Norge anerkjenner Palestina som stat: – Kan ikke bli fred uten

Statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide møter pressen.

• Jørn E. Kaalstad
• Eric Kjerstad Solheim
• Alf Bjarne Johnsen
• Helge Mikalsen (foto)
• og 1 tilvis færre

– Regjeringen har besluttet at Norge vil anerkjenne staten Palestina, sier Støre.

Den territoriale avgrensingen bør baseres på grensene før 1967, sier han.

– Palestina har en grunnleggende rett til en selvstendig stat. Det kan ikke bli fred i Midtøsten uten.

Den eneste løsningen til fred er en reel tostatsløsning, mener han og sier dette er en sterk oppfordring til andre land om å gjøre det samme som Norge gjør i dag.

Han sier at vekslende norske regjeringer har ment at den eneste løsningen må bygge på en totstatsløsning, og at det ligger fast.

Flere vil godkjenne

143 av FNs 193 medlemsland har anerkjent Palestina som uavhengig stat, flere EU-land har varslet at de om kort tid vil gjøre det samme. Det er ventet at Irland, Spania, Slovenia og Malta vil komme tilsvarende anerkjennelser i løpet av onsdag.

Landene vil trolig argumentere med at en to-statløsning er avgjørende for å få til varig fred mellom israelere og palestinere.

Israel har lenge vært kritisk til at Palestina skal anerkjennes som stat.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Dette er Palestina

• Palestina, eller De palestinske selvstyreområdene, består av Gaza og Vestbredden. Dette er opprettet som en egen stat, og anerkjent som sådan av 143 land samt FNs hovedforsamling.
• Palestinerne har begrenset selvstyre på disse områdene, samtidig som Israel okkuperer store deler av Vestbredden.
• Rundt 5,35 millioner innbyggere, areal på 6020 kvadratkilometer – tilsvarende Akershus fylke.
• Offisielt er det okkuperte Øst-Jerusalem hovedstad, men Ramallah fungerer i rollen.

Kilde: Store norske leksikon

– Det er en historisk endring og naturlig konsekvens av norsk støtte til en palestinsk stat. Samtidig innebærer det en kollaps i troen på en forhandlet løsning med den nåværende israelske regjeringen, sier Dag Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO til VG,

– Fryktelig lang vei

Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU sier til VG at dette er et brudd med tidligere norsk linje.

– Denne linjen har sammenfalt med linjen til de vestlige landene. De aller fleste andre land har anerkjent Palestina som stat. Norge har vært opptatt av å gjøre dette, hvis det skulle gjøres, i en kollektiv prosess. Nå har andre (Spania, Irland) annonsert det samme, og Norge blir en del av dette, sier han og fortsetter:

– En anerkjennelse av Palestina vil derimot bidra til legitimitet til Palestina – og til at momentumet til dels skifter i retning av fremtidig suverenitet i praksis (tostatsløsning). Veien dit er imidlertid fryktelig lang.

At den norske regjeringen offisielt aksepterer eksistensen av Palestina som en selvstendig nasjon. Det er et politisk signal som kan og bidra til Palestinas status i verdenssamfunnet.

De områdene som palestinere krever som del av sitt territorium, anser Israel som viktige for sin sikkerhet og historiske identitet. Det gjelder særlig Vestbredden og Øst-Jerusalem.

Dette referer til en fredsløsning som baserer seg på to selvstendige stater – Israel og Palestina. Tanken er at disse skal eksistere side om side.

Dette har lenge vært ansett som en mulig vei til fred mellom Israel og palestinerne, men har vært vanskelig å oppnå i praksis. De siste årene har stadig flere tatt til orde for at dette ikke er en realistisk løsning på konflikten.

VGs politiske kommentator Hanne Skartveit mener at palestinerne har blitt sviktet av alle, den øvrige arabiske verden og av FN. Hun mener en tostatsløsning er veien å gå for å oppnå fred i regionen.

Israels okkupasjon

• Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.
• I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.
• Som et resultat av Oslo-avtalene i 1993 og 1995 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.
• På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i et sammenhengende område som utgjør 61 prosent.
• Israel har opprettet 132 bosetninger og 146 såkalte utposter i strid med folkeretten i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.
• Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.
• I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer luftrommet og kysten.
• Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen, og FN anser fortsatt området for å være okkupert av Israel.
• FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene.
• Israel har aldri etterlevd FN-resolusjonene og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak.

Kilde: NTB

Relaterte emner

• Israel/Palestina
• Norsk politikk