Menneskerettsforkjemperen til NRK: – Putins regime mer og mer likt Stalins

– De ser ut som om de er på vei fra ufrihet mot friheten, sier Oleg Orlov til NRK.

Vi står i Frognerparken med Sinnataggen og resten av Vigelands livsbejaende granittmennesker rundt oss.

Orlov mottok fredsprisen i 2022. I februar kastet en russisk domstol ham i fengsel. Orlov var i fengsel i to år, og trodde han kom til å bli værende.

Han visste ikke at han var en brikke i et stort spill. En byttehandel som 1. august endte med at Russland og seks andre land utvekslet 26 fanger.

For Putin var hovedgevinsten etterretningsoffiseren Vadim Krasikov. Fengslet i Tyskland for å ha drept en tsjetsjensk-georgisk opprørsleder.

Orlov nektet å be Putin om benådning, men ble likevel fløyet ut til eksil i nettopp Tyskland.

Les mer:

Putin og Stalin

Orlovs «forbrytelse» var «diskreditering» av Russlands væpnede styrker. Dessuten viste aktoratet til at han hadde spredt hatefulle ytringer om staten.

Det var særlig en artikkel først publisert av franske Mediapart som provoserte.

«De ønsket seg fascisme. De fikk det», var tittelen. Orlov forklarer.

– Det russiske Vitenskapsakademiet la i 1995 fram en definisjon av «fascisme» på bestilling fra daværende president Boris Jeltsin. Blant kjennetegnene er en forestilling om egen nasjons overlegenhet, kultus rundt en fører, undertrykking av alle som tenker annerledes og bruk av krig til å løse konflikter mellom stater.

– Putins regime treffer på alle punktene. Ukrainernes eksistens som eget folk blir til og med fornektet, sier Orlov.

Han mener det russiske regimet minner mer og mer om Stalins diktatur. Stalin styrte Russland fra 1924 fram til sin død i 1953.

Millioner av mennesker ble henrettet, døde i straffekolonier eller fikk livene ødelagt av politisk forfølgelse.

– Putins regime mer og mer likt Stalins, sier Orlov.

Hjernevasking og frykt

– Putins undertrykkelse har ikke samme massekarakter. Men straffene for politiske og andre forbrytelser er knallharde og ofte svært lange, forklarer Orlov.

Han beskriver det som «det 21. århundrets fascisme». Færre blir arrestert. Men informasjon om arrestasjoner og trakassering spres lynraskt med moderne teknologi.

Denne måten å spre frykt på utnyttes av regimet.

Orlov mener Putins statsapparat og andre støttespiller forsøker å hjernevaske befolkningen med propaganda på alle plattformer 24 timer i døgnet.

Han vet hvordan det påvirker folk. I mange år har han ledet Menneskerettssenteret Memorial. Senteret har hjulpet nålevende som blir utsatt for press eller trusler som følge av politiske holdninger.

Moderorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 og har siden dokumentert omfanget av politisk undertrykkelse og det store antallet ofre i sovjetperioden.

Gjennom flere dommer fra desember 2021 har russisk rettsvesen forbudt Memorials organisasjoner å operere i landet. I 2022 ble Memorial tildelt Nobels fredspris.

Angivere overalt

– Ta et slikt møte som mellom oss to, sier Orlov der vi sitter på en benk litt i utkanten av Frognerparken.

– Vi sitter i en privat samtale. Kanskje handler den om krigen i Ukraina. Så kommer det en tredje person gående forbi og hører hva vi snakker om. Hvis han vil, kan han melde oss og hevde at vi driver med propaganda. Vi to, som bare hadde en privat samtale.

Slik forklarer han hvordan russere nå føler det.

De blir igjen oppfordret til å tyste på hverandre. Det gjelder særlig folk som ytrer seg mot krigen i Ukraina, eller «spesialoperasjonen» i offisiell språkdrakt.

Vi vet ikke omfanget av tysting. Men virkningen av oppfordringene er merkbar. Folk er engstelige for venners venner de ikke kjenner.

Lengter hjem

Oleg Orlov er 71 år, et halvt år yngre en Vladimir Putin.

Han håper inderlig at Putin ikke blir sittende til 2036, slik den nåværende grunnloven åpner for.

Han ser for seg en kaotisk maktkamp den dagen «diktatoren» forsvinner. Men da må også de demokratiske kreftene i sivilsamfunnet være forberedt. På å reformere strafferetten og domstolene. På kampen om hva slags land Russland skal være i framtida.

– Jeg håper virkelig jeg kan vende tilbake og være med. Jeg vil det virkelig. Jeg vil så gjerne jobbe med kollegene mine inne i Russland, hjemme.

I desember 2022 var Orlov med til Oslo da Memorial sammen med menneskerettighetsforkjempere i Belarus og Ukraina mottok Nobels fredspris.

Det var en ære. Men alle menneskerettighetsforkjempere vet at det er hjemme slagene står.

Les mer: