Lovende funn i Barentshavet: Bakterie som «avvæpner» andre bakterier

Stadig flere utvikler motstand mot antibiotika, noe som skaper store utfordringer i behandling av infeksjoner og sykdommer.

Antibiotikaresistens har blitt en av de største truslene mot folkehelsen de siste tiårene. Dette er ventet å være den viktigste dødsårsaken innen 2050.

Nå kan forskere fra UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Helsinki ha gjort et viktig funn i kampen mot antibiotikaresistente bakterier.

Etter å ha analysert prøver fra havbunnen og fra dyrelivet i havet, har de funnet bakterier som kan brukes i kampen mot uønskede E.coli-bakterier.

Bakterien de har funnet er en såkalt aktinobakterie. Det er en bakterie som er vanlig å brukes for å lage antibiotika og andre legemidler.

Men de fleste slike bakterier har til nå vært oppdaget på land. Bakterien de nå har funnet i havet viser noen lovende egenskaper.

• Les også: Ny forskning kan stoppe fryktet sykehus-bakterie.

Økende problem

De siste årene har det også vært en stor økning i Norge av personer som blir smittet med bakterier som antibiotika ikke funker på.

– Det er et generelt problem at ny antibiotika som utvikles etter hvert trigger frem en resistens, sier forsker ved UiT, Yannik Karl-Heinz Schneider.

Men med en ny og egenutviklet metode fra Universitetet i Helsinki, har forskerne funnet ut at bakterien de har funnet i havet kan «avvæpne» andre bakterier.

Det har sine fordeler.

– Å hemme skadelig bakteriers evne til å fremkalle sykdom er som å avvæpne en soldat. En forbindelse som kan gjøre det, har dessuten mindre sannsynlighet for å utløse antibiotikaresistens, sier Schneider.

Han forklarer at hvis antibiotikumet prøver å drepe de uønskede bakteriene, utsetter de dem for press. Når det skjer, har bakteriene en tendens til å utvikle en motstand mot antibiotikumet.

– Men når man heller bare kan stoppe mekanismene i bakteriene som gjør dem sykdomsfremkallende, så utsettes de for mindre press, sier Schneider.

Dag Berild er professor og tidligere overlege ved Infeksjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han har forsket på antibiotika og antibiotikaresistens i over 30 år.

Han sier det er viktig forskning UiT og Universitetet i Helsinki nå gjør.

– Vi holder på å gå tom for antibiotika, det er over 30 år siden det siste ordentlige antibiotikum kom på markedet. I den mellomliggende perioden har det være en jevn økning av antibiotikaresistens. Det er derfor særdeles viktig grunnforskning man gjør i Tromsø og Helsinki, sier Berild.

Gode og dårlige nyheter

Men det er fortsatt et godt stykke arbeid som gjenstår, før bakteriene som er funnet i Barentshavet kan selges som antibiotika på et apotek nær deg.

– Nå er det viktig å finne ut mer om stoffene først, og få en hel struktur avklart. Nå prøver vi å finne et best mulig vekstmedium til bakterier, isolere mer av stoffene og avklare strukturen, sier Schneider.

Men aktinobakteriene de fant i Barentshavet har de bare et begrenset utvalg av. Det er både gode og dårlige nyheter.

– Det er et slags toegget sverd. Det er ganske lite av disse stoffene i det vi har funnet. Derfor må vi isolere mer, sier Schneider.

– Men det er også en veldig god ting, fordi det betyr at det stoffet er ganske aktivt og ganske sterkt i sin virkning.

Nå skal han og de andre forskere prøve å få produsert ut mer fra bakteriene.

– Vi prøver med forskjellige vekstmidler, temperaturer og saltkonsentrasjoner, sier Schneider.

Bakterien forskere nå har analysert ble funnet på et tokt i Barentshavet i 2020 med forskningsskipet FF Kronprins Haakon, mellom Svalbard og Bjørnøya.

Forskerne har også gjort flere funn i havet etter det, som de skal se nærmere på fremover.

– Og så tenker jeg det er viktig å fortsette lete etter ny antibiotika. Det kan være som vi gjør i havet, men også med syntetisk kjemi eller andre strategier i legemiddelutvikling, sier Schneider.