Mer makt til Konkurransetilsynet: – Ville holdt meg unna

Konkurransetilsynet risikerer å få enda sterkere kritikk dersom regjeringen gir dem større muskler, tror Frode Steen ved NHH.

SKEPTISK: Å gi Konkurransetilsynet større muskler er så inngripende at NHH-professor Frode Steen maner til forsiktighet. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

– Hvis jeg selv var konkurransedirektør, ville jeg holdt meg unna, sier NHH-professoren til E24.

Regjeringen jobber med et forslag om å gi Konkurransetilsynet utvidet makt. Tiltaket bærer navnet markedsetterforskningsverktøy. Enkelt forklart skal det gi tilsynet anledning til å gripe inn i markeder hvor de ser problemer, men hvor de ikke finner lovbrudd.

Det er blitt presentert som særlig aktuelt i dagligvaremarkedet og står på regjeringens tipunktsliste med tiltak overfor bransjen.

Cecilie Myrseth (Ap), den nye næringsministeren, uttalte til E24 i forrige uke at regjeringen har ambisjon om å presentere et forslag før sommeren til hvordan verktøyet skal se ut.

Steen sier han skjønner at det er fristende med nye muligheter.

– Men dette er så inngripende at man må være ganske forsiktig.

Viktig med objektivt tilsyn

Da E24 oppsummerte høringsrunden for nesten et år siden, var innspillene preget av massive protester. Nesten bare Konkurransetilsynet var for.

Én av innvendingene var at et slikt verktøy vil flytte politisk makt til en tilsynsmyndighet.

Steen mener at nettopp Konkurransetilsynets objektivitet er det problematiske.

– Jeg sier ikke at jeg tror de vil være opportunister, men fra utsiden er det en fare for at de kan se ut til å være politisk styrt. Det er veldig viktig at Konkurransetilsynet fremstår som et objektivt tilsyn. Jo mer makt du har, jo mer eksponert for den typen kritikk er du, sier han.

Vil kreve mye

Dagens konkurranselov er en såkalt forbudslov. Den inneholder bestemmelser om ting som er forbudt fordi teori og erfaring sier at det skader konkurransen.

Nå er det altså snakk om å la tilsynet gå inn og regulere på mer fleksibelt grunnlag, sier Steen.

– Det kommer til å kreve enormt med utredning og analyse om man skal ha forståelse nok til å gå inn i et marked.

NHH-professoren understreker at Konkurransetilsynet sitter på stor kompetanse, men påpeker samtidig at samfunnsøkonomi ikke alltid kommer med to streker under svaret.

– Har du fem økonomer i et rom, får du ofte en del forskjellige meninger.

– Nesten umulig

Regjeringen foreslår at Konkurransetilsynet skal kunne regulere både adferd og struktur.

Førstnevnte kategori kan være «alt fra justeringer i virksomheten til mer omfattende praksisendring».

Strukturelle tiltak er typisk éngangstiltak som tar sikte på å gjenoppbygge konkurransestrukturen i et marked. Dette er ofte ansett som mer inngripende. I ytterste konsekvens kan et slikt tiltak være å pålegge salg eller oppdeling av et selskap.

Harald Bergh i Oslo Economics er kritisk til å gi Konkurransetilsynet slik makt.

– Erfaring har vist at det er vanskelig, nesten umulig, å regulere seg frem til bedre konkurranse.

Å kunne innføre strukturelle tiltak fører med seg risiko for utilsiktede konsekvenser, sier han.

– For eksempel i et marked med høye etableringshindringer. Der handler det om å komme seg over hindrene, vokse seg større enn konkurrentene og få profitt. Men så kan altså «gevinsten» heller bli at man må gjennom strukturelle tiltak. Det kan påvirke incentivene til å konkurrere hardt i dag. Det er en uønsket vridning som tilhengerne virker overraskende lite bekymret for.

Oslo Economics har tidligere gjort oppdrag for Norgesgruppen, men ikke relatert til markedsetterforskningsverktøyet.

Myndighetssvikt

«Vi blir ikke politiske», kvitterte konkurransedirektør Tina Søreide til E24 i fjor. Hun mener samfunnet trenger et Konkurransetilsyn med større muskler.

– Jeg tror det er en større utfordring om man ikke gjør noe i markeder med betydelige konkurranseproblemer. Dette handler om å sikre markedsmekanismer uten at man trenger å finne ulovligheter. Vi må kunne ta tak i det mest alvorlige, for hvis vi ikke gjør noe, kan det lett kritiseres som myndighetssvikt.

Hun er uenig med dem som mener det er for inngripende.

– De fleste vil aldri bli utsatt for dette. Det vil bare være aktuelt å gripe inn der det er ganske opplagt at noe bør gjøres. Og det bør avhenge av spesifikke kriterier for å skape forutsigbarhet for næringslivet.