MDG-sjefens klimaoppgjør: – Skal slurpe opp den siste dråpen olje

5 months ago 36

Kortversjonen

MDG mener at Ap og Høyre ikke vil gjøre nok for å stoppe oljeindustrien og at det gjør at Norge ikke kan nå klimamålene.
MDG foreslår å avvikle oljeproduksjonen innen 2040, men mindretallet ønsker å stoppe allerede i 2035.
Helgens landsmøte vil diskutere formuesskatt, arveskatt og eiendomsskatt.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) skal i helgen landsmøtes. Formuesskatt kan bli det heftigste temaet, men det er denne forbaskede oljen som det grønne partiet vil til livs.

– Oljeselskapene har en klar strategi som gjør at Norge ikke vil nå klimamålene sine: De skal slurpe opp den siste dråpen olje i alle felt på norsk sokkel. Det skal vi kjempe kraftig imot, men problemet er at de har støtte fra de to store partiene, Høyre og Ap.

Østkantens Frognerpark

Kraftsalven kommer fra MDG-leder Arild Hermstad. Vi møter han og nestleder Lan Marie Berg på et av de fremste MDG-utstillingsvinduene i Oslo – nei, det er ikke en sykkelsti – men Klosterenga Park – en grønn steinkunstfylt lunge mellom Vålerenga og Grønland.

– Dette er østkantens Frognerpark, hvor all utbygging var klimatilpasset, sier Berg om perlen øst for Oslo sentrum, hvor Hovinbekken renner gjennom anlegget.

Hun varslet torsdag at hun ikke tar gjenvalg etter stortingsvalget neste år og at hun bare fortsetter som nestleder ett år til, hvis landsmøtet i helgen vil at hun tar ett år til.

– Jeg har lyst til å prøve noe annet enn politikk, sier hun.

– Det er ikke umulig

De sitter på en steintrapp i solen.

Vi legger klimatriste tall på varm stein:

Norge har bare klart 4,6 prosent klimautslippskutt fra 1990 til nå og skal etter planen oppnå hele 55 prosent kutt til 2030.

– Er det ikke ekstremt lite realistisk både å nå 2030-målet og 80 prosent kutt innen 2035, slik landsmøtet trolig vil vedta?

– Det er urealistisk hvis vi fortsetter slik vi har holdt på. Vi mener det ikke er umulig. Det viktigste er at oljeindustrien må begrenses. Og det skal faktisk ikke så dramatiske grep til, sier Hermstad.

Et hovedforslag på landsmøtet om oljeproduksjon er at full avvikling skal skje i 2040. Mindretallet vil ha oljestopp i 2035.

– Dere er ikke på «stenge kranene»-nivå: Det fremstår som et relativt realistisk MDG?

– Vi har aldri ment at vi skal stenge kranene over natta. Men stadig flere har kommet til at det er lurt å ha en plan for å fase ut oljen, fordi det gjør det mer forutsigbart for alle, sier Hermstad.

– Men dere mener at vi skal slutte å lete etter olje- og gass akkurat nå?

– Ja, det mener vi. Det er det samme som det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 mener, sier Berg.

– Vi skal ha slutt på leting og på nye feltutvidelser, sier Hermstad.

– Hva er legitim olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel frem til 2040?

– Det er å høste fra de feltene vi har.

– Så de skal ikke nedlegges før i 2040?

– Samlet vil norsk oljenæring være 80 prosent mindre innen 2040, som følge av felt som tømmes fremover.

– Svikter

Han legger til:

– Med mindre letingen fortsetter og det gjøres nye funn. Det er her Ap og Høyre svikter. De prioriterer olje fremfor klimaet.

Han sier at MDGs oppskrift går ut på at man i tillegg skal fase ut de minste og skitneste feltene for å avslutte oljealderen i 2040.

– Dette viser at det ikke er så vanskelig eller kostbart å lage en plan for utfasing. Vår plan vil være nødvendig for at Norge skal nå klimamålene, sier Hermstad.

– 55 prosent innen 2030 synes mer som en drøm?

– Klimastiftelsen Zero har regnet på at det går an å kutte utslippene med 53 prosent innen 2030, sier Berg.

Mange av forslagene er MDG enige i.

– EU kuttet 15 prosent i fjor, de ligger an til å nå målet sitt om 62 prosent kutt innen 2030. De viser at det faktisk går an, sier Hermstad.

Selv om oljeeventyret har bidratt til at oljefondet for tiden er fylt med smått utrolige 17.550 milliarder kroner, mener de at folk etter hvert vil skjønne at vi må stanse for å redde klimaet.

Har en plan

MDG-toppene har lagt en strategi hvor de skal bygge opp motstand mot videre olje- og gassutvinning, ved å vise at Støre og oljeselskapene lemper klimaansvaret over på folk flest.

– Tar du bort kraften som regjeringen holder av til elektrifisering av oljeinstallasjonene på norsk sokkel, så har vi ikke lenger kraftunderskudd, sier Berg.

Elektrifisering betyr at sterkt forurensende kraftverk på plattformene skal byttes ut med strøm fra land.

– Oljenæringen bør pålegges elektrifisering uten kraft fra land. Kraft fra land skal ikke gå til å smøre oljeindustrien enda mer. Strømmen for folk blir mye dyrere hvis stadig flere plattformer skal få kraft fra land, slik både den borgerlige og nå den rødgrønne regjeringen går inn for.

– Elektrifisering er et av de viktigste virkemidlene for å få ned klimautslippene i Norge?

– Nei, da. Oljeselskapene må, hvis de vil fortsette produksjonen, skaffe fornybar kraft, via vindturbiner til havs eller på andre måter, uten å hente kraft fra land.

Hva er MDG og hvem er deres ledere?

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er et politisk parti i Norge som fokuserer på miljøvennlige løsninger og bærekraftig utvikling. Lederen av partiet er Arild Hermstad, og nestleder er Lan Marie Berg.

Hvorfor er det vanskelig for Norge å nå sine klimamål ifølge MDG?

MDG peker på at de store politiske partiene som Arbeiderpartiet (Ap) og Høyre støtter fortsatt oljeutvinning, noe som gjør det vanskelig for Norge å redusere sine klimautslipp i tråd med internasjonale forpliktelser. De mener at disse partiene prioriterer oljeindustrien fremfor klimahensyn.

Hva er elektrifisering av oljeplattformer, og hvorfor er MDG imot det?

Elektrifisering av oljeplattformer innebærer å erstatte kraftgenerering fra forurensende fossile brensler med elektrisitet levert fra land. MDG er imot dette fordi det krever store mengder elektrisitet de mener bør brukes på land.

Hva er formuesskatt og hvorfor er det debatt om dette i MDG?

Formuesskatten er en skatt som beregnes ut fra en persons nettoformue. I MDG er det debatt om hvorvidt denne skatten bør reduseres, beholdes eller endres. Noen medlemmer mener at den er en god omfordelingsskatt og bør bevares, mens andre mener at den bør justeres for å også kunne påvirke utenlandske aktører som ikke betaler formuesskatt i Norge.

Hva er en strømbonus, og hvordan skiller den seg fra dagens strømstøtte?

Strømbonus er et forslag fra MDG hvor klimaavgifter staten tar inn, skal redistribueres til folk flest, i motsetning til dagens ordning hvor de som bruker mest strøm får mest støtte. MDG mener at en strømbonus vil være mer rettferdig og bidra til større insentiver for strømsparing blant befolkningen.

De sier at Melkøya er det verste eksempelet.

– Det som er galt med Melkøya er det som er galt med norsk klimapolitikk. De har et gasskraftanlegg som Finnmark må ta regningen for å rense fordi anlegget må hente store mengder kraft fra land, som betyr massiv utbygging av vindkraft på land.

– 26 selskaper har søkt om å få bygge fornybar kraft i Finnmark: Det fremstår som om det vil kunne gi mye ren energi?

– De vil møte massiv motstand. De skal ha med seg kommunene, grunneiere og reindriften. Får du ikke med alle tre, faller prosjektet. Jeg tror mange av de 26 vil oppleve det, sier Berg.

Kamp om formueskatt

Den heftigste kampen på helgens landsmøte blir trolig om formuesskatt.

Et flertall i landsstyret vil redusere den kraftig.

Lan Marie Berg tilhører det mindretallet som vil beholde dagens skatt.

I dokumentet det skal voteres over anslås inntektene fra formuesskatten til 34 milliarder kroner i 2024.

– Et flertall i landsstyret ønsker å redusere den, jeg ønsker å bevare den, fordi du ikke finner en bedre omfordelingsskatt. Å kutte den vil gi nullskattytere. og den gir en stabil og stor inntekt det er vanskelig å erstatte, sier Berg.

Flertallet argumenterer blant annet med at å vri skatten bort fra formue, vil den nye skatten også vil treffe utenlandske aktører, som i dag slipper norsk formuesskatt.

Arveskatt

MDG vil innføre arveskatt, som anslagsvis skal gi to milliarder i inntekter.

– Hvor høy skal den bli for folk flest?

– De som bare arver litt vil ikke bli rammet. Nivået har vi ikke satt, men vi er for arveskatt fordi det kanskje er den mest effektive måten å omfordele fra rike til fattige på. Vi vil ha et høyt bunnfradrag som skjermer de som har minst.

– Eiendomsskatt skal dere også innføre?

– Det kommer litt an på hva landsmøtet vedtar om formuesskatt. Vedtar vi å redusere den, er det aktuelt med skatt på bolig, med bunnfradrag, for å kompensere kommunene, sier Hermstad.

De gir seg ikke med det.

Strømstøtten skal fjernes og erstattes av en strømbonus.

– Vi mener strømbonus er den beste formen for strømstøtte, hvor støtten gis som flat sum til alle innbyggerne i landet. I dag har vi en ordning hvor de som bruker mest strøm får mest i strømstøtte. Det bidrar ikke til strømsparing og bidrar til at de som sliter med å betale strømregningen, får svi sammenlignet med de rike, som regjeringen kaster penger etter, sier Berg.

– Garanterer dere at det ikke vil gi lavere støtte til folk flest?

– Ja, dagen strømstøtteordning er ikke omfordelende. Med strømbonus vil vanlig folk få like mye eller mer støtte enn i dag.