Nå kan forskere lenke direkte til data om atmosfæren i vitenskapelige artikler

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.

Det finnes spesifikke regler for hvordan forskere siterer andre forskere. Målet er å vise klart og tydelig hva forskningen er bygget på. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

– Kunnskapsgrunnlaget blir sikrere når vi kan dokumentere om forskere har brukt samme sett med data i hver sine studier eller om datasettet er nyere eller eldre, sier forsker.

En av verdens største databaser for data om målinger av atmosfærens sammensetning heter EBAS. Den driftes av NILU. 

Tidligere har det ikke vært så enkelt å finne ut nøyaktig hvilke datasett som er brukt i ulike vitenskapelige artikler. 

Men nå kan forskere – og andre – lenke til eller sitere ulike data om atmosfæren fra EBAS.  

– Når forskningsdata er sporbare, blir også vitenskapen basert på dem sporbar og mulig å etterprøve. Det er hovedpoenget med å gjøre datasettene lettere å referere til, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre. 

Hun jobber i NILUs atmosfære- og klimaavdeling.

Siterbare datasett er stadig viktigere

Det Lund Myhre snakker om, kalles som regel sitering. Det betyr at du viser til andres forskning eller resultater når du skriver om din egen forskning. 

Det finnes spesifikke regler for hvordan slik sitering skal gjøres. Målet er å vise klart og tydelig hva forskningen er bygget på.

Inntil nylig har det ikke vært så enkelt å sitere datasett selv om de ofte brukes i forskning på blant annet klimagasser. Det er altså i ferd med å endre seg.

– Noe av det viktigste er at data blir etterprøvbare og enklere å inkludere ved sitering i artikler. Det vil si at det er tydelig hvilke data som danner grunnlag for artikler og store rapporter – som for eksempel rapportene til FNs klimapanel (IPCC), sier Lund Myhre.  

Hun forklarer at kunnskapsgrunnlaget blir sikrere når vi kan dokumentere om forskere har brukt samme sett med data i hver sine studier eller om datasettet er nyere eller eldre. 

Data bør være tilgjengelige, forståelige og brukbare

FAIR-prinsippene er generelle og overordnede prinsipper for datahåndtering. De har fått en viktig plass i policyer og retningslinjer for åpne data. 

Å gjøre data såkalt FAIR er noe forskere ved NILU har jobbet med i lang tid. Det har vært som del av flere prosjekter knyttet til EBAS-databasen. 

Å kunne referere til datasett fra databaser som EBAS er viktig når man vil ha FAIR. Det står for «Findable, Accessible, Interoperable og Re-usable» data. På norsk kan vi si gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende og gjenbrukbare data. 

I praksis betyr dette å håndtere og beskrive forskningsdata slik at de er tilgjengelige, forståelige og brukbare for alle, både nå og i fremtiden. 

Disse prinsippene skal sikre at alle data beskrives og lagres på en måte som gjør dette mulig.

Tre av hovedpersonene bak EBAS FAIR er (fra venstre) Jan Øyvind Låte, Markus Fiebig og Cathrine Lund Myhre. (Foto: Ingunn Trones / NILU)

Systemutvikler Jan Øyvind Låte jobber også i atmosfære- og klimaavdelingen. Han er en av flere som har styrket EBAS-teamet på NILU de siste årene for å jobbe med nettopp sitering av datasett.

Systematisk arbeid med FAIR-data i EBAS startet i 2019. Sammen med Paul Eckhardt begynte Låte på arbeidet med å sette opp en automatisk arbeidsflyt i 2022. 

To år senere er arbeidsflyten på plass.

Forskere kan sitere datasett fra databasen EBAS

– Arbeidet teamet har utført, har gjort at vi har kommet et godt stykke på vei til å implementere FAIR i EBAS, sier Låte.

Noenlunde enkelt sagt fører den automatiske arbeidsflyten til at hver gang noen gjør endringer i et datasett i EBAS, lages det automatisk en landingsside med informasjon om datasettet. Siden beskriver hvilket stoff som er målt, hvor målingene er foretatt, i hvilket tidsrom og av hvem, med mer. 

Det er altså enkelt å se om det er gjort endringer og om det er kommet til nyere versjoner av datasettet.

I tillegg lages en tilhørende NetCDF-fil for datasettet. NetCDF er et standardisert filformat. Det blir brukt i forskning og vitenskap for å lagre, organisere og utveksle datasett. Det benyttes også for alle datasettene i EBAS.

Etter at landingssiden og NetCDF-filen er på plass, blir det lastet opp metadata til DataCite. Den lager igjen en såkalt DOI-lenke under https://doi.org. Et eksempel på en DOI-lenke er https://doi.nilu.no/doi/FNN8-T9NJ. 

DOI står for «Digital Object Identifier» og er det samme systemet som brukes for vitenskapelige artikler. DOI-lenker finner du blant annet ved de aller fleste referanser i bunnen av artikler på forskning.no.

– Forskere som bruker datasettene våre, kan med andre ord sitere dem, akkurat som de gjør med artikler. I skrivende stund inneholder EBAS over 300.000 landingssider som kan siteres med DOI-lenker, sier Låte.

Sitering er en anerkjennelse

Seniorforsker Markus Fiebig har ledet utviklingen. Han er veldig glad for å ha fått på plass den nye funksjonaliteten.

– Forskerne som produserer disse måledataene og lange tidsseriene, legger mye arbeid i å opprettholde god nok målekvalitet til at vi kan oppdage endringer i atmosfæren på et tidlig tidspunkt. At andre forskere nå kan sitere datasettene deres, gir opphavsforskerne anerkjennelsen de fortjener, sier han.

Han forklarer at for å gjøre data FAIR kreves det en del tjenester som skal gjøre dataene enkle å bruke. 

– Identifiserbare og siterbare data er en nøkkelfunksjon i denne sammenhengen, forklarer Fiebig.