Mobilbeviset: – Dette er data vi gjerne skulle hatt

Foto: Ane Hem / NTB

Politioverbetjent Peter Mehnert sier de mangler viktig data fra mobilene.

• 

• Hanna Espevik

Vi rapporterer fra Sør-Rogaland Tingrett i Sandnes. tirsdag 14. mai kl. 10:04

I dag er mobildataene til Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen tema i retten.

Det såkalte mobilbeviset har vært sentralt i både rettssakene og i frifinnelsen av Kristiansen. På dagen drapene skjedde sendte han to tekstmeldinger, en klokken 18.57 og 19.37. Klokken 19.24 mottok han en melding.

Basestasjonen som telefonen kommuniserte med på drapskvelden dekket den gang ikke området i Baneheia der jentene ble drept. Dette har altså vært brukt som dokumentasjon på hvor Viggo Kristiansen sin telefon var på tidspunktet for drapene.

Det er politioverbetjent Peter Mehnert som starter å vitne.

Mehnert sier at politiet ikke har hatt tilgang til noen rådataRådata er en betegnelse vi bruker på datamateriale slik det foreligger i sin opprinnelige form. Dvs. før vi har begynt å sortere, gruppere og analysere de innsamlede dataene. fra 2000, i de nye undersøkelsene fra 2021.

De har heller ikke hatt teledata fra et av Viggo Kristiansens numre, nemlig et NetCom-nummer. De mangler også teledata fra Andersens telefon, bortsett fra tre dager rundt tidspunktet da ugjerningene fant sted.

– Dette er data vi gjerne skulle ha hatt tilgang til, sier han.

Hvilken basestasjon telefonene var i kontakt med rundt ugjerningene, og om dette var i nærheten av Baneheia er viktig. Bildet er fra befaringen i Baneheia tidligere i rettssaken Foto: Helge Mikalsen / VG

Flere telefoner

Analysen av teledata fra 19 mai.2000 for både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen er sentralt. Det er også viktig hvordan telefonene har blitt brukt i tiden før og etter ugjerningene fant sted.

Mehnert har laget en presentasjon, der han redegjør for hvordan Oslo-politiet har jobbet med mobilbeviset siden gjenopptagelsen i 2021. Viggo Kristiansen hadde ett Telenor-telefonnummer, ett NetCom-telefonnummer og en tilgang til en Telenor fasttelefon.

– Nokiatelefonen ble sendt til Kripos, og det ble gjort grundige undersøkelser. Konklusjonen var at det var umulig å få lest av noe av telefonens minne. Det var ikke noe SIM-kort i den telefonen, så det kunne ikke undersøkes.

Dette er en av de tre telefonenmodellene politiet nå har prøvd å innhente enda mer informasjon fra.

Mehnert forteller at Oslo-politiet også har gjort undersøkelser av teledata knyttet til tiltalte Jan Helge Andersen. Det er et NetCom-mobilnummer og et Telenor fasttelefonnummer som knyttes til Andersen, og en beslaglagt telefon fra Jan Helge Andersen.

Mehnert opplyser at politiet innhentet teledata knyttet til Andersen for flere måneder både før og etter drapene skjedde, men politiet har ikke klart å finne dette.

De har kun funnet data fra perioden 18.–20. mai 2000.

De har også lett etter bevarte teledata for vitnene som var i Baneheia i maidagene i 2000 for å undersøke hvilke basestasjoner deres samtaler og tekstmeldinger gikk mellom.