Mowi økte antibiotikabruken til oppdrettslaks i 2023

Mens oppdrettsgiganten holdt laksen antibiotikafri i Norge, var selskapets praksis en annen i utlandet. I Irland ble mengden mer enn firedoblet.

NORGES STØRSTE oppdretter bruker ikke antibiotika i norsk laks. I utlandet har Mowi som mål å redusere antibiotikabruken fra 2015-nivået, som selskapet i år tangerer. Bildet er en illustrasjon. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Totalt sett økte antibiotikabruken i Mowis lakseproduksjon i 2023 med 8 prosent fra året før, ifølge årsrapporten. Det siste tiåret er det kun i 2021 og 2015 at nivået har vært like høyt eller høyere.

Chile har lenge vært landet der oppdretteren bruker i særklasse mest antibiotika, men etter en økning på mer enn firegangeren i fjor, nærmer Irland seg det samme nivået.

Også i Skottland og Canada bruker Mowi antibiotika, men i Norge og på Færøyene har selskapet ikke brukt antibiotika de siste fem årene.

På spørsmål om hvorfor de bruker antibiotika i andre land, svarer Mowis kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland på e-post:

– Vi unngår selvsagt å bruke antibiotika så langt det lar seg gjøre, men sykdomsbildet varierer fra land til land. Totalt sett er bruken av antibiotika svært lav hos Mowi og innen oppdrett av laks generelt.

Mowis ambisjon er å redusere antibiotikabruken i forhold til 2015-nivået.

ANNERLEDES I UTLANDET: Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi forklarer den ulike antibiotikapraksisen med at sykdomsbildet er annerledes. Foto: Mowi

Utfordringer med sykdom

Mowi oppgir antibiotikabruken i gram per tonn biomasse (fisk) produsert. I fjor steg bruken totalt for hele konsernet til 82 gram fra 76 gram året før.

Med utgangspunkt i at Mowi økte produksjonen til 474.664 tonn laks i 2023, indikerer det en total mengde på 38.900 kilo rent antibiotika-virkestoff.

Bakteriesykdommen SRS (Salmonid Rickettsial Septicemia) oppgis å være en utfordring for hele industrien. Mowi nevner også at utfordringene knyttet til denne sykdommen økte spesielt i Irland i fjor.

De siste årene har det vært større oppmerksomhet rundt farene for antibiotikaresistens i takt med økt bruk av antibiotika generelt i samfunnet. Antibiotikaresistente bakterier kan spres mellom dyr, mennesker og miljø. I Norge er bruken av slike legemidler i oppdrettslaks nesten totalt faset ut.

Mowi skriver også i sin rapport at medisinbruk kan ha negative konsekvenser på miljøet hvis det brukes for ofte.

Samtidig understreker Mowi at antibiotika kun brukes i tilfeller der fiskehelse og velferd trues av bakterieinfeksjoner, og ikke som forebyggende eller vekstfremmende midler.

Mowi presiserer også at de følger «WHOs retningslinjer for bruk av medisinsk viktige antibiotika i matproduserende dyr» for å redusere risikoen for å utvikle antibiotikaresistente bakterier.

Antibiotika som er listet som kritisk viktige for medisiner til mennesker bruker Mowi kun unntaksvis etter vurdering og i tilsyn av veterinær, og hvis det er det eneste mulige behandlingsalternativet. Ved slakting skal det ikke være noen rester igjen i fiskekjøttet, skriver selskapet.

Stabil lakselusmedisin

I tillegg til antibiotika, bruker oppdrettsgiganten medisin mot lakselus. Etter en økning på 56 prosent året før, ligger denne medisinbruken om lag uendret i 2023.

Lakselus er den største utfordringen i norsk oppdrett. Den er dyr for produsentene å håndtere, og for høye nivåer kan resultere i pålegg om vekstkutt.

Hoveddelen av medisinen som brukes mot lusa er såkalt badebehandling. Hjetland har tidligere forklart at det varierer om all slik behandling skjer lukket, eller om det skylles rett ut i sjøen i henhold til godkjente retningslinjer.

De siste årene har oppdrettsbransjen brukt mer mekanisk lakserensing uten medisiner, der lusa blir børstet eller spylt vekk. Men dette er også en utfordring med tanke på fiskevelferd og dødelighet. Fjoråret var det dødeligste noensinne for oppdrettslaksen.