Da Donald Trump første gang ble valgt til president, ante ikke Nato hvem som ville få ansvar for utenriks- og sikkerhetspolitikk i USA.
Tirsdag 12. november kl. 20:06Nato-sjef Jens Stoltenbergs rådgivere forsøkte forgjeves å få kontakt med kretsen rundt Trump etter valgseieren 8. november 2016.
På et tidspunkt vurderte staben å ringe vilkårlige nummer i Trump Tower i New York, for å få tak i noen som sto den kommende presidenten nær.
– Det er en ellevill historie, sier VG-journalist Alf Bjarne Johnsen – aktuell med boken «Jens Stoltenbergs ti år i Nato» på Aschehoug forlag.
Først ti dager etter valget fikk Stoltenbergs stab satt opp en telefonsamtale med Trump.
Annerledes var det da Trump for annen gang ble valgvinner: Allerede dagen etter kunne Natos nye generalsekretær Mark Rutte gratulere ham med seieren.
Denne gang står regjeringssjefer i kø for en samtale med den påtroppende presidenten.
For åtte år siden var Donald Trump kritisk til at mange europeiske land brukte så lite på eget forsvar og heller lot USA ta brorparten av regningen.
Tre år senere ga Stoltenberg den amerikanske presidenten æren for at Europa ved utgangen av 2020 ville bruke hundre milliarder dollar mer på forsvar.
– Stoltenberg klødde Trump på de riktige stedene – og det virket. Mange eksperter mener han reddet alliansen ved å lese Trump så godt, sier Johnsen.
I april 2016 brukte fire land i Europa mer enn to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forsvar. I dag bruker 23 av 32 Nato-land mer enn dette målet, medregnet Norge.
Johnsen sier at Stoltenberg også etter presidentvalget nylig har sagt at Trump vil fortsette å understøtte Nato, nettopp fordi andre land bidrar så mye mer enn tidligere.
– Du skriver i boken at Trump tidligere holdt republikanernes støtte til Ukraina tilbake – med dødelig effekt. Hva skjer i forhold til Ukraina?
– Det spøker for den militære støtten fra USA. Det kan bety at Ukraina kan få problemer med å stå opp mot Russland. Men Trump lover en rask fredsavtale. Vi får se hva han har i ermet.
Se Stoltenberg fortelle hvordan han tror Trump vil håndtere krigen i Ukraina:
Alf Bjarne Johnsen mener at Natos største nederlag på Stoltenbergs vakt, er at alliansen ikke klarte å hindre det russiske angrepet på Ukraina 24. februar 2022.
– Det var en feilvurdering ikke å gi Ukraina direkte hjelp fra 2014, da Russland annekterte Krim. Men det var først med krigsutbruddet at sentrale Nato-land snudde.
– Og siden har Natos støtte kommet for sent og vært for liten?
– Ukraina har ikke klart å vinne krigen. Men Stoltenberg har levert på sitt viktigste oppdrag, som er å hindre krig på Nato-landenes territorium. Hadde Nato kommet Ukraina til unnsetning ved invasjonen, kunne det utløst en tredje verdenskrig.
Stoltenbergs ti år som Nato-sjef har vært preget av terror i Midtøsten, tap i Afghanistan, krig i Ukraina, isfront mot Russland og militær opprustning i Kina.
– Han har klart å drive alliansen fremover, trass i ekstremt ulike syn medlemmene imellom og prinsippet om konsensus – at alle medlemsland må være enige om beslutninger.
– Hvilke personlige egenskaper har Stoltenberg som bidrar til dette?
– Han er en dreven diplomat og en god lytter. Tålmodig, men hard i klypa når det trengs.
Johnsen viser til at Stoltenberg har klart å bygge tillitsforhold til statsledere som Donald Trump og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, ved å snakke til dem som mennesker.
– En Nato-sjef må ha alle ombord. Hvis ikke, er ikke problemet løst. Da fattes det ingen vedtak. Du kommer ingen vei med prinsipper og kjepphester.
Alf Bjarne Johnsen har forsvars- og sikkerhetspolitikk som sitt spesialfelt i VG. Han har fulgt Jens Stoltenberg svært tett gjennom hans virke som Natos generalsekretær.
– Stoltenberg har bidratt til boken gjennom utallige intervjuer og samtaler i ti år. Han har vært maksimalt åpen og tilgjengelig, spesielt for oss som jobber i norske media, sier Johnsen.
Jens Stoltenberg kommer med sin egen beretning om årene som leder av militæralliansen i boken «På min vakt», som utgis høsten 2025 hos Gyldendal.