Skogsidyllen sørøst for Oslo er egentlig vernet mot bråk og forstyrrelser.
Men nylig fikk et helikopter drive med bråkete lavtflyging over nyetablerte Østmarka nasjonalpark.
Store bøtter med gråhvitt kalk-pulver ble tømt ut i elleve av skogsvannene.
– Hvis vi ikke hadde kalket, så er det flere arter som ville slite, sier Terje Wivestad hos Statsforvalteren.
Han sier det ville blitt færre vannlevende insekter og at fisken ville fått problemer.
– Og arter som er på den norske rødlista over trua sårbare arter, som kreps og elvemusling, vil ha trøbbel med å overleve, forklarer seniorrådgiveren.
Gamle miljøsynder
Skogsvannene både her og mange andre steder i Norge sliter fortsatt med ettervirkningene av forurensing fra forrige århundre.
Svovelholdig forurensning, som ble kalt sur nedbør, kom drivende med skyer fra Storbritannia og Øst-Europa.
Sur nedbør var på 1970- og 80-tallet regnet som den største miljøtrusselen Norge sto overfor.
CLARO CORTES IV / NRK
Hva er sur nedbør?
Sur nedbør inneholder svoveldioksid og nitrogen, som skyldes hovedsakelig forbrenning av fossile brensler.
De første rapportene om at surt vann drepte fisk kom allerede i 1920-årene.
Fortsatt får seks prosent av Norges landområde mer svovel og nitrogen enn naturen tåler.
Elena Elisseeva
Hva har blitt gjort?
I Norge har forsuringen vært særlig alvorlig på Sørlandet og deler av Østlandet og Vestlandet.
I 1990 ble det anslått at mer enn 9000 fiskebestander var tapt og over 5000 bestander redusert på grunn av forsuring.
Gjennom internasjonale avtaler er utslippene til luft blitt kraftig redusert i Europa. For svovel er reduksjonen på over 90 prosent siden 1990.
Kilde: Miljødirektoratet/SNL
Paul Owesen
Store protester mot sur nedbør i Norge
Skadene som norsk natur fikk på grunn av sur nedbør fra blant annet Storbritannia skapte raseri i Norge på 80-tallet.
Den daværende britiske statsministeren Margaret Thatcher ble møtt med store protester under et Norgesbesøk i 1986.
Politiet brukte skjold, tåregass, hunder og hester for å få kontroll på demonstrantene.
Minst 13.000 kvadratkilometer norske innsjøer, tilsvarende et areal nesten på størrelse med Buskerud fylke, fikk store skader på grunn av den sure nedbøren.
Fisken forsvant fra mange norske vann og det ble satt i gang omfattende tiltak med kalking for å få ned surhetsnivået og få fisken tilbake.
Siden den tid har utslippene gått kraftig ned.
Men store summer brukes årlig for å reparere skader som den sure nedbøren har forårsaket.
Nasjonalt brukes det over 75 millioner kroner i år på kalking.
De verst rammede områdene ligger på Sørlandet og Sørvestlandet.
Flyr i skytteltrafikk
– Det blir nok en 50 turer, sier Jan Ivar Skjedsvold.
Han er teamleder i helikopterselskapet Pegasus, som flyr ut kalkmelet i tønner og slipper det over tjern og innsjøer.
En tønne kan inneholde inntil ett tonn.
Mens det er Bærum-baserte Franzefoss Minerals som har ansvaret for kalkingen i nasjonalparken.
Selv om det var satt opp oppslag som advarte om kalkingen, kom nok den støyende aktiviteten overraskende på turfolket ved inngangen til nasjonalparken.
Lars Maanum som skulle sykle gjennom Østmarka til Vangen i Enebakk, ble stående og betrakte hvordan helikopteret hentet nye tønne med kalk på parkeringsplassen ved Sandbakken.
Han synes det er bra at skadene fra menneskelig forurensning blir forsøkt fikset.
– Det er vi som har stelt dette i stand. Da må vi også tillate at det repareres og ordnes sånn at organismene, fisker, fugler og andre dyr som lever her inne får det som de skal ha det, sier han.
Håper på snarlig friskmelding
Håpet er at naturen på sikt skal klare seg uten disse kjempebøttene med kalk. For Østmarkas del er det fortsatt en del år fram dit, mener Wivestad hos Statsforvalteren.
– Vi følger med med overvåking av vannkvalitet, og også prøvefiske.
Så vi vurderer det sånn fra år til år, men vi regner vel med at vi må holde på de nærmeste fem årene, sier han.
Publisert 19.08.2024, kl. 22.26