Kortversjonen
- Tobarnsmor Tina Milena Solberg (33) ble søndag 7. januar funnet drept i en ubrent bil på Blomøyna i Øygarden kommune.
- Ekssamboeren – en tidligere straffedømt mann i 30-årene – har tilstått drapet.
- Pårørende og venner mener Tina burde hatt omvendt voldsalarm.
- Omvendt voldsalarm har eksistert siden 2013, men har til nå vært lite benyttet. Fra 8. april i år har politiet anledning til å ta en slik alarm i bruk uten å gå via retten.
– Tina trengte beskyttelse mot ekssamboeren. Omvendt voldsalarm
burde vært tatt i bruk med tanke på alle anmeldelsene politiet fikk, sier mamma Monica Solberg (66) til VG.Vi møter henne på Tveit kirkegård på Askøy utenfor Bergen, der yngstedatteren ligger gravlagt.
I går fortalte hennes nærmeste om Tinas siste timer i VG.
Søndag 7. januar i år ble Tina Milena Solberg funnet kvalt, drept og påtent i en utbrent bil på en utmarkstomt på Blomøyna i Øygarden kommune.
Ekssamboeren – en tidligere straffedømt mann i 30-årene – ble pågrepet i nærheten av åstedet. I politiavhør har han erkjent straffskyld for å ha drept Tina, som han har to mindreårige barn med.
Siktede har via sin forsvarer Jørgen Riple blant annet uttalt følgende til VG:
– Jeg fikk panikk og gjorde noe fryktelig dumt. Jeg angrer ekstremt på hva jeg har gjort.
Tina hadde voldsalarm, men den var utladet og ikke i bruk, har politiadvokat Eli Valheim opplyst til VG.
En ny og stor VG-kartlegging avdekker en dyster statistikk:
- Drapstallet i Norge er mer enn doblet fra de forrige tolv månedene.
- Hittil i år er det begått 18 drap med 23 personer som ofre: 13 kvinner og ni menn.
- 55 personer er drept de siste tolv månedene: 27 kvinner og 27 menn.
- Til sammenligning ble 35 mennesker drept i Norge i hele fjor.
Regjeringen la før jul frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Nå kommer en ny plan med 100 tiltak for å kunne redde flere.
– Sovende lov
Tinas pårørende er opprørte over at ansvaret for å gå med voldsalarm blir lagt på offeret.
– Loven som gir mulighet til å benytte omvendt voldsalarm har jo nesten vært sovende. Det er den som utøver vold, som må oppleve begrensninger i livet sitt, sier pappa Kurt Ove Solberg (68).
Tina var 18 år da hun i 2008 ble kjæreste med den drapssiktede mannen.
Kurt, ekskona og deres eneste felles gjenlevende barn, Aina Solberg (47), forteller om et turbulent av-og-på forhold.
– Vi står frem fordi mangel på omvendt voldsalarm berører mange kvinner som lever i tilsvarende forhold. Tina har ingen stemme lenger. Da er det vi rundt som må være stemmen hennes, sier Aina.
Ordningen med omvendt voldsalarm har eksistert siden 2013, men har blitt lite brukt.
- Frem til 8. april i år måtte politiet gå via retten for å få godkjent bruk av omvendt voldsalarm.
- Etter en dramatisk økning i antall drap så langt i 2024, besluttet myndighetene at politiet nå selv kan ilegge omvendt voldsalarm – uten å gå via retten.
- 8. april fikk alle politidistriktene utdelt seks fotlenker hver.
Intensjonen er at omvendt voldsalarm skal kunne ilegges raskere og oftere enn før.
Fire ganger anmeldte Tina ekssamboeren til politiet.
- Både i 2010 og 2011 anmeldte hun ekssamboeren for vold. Begge sakene ble henlagt.
- I 2021 anmeldte hun ham for familievold. Saken ble løst med megling i konfliktråd.
- I 2023 anmeldte Tina ekssamboeren for tvang og trusler med kniv. Saken ble henlagt i oktober samme år.
Redselen for at siktede «ikke ville gi slipp på» Tina, plaget moren i årevis, forteller hun.
– Jeg fryktet for at han ville skade henne. Etter fjorårets hendelser var jeg redd for livet hennes, sier Monica Solberg.
Venninnene fryktet drap
Også tobarnsmorens nærmeste venninner mener det er ufattelig at hun ikke fikk omvendt voldsalarm.
– Vi rundt henne har i flere år vært redde for at en dag mister vi Tina, sier bestevenninnen Irene (35).
Hun ønsker ikke å ha etternavnet på trykk, men VG kjenner hennes fulle identitet.
35-åringen var sammen med Tina siste kvelden hun var i live.
Irene lar seg intervjue sammen med Henriette Korsvold (33), som også sto nær Tina.
Venninnene er glade for lovendringen, men opprørte over at det måtte en dramatisk drapsøkning til for å skape endring.
– Det er helt sprøtt at omvendt voldsalarm har vært innført, men ikke blitt tatt i bruk mer, mener Henriette Korsvold.
VG har sett meldinger som viser på at hun på et tidspunkt ringte politiet og oppfordret Tina til å oppsøke krisesenter.
Politiet: – Vanskelig å føre gode nok bevis
Påtaleleder Gunnar Fløystad i Vest politidistrikt svarer på kritikken i en e-post til VG:
– Jeg har forståelse for at de pårørende mener at noe mer skulle vært gjort. Det er lett å forstå. Dette er en forferdelig vond sak, skriver Fløystad.
Påtalelederen understreker at han har begrenset mulighet for å kommentere Øygarden-drapet fordi etterforskningen fremdeles pågår.
– Vi skulle ofte ønske at vi kunne gjort mer. Saker som dette er imidlertid ofte svært krevende. Dersom fornærmede trekker anmeldelsen, er det generelt vanskelig å føre gode nok bevis for å ta ut tiltale.
– Kunne Øygarden-drapet vært unngått?
– For politiet er det utfordrende å sette inn beskyttelsestiltak når fornærmede ikke ønsker at det brukes besøksforbud
og ikke vil ha voldsalarm, men heller velger å opprettholde kontakten med den som mistenkes for å utøve vold og trusler, svarer Fløystad.– Da begrenses politiet muligheter for å hjelpe.
Siktede må samtykke
Regelendringen 8. april fører til nye problemstillinger.
Politiet slipper bare å gå via retten i startfasen av en sak hvis de bruker omvendt voldsalarm:
– Politiet må fremme saken for retten innen fem dager med mindre siktede samtykker, sier Fløystad.
Videre sier påtalelederen at han «ikke kan utelukke» at Vest politidistrikt burde ha benyttet omvendt voldsalarm oftere.
– Men vi har hatt flere saker der vi ikke har fått medhold av retten fordi det har vært ansett som et uforholdsmessig inngrep, sier Fløystad.
– Dette i svært alvorlige saker der det er idømt flere års fengselsstraff.
Politiet vil nå evaluere om noe annet kunne blitt gjort i Tinas tilfelle, opplyser påtalelederen.
– Det er positivt at ordningen med omvendt voldsalarm utvides. Samtidig er det viktig å understreke at de nye reglene ikke løser alt.