Kampen om trygghetsbegrepet og eierskap til kriminalitetsdebatten har hardnet til i takt med stigende ungdomskriminalitet gjengoppgjør.
At nordmenn skal føle seg trygge i nærmiljøet er en like viktig og basal politisk oppgave som at pengene strekker til, forsvar av landet og kvalitet i velferden.
Kriminalitet ispedd narkotika og innvandring er derfor like viktig som det er brennbart.
Det var helt tydelig at det er en ny nerve i kriminalitetsdebatten. Samtidig bærer debatten, også om konkrete tiltak, preg av at alle partiene har et behov for å fremstå alvorlige og handlekraftige og at alle selvsagt er mot kriminalitet.
Det er verdt å merke seg at flere partier nå ett år før stortingsvalget er villige til å justere sin kriminalitetspolitikk. Dette er debatter som vil prege partiprogramprosessene i alle partiene frem til landsmøtene til våren.
Ungdomsstraff, rusreform, grensekontroll, forebygging vil skape debatt i flere partier.
Debatten tjener Frp godt. Normalt har partier eierskap til ulike saker. Begrepet svenske tilstander og gjengkriminalitet-politikken har Listhaug et personlig eierskap til fra sin tid som justisminister og omdiskuterte tur til Rinkeby helt tilbake til 2017. Det som da ble kalt skremselspropaganda, ser annerledes ut i 2024 og valgåret 2025.
Støre fast i troen
Rentekuttet lar vente på seg, i motsetning til Trond Giske. Likevel er statsminster Jonas Gahr Støre tydelig på at vi nå er ved det økonomiske vendepunktet han med ekspertisen i hånd prediket i nyttårstalen.
– Nå mener jeg vi er ved vendepunktet fordi lønnsveksten er større enn prisveksten, sa Støre.
For alle som sjekker nettbanken etter sommerferien er det neppe et positivt vendepunkt som lyser mot dem med uthevet skrift.
Det er nærmest en umulig oppgave for en sittende regjering å vinne frem med en rasjonell argumentasjon om folks privatøkonomi. Er det noe velgerne har peiling på er det sin egen lommebok.
Løfter, prognoser og makroøkonomiske grafer vil aldri slå kontofonen dagen før lønningen kommer.
Tv-seerne og partilederne fikk bevitne at programleder Fredrik Solvang (47) skriver ut og tar vare på nettavissaker.
Alt snakket om vendepunkt og lysere tider har vært gjentatt og forhåndsvarslet så lenge at velgerne fort kan miste tålmodigheten.
– Det er ikke vrangvilje dette, understrekte Støre.
Det er det selvsagt ikke, men uansett hvem som styrer og hvem som er skyld i et problem, vil velgere alltid vende seg til den sittende regjering og kreve en løsning.
Stortingsvalget 2025 kan komme til å handle mye mer om privatøkonomi enn de siste stortingsvalgene har gjort. Det vil tjene de store brede partiene Ap og Høyre, og deres tydeligste alternativer som SV og Rødt på venstresiden og Frp på høyresiden.
Noe vendepunkt for den politiske debatten om dette, lar vente på seg.
Veie og måle, eller smøre ut?
Ap-leder Jonas Gahr Støre har den senere tiden utfordret Høyres velferdspolitikk fordi partiet vil behovsprøve barnehageprisen, mens Ap vil det for alle uansett inntekt.
Skal staten gi mer til alle, eller mest til dem som trenger det? Skal staten bruke penger på billigere tjenester eller mer kontantytelser? Dette er interessante og viktige debatter om fremtidens velferd som kler den politiske debatten.
Solberg slo tydelig og resolutt tilbake, kanskje mer enn hun har gjort tidligere i uken.
-Dette er tull og tøys, sa hun om Støres veie og måle-kritikk.
-Smøre ut penger, kalte Solberg Aps universelle løsninger.
Dette var også et øyeblikk hvor Solberg fikk vist frem en tydelig forskjell mellom statsministerkandidatene. Sylvi Listhaug velger motsatt strategi, hun forstørrer likheten mellom Ap og Høyre.
Det virker. Frp tar nå flere velgere direkte fra Høyre enn for bare få måneder siden.
Også i denne debatten var Listhaug tydelig på forskjellene, hun ser seg tjent på å angripe Høyre, om enn ikke så direkte.
Solberg tror, i likhet med Støre, at folk får bedre råd i år. Listhaug gjør det ikke. Listhaug trakk frem kutt av matmoms og makspris på strøm for å gi folk bedre råd. Solberg vil det ikke.
En annen ting det er en ny nerve i, er også forholdet mellom Høyre og Frp. Det kan kle borgerlig side.
Men til et visst punkt er det ikke lenger behagelig for Høyre.
Publisert 15.08.2024, kl. 23.16 Oppdatert 15.08.2024, kl. 23.24