrere med bilen, er det på reiser til sentrale reisemål fra steder med veletablert infrastruktur for kollektivtrafikk. Det kan for eksempel være stasjonsbyer, sier han.

Fearnley forteller at kollektivtransport har fra 2019 til 2024 jevnt over blitt mindre konkurransedyktig mot bilden i norske byområder. (Foto: Nils Kare Nesvold)

Samtidig er kollektivtilbudet ikke konkurransedyktig for reiser til mer usentrale mål og fra resten av regionen.

Bomtakster, antall bytter og reisekomfort

Bompengeordninger har også noe effekt på hvordan vi velger å reise. 

Forskerne har funnet at fra enkelte steder med godt kollektivtilbud kan bomtakster ha effekt på reisemåte til bysentrum. Da velger vi ofte å reise kollektivt. 

– I resten av byområdene er sjansen større for at bompengene fører til at bilister velger andre reisemål, heller enn å bytte til kollektivtransport, sier Fearnley.

Hvor raskt man kommer fram med et transportmiddel sammenlignet med andre transportmidler, er utslagsgivende for hvordan man velger å reise. 

– Kollektivreisende reiser gjerne litt lenger for å slippe å bytte eller slippe trengsel, sier forskeren. 

Reduksjon i bytter og økning i antall avganger er tiltak som kan ha en betydning for å velge kollektivt. Kortere gangavstander til kollektivstopp og forbedret framkommelighet ikke er spesielt utslagsgivende. 

Forskerne har også funnet at bilbrukere legger større vekt på tiden de tilbringer i kø. For de som reiser kollektivt, er bytter og trengsel vesentlige ulemper.

Den opplevde reisetiden tar hensyn til flere sider ved reisen. Det inkluderer kø, antall bytter og reisekomfort. 

Arbeid på Ring 3 og elbilforbud i kollektivfeltet ga lengre kjøretid for biler

Forskerne har også beregnet nye reisetider for bil i Oslo-regionen. Det har de gjort på grunn av veiarbeid på Ring 3 i Oslo og det nylig innførte forbudet for elbiler i kollektivfeltene. 

Resultatene viser at disse endringene har hatt en merkbar effekt på reisetidene for bil. Den har blitt lengre for de aller fleste reiser. 

– Dette kan påvirke konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport, sier Fearnley.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra av Norges Automobil-Forbund (NAF).

Referanser:

Torstein S. Throndsen og Nils Fearnley: Generalisert reisetid i 2024: Hvordan oppleves konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport i norske byer fem år senere? TØI-rapport 2038/2023. 

Stefan Flügel mfl.: Verdsetting av reisetid og tidsavhengige faktorer. TØI rapport 1762/2020.