Kortversjonen
- Birgit Skarstein manglet trenerhjelp før Paralympics og måtte finansiere OIaf Tuftes deltagelse på egen hånd.
- Halvparten av finansieringen kom fra laksemilliardær Gustav Magnar Witzøe.
- Norges Roforbund sier at de ikke deler Skarsteins virkelighetsbeskrivelse. De avviser at Skarstein sto uten trenere og mener hun tok på seg økonomisk ansvar selv.
- Skarstein kritiserer manglende ressurser og støtte fra idrettsforbundet.
Før Paralympics skal 35-åringen fra Levanger ha fått beskjed fra roforbundet om at ingen trenere var tilgjengelige for henne i oppkjøringen på grunn av OL.
Olaf Tufte kom inn som nødløsning, og hun trente med det australske roforbundet på precamp i Italia.
Da hun spurte om Tufte kunne bli med til Paralympics, fikk hun beskjed om at «det ikke er mulig», ifølge Skarstein. Senere løste det seg, med forbehold om at hun finansierte det selv.
– Det var så mye penger, og så lite tid, at jeg var nødt til å bare kaste meg rundt, sier Birgit Skarstein til VG.
VG møter Skarstein på en het sommerdag like ved Seinen i Paris, dagen etter at hun tok sølv i en intens sluttspurt-thriller. Trønderen har mye på hjertet.
– Jeg satt alene i Italia med en ringeliste og måtte skaffe midlene akutt. Utfordringen med at vi var så sent ute var at Olaf allerede var fullt booket opp. I tillegg til honorar for jobben måtte han kjøpes ut fra en rekke forpliktelser og oppdrag, og det måtte dekkes inn, sier hun.
– Mellom øktene måtte jeg bare fikse, fikse, fikse. Og jeg var så flau over å måtte be om hjelp til å få med trener til Paralympics, det største vi gjør som idrettsutøvere, sier hun.
Morten Bergesen, visepresident i Norges Roforbund og leder for toppidrettsutvalget (TIU), kjenner seg ikke igjen i uttalelsene.
– Først og fremst ønsker vi at slike diskusjoner foregår internt, også siden Norges Roforbund ikke deler denne virkelighetsbeskrivelsen, sier Bergesen til VG.
Les tilsvaret lenger nede i saken.
Et sekssifret beløp måtte finansieres. Da trådte Norges rikeste mann, laksemilliardær Gustav Magnar Witzøe jr. (31) til:
– Jeg jobbet som en gal, og manglet til slutt bare halvparten. Han tok den siste delen av regningen. Og han ga det i gave. Jeg ble så rørt at jeg ble helt grøtete i halsen da jeg fikk den telefonen. Det var bare noen dager før avreise til Paris. Nå kan jeg endelig konsentrere meg om å ro, tenkte jeg da, sier Skarstein.
Gustav Magnar Witzøe var oppført med en formue på 26,5 milliarder kroner i 2022. Han arvet halvparten av lakseselskapet Salmar ASA av far Gustav Witzøe i 2006.
– Når det eneste som manglet var finansiering, ønsket jeg å bidra, sier han til VG.
Han sier bidraget står i tråd med hans egen humanitære stiftelse W Initiative, som tar utgangspunkt i «bærekraftsmål, barns helse og like muligheter». Pengene kommer fra Witzøes selskap Forward Project, ikke stiftelsen.
– Jeg er opptatt av like muligheter i idretten, og suksess for funksjonsfriske må i hvert fall ikke gå ut over parautøvere, sier han.
Om dette er en engangsstøtte til Birgit, sier Witzøe at han er åpen for et fremtidig samarbeid.
– Jeg ser ikke bort fra at vi kan samarbeide mer fremover. Birgit er en fantastisk utøver, men også en svært viktig ambassadør for de samme verdiene som vi styrer etter i stiftelsen W Initiative, der jeg er styreleder. Nemlig like muligheter for alle, og idrettens viktige betydning for livskvalitet.
Resten av støtten må Skarstein betale tilbake i form av foredrag, webinar, konferansier-oppdrag og videoinnspillinger.
– Jeg er i kreditt nå, sier hun.
– Hva får det deg til å føle?
– Det er en tosidighet. På den ene siden gjør jeg det gledelig for dem som har stilt opp. Jeg er så takknemlig for at de hjalp til i en kritisk situasjon. Og jeg stiller mer enn gjerne opp. Samtidig irriterer det meg at det er nødvendig at jeg skal gjøre det. Det er ikke mitt ansvar. Men det blir jo mitt problem når vi ikke har strukturer som fungerer, sier hun.
– De siste tre månedene har det vært ni ulike trenerressurser involvert. Det har vært et lappeteppe uten kontinuitet. Det handlet bare om å dekke de akutte hullene og hindringene som dukket opp, sier Skarstein.
Med en båt ekstra i OL ble alle trenere og støtteapparat sendt til Paris. Etter OL fikk hun beskjed om at de måtte ha ferie og avspasering, hevder Skarstein.
– Det viste seg at alle var slitne. Før OL var det uklart om noen landslagstrenere hadde overskudd til å ta Paralympics. Og hvis de klarte å sende en ressurs, var det ikke sikkert at den ressursen var påkoblet. Tvert imot var det en risiko for at ressursen var utmattet etter OL, sier Skarstein.
Hun ga beskjed om at Paralympics er så krevende at en trener på stedet måtte være klar for oppgaven. Derfor spurte roeren om hun kunne ta med seg Tufte til Paralympics og endte altså med å måtte fikse finansieringen selv.
Det føltes skamfullt, sier hun.
– Vi skulle aldri stått i denne situasjonen. Det er derfor det er så kjepphest for meg. Det skal ikke skje at vi ikke klarer å opprettholde en Paralympics-satsing fordi alle ressursene brukes opp i OL-satsingen uten at det settes inn substitutt.
– Og når det først skjer, skal det ikke være utøverens ansvar å fikse det. Det er ikke i tråd med de verdiene som er en så viktig bærebjelke i det vi forfekter.
Morten Bergesen avviser at Skarstein sto uten trenere.
– At det har vært en krevende situasjon for Birgit i år har nok flere årsaker, men mye skyldes at hennes langvarige samarbeid med sin trener ble avsluttet tidlig i sommer. Forbundet har siden jobbet frem et sportslig opplegg som vi og Olympiatoppen mener var godt og i stil med Birgit sine ambisjoner om medalje i Paris, sier Bergesen til VG og fortsetter:
– Det stemmer ikke at hun sto uten trener, eller at hun har finansiert sine egne trenere. Hun har finansiert Olaf Tufte sin deltagelse under Paralympics. Det har vært tre trenerressurser, inkludert Tufte, som var engasjert av Norges Roforbund før og under precampen i Italia som varte over fire uker.
På spørsmål om selve finansieringen av Tufte, mener roforbundet at Skarstein tok den risikoen på eget ansvar.
– Norges Roforbund har begrensede ressurser og må som alle forholde seg til de økonomiske rammene vi har, og dette hadde vi ikke penger, eller behov for, etter vår sportslige vurdering for å nå målsettingen om medalje i Paralympics. At Birgit var av et annet syn tok hun konsekvensene av og engasjerte Olaf, sier Bergesen.
– Hvordan ser dere på at Skarstein nå må jobbe for å betale tilbake pengene hun har hentet inn?
– Vi har en klar avtale om hvordan dette skal håndteres og Birgit var klar over de økonomiske forpliktelsene hun påtok seg før Olaf ble engasjert, så det anser jeg som uproblematisk.