Norske flagg på billigsalg: – Det er veldig uheldig

Mai er en flaggmåned. Ikke mindre enn fire av årets fjorten flaggdager faller i år til mai.

Da gjelder det å ha flagget klart.

Flere butikkjeder, deriblant Extra og Rema 1000, frister derfor med et svært godt tilbud:

De selger nemlig norske flagg til bare 1 kroner stykket.

Men det reagerer Fremtiden i våre hender på.

– Det er veldig uheldig. Gjennom denne praksisen fremmer Extra en bruk-og-kast-kultur, sier leder Anja Bakken Riise.

Engangsflagg?

Én krone for et flagg. For mange kan det være en gladnyhet.

Men Bakken Riise mener det er en urealistisk pris til et så sammensatt produkt.

Hun peker på at det har gått med trær i produksjonen av flaggpinnen. Kanskje har det også gått med olje til å produsere tekstilet i flagget.

– Kostnadene som har gått med på å produsere dette kan umulig være bare én krone, sier Bakken Riise.

Hun frykter at kundene begynner å se på flagg som noe som bare kan brukes én gang eller i én sesong, før det havner i søpla.

– Jeg frykter at Extra lærer opp sine kunder til at flagg bare er et engangsprodukt, siden det uansett bare koster én krone, sier hun og legger til:

– Næringslivet har også et ansvar for å lære opp kundene i ansvarlig og bærekraftig forbruk.

Men hva synes folk som handler i Extra-butikkene om de superbillige flaggene?

Coop tror kundene setter pris på tilbudet

Knut Lutnæs, seniorrådgiver for kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop Norge svarer på vegne av butikkjeden Extra.

Han sier at årsaken til at flaggene blir solgt til 1 kroner på alle Extra-butikker i landet, er at det er sterk priskonkurranse på dette produktet i mai.

– Vi tror kundene, som eier Coop, setter pris på billige produkter som kan brukes mange ganger, uten at de av den grunn tenker at det er negativt med hensyn til bærekraft, sier seniorrådgiveren.

Derfor avviser han også at flaggene er et engangsprodukt.

– Kvaliteten er god, og disse kan fint gjenbrukes i flere år, noe vi selvsagt oppfordrer til.

– Men hvordan er forholdene for dem som har laget flaggene, når de er så billige?

– Vi har strenge krav til våre samarbeidsleverandører, både når det gjelder arbeidsforhold og kvalitet og går aldri på akkord med lovkrav når det gjelder produksjon av produkter, sier Lutnæs og viser til deres etiske retningslinjer for leverandører.

Lutnæs opplyser videre at de norske flaggene er laget av en kinesisk leverandør.

Denne leverandøren har, ifølge ham, godkjent sosial revisjon som blant annet viser at lønnen til arbeiderne ved fabrikken ligger godt over den lokale minstelønnen. Trepinnen på flagget er FSC-sertifisert – det betyr at trevirket er fra bærekraftig skogbruk.

Også Rema 1000 selger flagg billig som en del av konkurransen om kundene.

Et bruk-og-kast-land

– Vi har som mål å være billigst på dagligvare i Norge, og vi skal også ha den laveste sluttsummen på 17. mai-handelen, skriver Julie Johansen, kategori- og innkjøpsdirektør for Rema 1000.

Hun mener flagg er en viktig del av 17. mai-feiringen og kan brukes igjen og igjen,

– Noe vi selvsagt oppfordrer våre kunder til å gjøre, sier Johansen.

– Hva gjør dere for å sikre at produksjonen skjer under riktige forhold?

– Vi ønsker å bidra til en positiv utvikling for mennesker, dyr, samfunn og miljø. I tillegg til styringsdokumenter som etiske retningslinjer, policyer og rutiner, innebærer dette at vi gjennomfører risikokartlegging, aktsomhetsvurderinger og jevnlige revisjoner i tråd med åpenhetsloven, sier direktøren.

Et bruk-og-kast-land

Men Bakken Riise i Fremtiden i våre hender er fremdeles bekymret for at flaggene til slutt havner i søpla. Ifølge henne er nemlig nordmenn allerede altfor gode til å kaste.

– Norge har en veldig bruk- og kastorientert økonomi. Bare 2–3 prosent av ressursene som går inn i økonomien, resirkuleres og gjenvinnes.

Bakken Riise viser til at rapporten Circularity gap rapport. Den konkluderte med at 97 prosent av alle ressursene som går inn i å lage tingene og tjenestene i økonomien vår, før eller siden blir til søppel.

– Og det vi ser mer og mer, er at det skjer jo heller før enn siden.

Hun legger til at på verdensbasis står tekstilindustrien for mellom fire og 10 prosent av verdens klimagassutslipp. Det kan jo være noe å tenke på når man vaier med det billige norske flagget.