Norsk låtskriving vant. EBU tapte.

Norge tapte. Nordmenn vant. Og EBU har store problemer.

STOLT: Nemo er historiens første ikke-binære vinner av Eurovision. Foto: Jessica Gow / AP / NTB

søndag 12. mai kl. 03:57

50 år etter at ABBA vant Eurovision Song Contest med «Waterloo» så det ut til at Eurovision Song Contest skulle møte nettopp sitt Waterloo.

Eurovision-arrangør EBU (den europeiske kringkastingsunionen) feilvurderte fullstendig protestene mot Israels deltagelse. Lenge før første semifinale overskygget det alt ved arrangementet.

Handlingsforløpet etter at Israels deltager Eden Golan vant finaleplass er likevel mer kaotisk og historisk enn noen kunne drømme om.

En «hendelse» gjorde at Nederland ble kastet ut på selve finaledagen. Artister som skulle lede juryene trakk seg. Generalprøvene hadde uannonserte appeller. Ryktene om at flere land vurderte å trekke seg ga krisemøter på fredag og lørdag.

Flere analyserte seg fram til at Israel faktisk kunne vinne, som svenskene sier, hele tjuttaballongen. Og bekymret seg over hva konsekvensene ville være om Eurovision skulle arrangeres i Israel i 2025.

Det kunne vært slutten for Eurovision som vi kjenner det. Kvelden kunne bli historisk.

En ganske blek konkurransesjef prøvde å levere sin tjomslige frase «You’re good to go» etter at stemmene var talt opp. Martin Österdahl klarte knapt å overdøve buingen fra salen.

Resten hadde en dramaturgi som skapt for film. Eller Waterloo.

Etter 22 jurytolvere av 37 mulige, ledet Sveits. Da folkestemmene var halvveis, rykket Israel opp fra tolvte og tok ledelsen.

Jeg skulle gjerne visst hva Martin Österdahl tenkte akkurat da. Og hva han tenkte da kvelden til slutt ble historisk.

Historisk for artisten Nemo, den første ikke-binære Eurovision-vinneren. Historisk for Sveits, som sist vant i 1988 med den gang ukjente Céline Dion.

Vel så historisk for de norske låtskriverne Linda Dale og Lasse Midtsian «NYLAN» Nymann. For første gang vinner noen med norsk pass låtskriverkonkurransen Eurovision, uten at artisten synger for Norge.

Det var på alle måter en usedvanlig Eurovision-finale, også for de som er opptatt av norske pass: Marcus og Martinus, som sang for Sverige, havnet på en god niendeplass. Gåte er blitt medlem i den norske sisteplassklubben, hvis nyeste medlem var Tooji (2012). Det fortjente de ikke.

Det er fristende å hevde at Martin Österdahl og EBU heller ikke fortjente at Israel ikke vant. EBU har oppført seg utydelig, uklart og lite beslutningsdyktige hele denne uken. Organisasjonen må jobbe hardt med å gjenbygge tilliten til arrangementet sitt det neste året.

Likevel har EBU vunnet. De skal arrangere en konkurranse, ikke håndtere en utmeldingskatastrofe.

Siden neste Eurovision Song Contest arrangeres i landet som nærmest oppfant nøytralitet, kan de dessuten endelig med rette hevde at Eurovision ikke er politisk.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.