Hva er Kristiansand kommune sin kommentar til at Markus Hagen Calado skal saksøke kommunen for manglende forsvarlighet og rettsanvendelsesfeil?
– Kommunen har stor forståelse for at den enkelte ønsker å prøve rettighetene sine. Kommunen behandler alle søknader med utgangspunkt i rettighetene til nødvendig helse – og omsorgshjelp etter Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven. Disse lovene gjelder likt for alle, og omfang og type bistand som skal gis er uavhengig av BPA.
Kommunens vedtak er alltid forankret i disse lovene og at hjelpen skal være forsvarlig.
Markus har i forbindelse med endringen anmodet Statsforvalter om utsatt iverksettelse, i påvente av at klagesaken er ferdig behandling hos Statsforvalter. Statsforvalter har avvist anmodningen.
Markus har hatt en romslig tilgang til helsehjelp i forbindelse med at han går på folkehøyskole, men behovet hans endret seg også i forbindelse med folkehøyskolen. I en risiko- og sårbarhetsanalyse kom det frem at to ansatte må være til stede når kommunen har ansvar for ham. Årsaken er at de skal kunne håndtere situasjonen dersom noe uforutsett skjer for eksempel med respiratoren. Da står det om sekunder. Tidligere har det vært vurdert at det er nok med én.
For å gi det samme tilbudet utenfor boligen som før, må vi som følge av ROS-analysen derfor i mange tilfeller øke bemanningen. Det har vi ikke rom for.
Kommunens begrensede ressurser medfører færre turer ut for Markus. Kommunen er likevel trygg på at Markus også etter endringen har en forsvarlig dekning av sitt behov.
Kommunen forholder seg til Statsforvalter sin uttalelse om at så lenge tilbudet som gis er forsvarlig, så faller dette innenfor virksomhetens styringsrett.
Familien og advokaten mener kommunen ikke kan tvinge 21-åringen til å bo på Storebølgen slik kommunen nå gjør. Hva er deres kommentar til dette?
– Alle har rett til å velge hvor en vil bo. Denne retten er ikke innskrenket av kommunen. Det er likevel ingen ubetinget rett til å motta helse- og omsorgstilbudet der man selv vil. Hvordan, og hvor retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester skal ytes, er det kommunen som må avgjøre.
Med utgangspunkt i behovet for nødvendig og forsvarlig hjelp, og ressursbruk, er det i denne døgnbemannede kommunale leiligheten i et bokollektiv for unge med funksjonsnedsettelser kommunen kan tilby dette.
CRPD (Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter journ.anm.) er ratifisert av Norge, hvilket blant annet betyr at den ikke er norsk lov i seg selv. Konvensjonen per i dag ansees innarbeidet i norsk lovgivning, og at det er i den norske lovgivningen man finner de individuelle rettighetene til enkelttjenester. Helse- og omsorgstjenesteloven er ikke til for å sikre innbyggere likestillingsrettigheter, men skal sikre alle innbyggerne et nødvendig minimum av helse- og omsorgshjelp i hverdagen. Det er dermed også slik at kommunen i hverdagens praksis er forpliktet til å ta hensyn til bærekraftig forvaltning av den økonomi som skal sørge for at alles rettigheter kan innfris.
Å gi noen innbyggere tilbud ut over disse rettighetene vil bety at man ikke ivaretar hverken likebehandlingsprinsippet eller økonomisk bærekraft for våre felles ressurser.
I hvilken grad tenker kommunen at det er greit at en gutt på 21 år ikke kan gå ut etter klokka 21 på kveldstid og må avtale to uker i forveien dersom han skal være ute på kveldstid (hjem klokka 21)? Er det innenfor forsvarlighetskravet?
– Det er krevende, men veldig viktig, å finne et så rett nivå som mulig ved hvert enkelt vedtak. Det er godt kjent at ressursene som fordeles til svært mange gode formål i kommunen er begrenset, og vi vet samtidig at ressurssituasjonen ikke blir lettere fremover.
Kommunen har forståelse for at det er krevende for en 21 åring å tilpasse seg etter når og hvor hjelpen han er avhengig av skal gis. Å sammenligne seg med alle andre 21-åringer er naturlig nok. Men funksjonshemningen og helsehjelpsbehovet fører naturlig nok også til avhengighet av andre og av det offentliges bistand.
Rettighetene etter helse- og omsorgstjenesteloven er ikke ment for å eliminere alle forskjeller i livsutfoldelse, men skal sikre et minimum av bistand slik en kan oppnå en viss standard i livet.
Hjelpen som skal gis må planlegges. Det kreves ikke noen søknad. Krav til planlegging av tjenestene og arbeidstid betyr redusert fleksibilitet og redusert mulighet til «å dra ut på sparket».
Forsvarlighetskravet skal ivareta den enkeltes nødvendige behov for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte. Denne vurderingen kan ikke standardiseres, men skal være en rimelig bistand sett ut fra den enkeltes alder, vaner og livssituasjon.
Kommunen må likevel forholde seg til at helse- og omsorgstjenesteloven gjelder for nettopp nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens forpliktelser ut fra denne loven innebærer også rett til å få nødvendig bistand til aktivitet og sosialisering utenfor boligen for de som ellers er helt ute av stand til dette på egen hånd.
Omfanget av denne bistanden må minimum svare til et forsvarlig nivå, men det er ikke en lovhjemlet rett til en høyere standard enn det som er nødvendig for at dette skal være forsvarlig.
Mor Mai-Lis Hagen har måttet sette livet helt på vent etter at avtalen ble endret over natta i oktober. Hun og stefaren kjører nå Markus rundt og er med han slik at han kan være sosial (for eksempel på folkehøyskolen hvor han er elev) etter klokka 21. Hva er kommunens kommentar til dette?
– Vi forstår at dette er vanskelig. Men kommunen yter nødvendige helse- og omsorgstjenester også i denne saken. Foreldre og andre kan fritt bistå slik at personer kan oppnå større frihet med sine funksjonsnedsettelser enn det som følger av Helse- og omsorgstjenesteloven. Frivillig hjelp er en stor støtte for mange, og frivillighet spiller en stadig større rolle i velferdssamfunnet.
Markus har bodd i den bemannede boligen siden han flyttet hjemmefra sommeren 2020. Han ble da ifølge han og moren lovet å få alle sine behov dekket. Dette innebar blant annet å få dra ut av boligen med følge 24/7, uavhengig av hva som skjer hos de andre brukerne på boligen. – Å bli fratatt dette over natten føles ikke riktig og begrenser min hverdag enda mer enn noen gang. Vi føler oss lurt av kommunen, sier Markus.»
Vi kan ikke gi noen brukere av helse- og omsorgstjenester løfte om mer hjelp enn det de har krav på etter lov. Våre muligheter til å gi tjenester ut over det som er lovpålagt, blir som nevnt tidligere stadig mindre i takt med at vårt økonomiske handlingsrom blir mindre.
Kommunen behandler alle søknader med utgangspunkt i rettighetene til nødvendig helse – og omsorgshjelp etter Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven.
Kommunens vedtak og tilbud om helse- og omsorgshjelp er alltid forankret i disse lovene og at hjelpen skal være forsvarlig.
English (US)