Nei til oljeskatt i dollar: – Kan gjøre at kronen mister sin betydning

Finansministeren vil ikke la oljebransjen betale skatt i dollar for å styrke kronen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Javad Parsa / NTB

Alle vet at kronen er svak, men ingen kan forklare helt hvorfor kronen er så svak.

Nå skyter finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ned ideen om å ta inn skatt fra oljeselskapene i dollar i stedet for i kroner.

Det kommer frem i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp). Nilsen spurte Vedum om muligheten for å la olje- og gassbransjen betale skatt i dollar, som deretter overføres til Oljefondet.

Vedum viser til at en arbeidsgruppe har gitt tungtveiende grunner for at norske selskaper bør betale skatter og avgifter i norske kroner.

«En løsning der norske foretak kan betale skatt i andre valutaer enn den norske kronen kan gjøre at kronen mister sin betydning som valuta, ved at selskapene kun forholder seg til en annen valuta», skriver Vedum i et skriftlig svar til Stortinget.

«Dette er kjent som såkalt valutasubstitusjon, som innebærer at en fremmed valuta tar over eller får en betydelig rolle som monetær måleenhet og transaksjonsmiddel i et land», skriver Vedum.

– En interessant tanke

Nilsen i Frp viser til at en gruppe studenter ved Norges Handelshøyskole har sett på muligheten for å la olje- og gassbransjen betale skatt i dollar.

«Det er en interessant tanke, som jeg gjerne vil ha regjeringens vurdering av», skriver Nilsen.

Hvis oljeselskapene betaler skatt i dollar i stedet for kroner, så slipper Norges Bank å selge kroner i markedet for å kjøpe dollar som overføres til Oljefondet.

«Enkel økonomisk teori sier at større tilbud, betyr lavere pris, og der kommer de store kronesalgene fra Norges Bank inn som en mulig forklaringsvariabel», skriver Nilsen.

– Litt enig

Rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets tror det er lurt å fortsette med skattebetaling i kroner.

– Jeg er nok litt enig med Vedum. Det vil jo bli færre transaksjoner i kroner hvis man gjør dette. Du vil miste en del av likviditeten i markedet, sier Mouland til E24.

– Du kan få perioder når det er ekstremt mye kronekjøp, som høsten 2022 da energiprisene var høye, og du fikk mye kronesalg utover våren som ga en del volatilitet i kronen. Men det er nok en fordel at man bevarer disse transaksjonene i kronemarkedet.

– Vedum sier at kronen kan miste sin betydning som valuta hvis man lar oljebransjen betale skatt i dollar. Er du enig?

– Det ville ha bidratt negativt til kronen. Vi bør beholde de strømmene vi har i kronemarkedet i dag, og helst burde vi fått enda flere strømmer, sier han.

– Hvis vi kunne fått europeerne til å betale for gass i kroner, ville det vært kjempebra. Da ville vi ha fått enda flere strømmer av norske kroner, og da ville det ha blitt mer likviditet i markedet. Det er lite handel i kroner i det internasjonale markedet. Mye handles i dollar, og det bidrar til en sterk dollar, sier Mouland.

Rentestrategen mener at det ikke er Norges Banks kronesalg som har gjort kronen så svak.

– Nei. Det viktigste er nok at kronen er en liten valuta, vi har lite valutamarked og lite sparing i Norge. Mye av sparepengene forsvinner ut av Norge, særlig til USA som er det største markedet for forvaltning av penger.

Rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets. Foto: Adrian Nielsen

Viser til at oljebransjen kjøper kroner

Finansministeren påpeker at Norges Banks salg av kroner blir motvirket av at olje- og gasselskapene kjøper inn kroner for å betale skatt.

Oljebransjens kjøp av kroner er større enn det Norges Bank selger av kroner for å overføre til Oljefondet, påpeker Vedum.

En god del av kronene olje- og gassbransjen betaler inn blir nemlig overført til statsbudsjettet og brukt av regjeringen. Norges Bank selger bare de kronene som er til overs.

Dagens system gjør at kjøpet av kroner samlet sett er større enn salget av kroner, påpeker Vedum.

«Samlet sett fører vekslingene til et netto kjøp av norske kroner tilsvarende størrelsen på det oljekorrigerte underskuddet», skriver han.

Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet dekkes med bruk av oljepenger. I år er dette underskuddet foreløpig beregnet til litt over 400 milliarder kroner. Det kommer nye tall for årets oljepengebruk i revidert budsjett 14. mai.

Vedum understreker at kronen har vært stabil mot enkelte valutaer i det siste. Han trekker frem den svenske kronen og New Zealand-dollar.

«Det tilsier at utviklingen ikke har vært særnorsk, men skyldes at store valutaer, og særlig dollaren, har styrket seg», skriver han.

Ti prosent rente ville styrket kronen

Det har vært mye engasjement rundt den svake kronen. I kommentarfeltene skyldes det blant annet på faktorer som uforutsigbar skattlegging av næringslivet og Norges Banks kronesalg.

Fagfolk viser derimot til at valutamarkedet består av svært mange aktører og at svingningene kan ha mange årsaker.

– Finnes det noen enkel måte å styrke kronen på?

– Den enkle måten ville være å sette opp renten mye. Hadde Norges Bank hevet renten til ti prosent ville vi fått en sterk krone. Men det får jo noen andre konsekvenser som vi kanskje ikke ønsker, sier Mouland.

– Norges Bank kommuniserer jo at renten her bør være noe høyere enn i Europa og USA. Det vil hjelpe kronen. Historisk sett har vi hatt noe høyere rente hjemme enn ute, og det har bidratt til å holde kronen i sjakk. Nå har vi ikke det lenger, og det kan nok ha bidratt litt til denne ekstra svekkelsen av kronen i det siste.

Noe annet som kunne hjelpe er hvis Norge tiltrakk seg mer utenlandske investeringer, tror rentestrategen.

– Men da må Norge bli flinke som kapitalforvaltere og gjøre en del strukturelle grep for å gjøre det attraktivt å investere her, sier han.

– Hadde vi hatt en super-kapitalintensiv sektor i norske kroner, ville mye ha forandret seg for kronen, sier Mouland.