La kvinner få være kvinner!

En del av den feministiske revolusjonen handlet om friheten til å velge. Men når noen velger å bli hjemme, er det ikke like akseptert.

TRENDER: Modellen Nara Smith har 6,6 millioner følgere, og kritiseres for å glamourisere husmor-livet. Foto: Foto: Skjermdump, TikTok

lørdag 25. mai kl. 08:26

SVARER VG-KOMMENTATOR: «Jeg tolker trenden som at kvinner er lei av å jobbe seg halvt i hjel på et arbeidsmarked skapt av og for menn, samtidig som de forventes å prestere hjemme, og å være gode, tilstedeværende mødre», mener Niousha Ghorbani. Foto: Privat

NIOUSHA GHORBANI, jusstudent og feminist

19. mai skrev VG-kommentator Shazia Majid en kommentar om hvorfor romantiseringen av den såkalte «tradwife»-trenden er skadelig for unge kvinner.

Men ser hun ikke hva dette fenomenet er et symptom på?

Hun starter teksten med at det «det moderne livet er et rotterace».

Er det da så vanskelig å forstå at noen velger å melde seg ut av det?

På 70-tallet blomstret nyfeminismen i Norge.

Flere kvinner tok seg utdanning og begynte å fokusere på en karriere utenfor husets fire vegger.

Et eller annet sted på veien utviklet kvinnens nyvunne frihet til å velge utdanning av karriere seg til å bli en plikt til å prioritere de samme godene over den «tradisjonelle» kvinnerollen.

Husmødre blir sett på som undertrykte og «underdanige».

Til tross for synkende fødselsrate i landet, er det mange som fortsatt ønsker seg barn.

Men man vil jo selvsagt også være til stede for å se barnet vokse, fremfor å gro fast til kontorstolen.

«Tradwife»-trenden handler ikke om å behandle mannen som en konge og å gå tilbake til å finne seg i den behandlingen kvinner over hele verden har blitt utsatt for gjennom tidene.

Trenden handler ikke om menn i det hele tatt!

Jeg tolker trenden som at kvinner er lei av å jobbe seg halvt i hjel på et arbeidsmarked skapt av og for menn, samtidig som det forventes at man skal prestere hjemme, og være gode, tilstedeværende mødre.

Hva er «tradwifes»?

• «Tradwifes» står for «tradisjonelle koner» og refererer til kvinner som velger å leve etter tradisjonelle kjønnsroller, ofte som husmødre, med fokus på å ta vare på hjemmet og familien.
• Dette innebærer en livsstil hvor mannen er familiens forsørger, mens kvinnen tar seg av husarbeid, matlaging og barneoppdragelse.
• Mange tradwives oppgir at de finner glede og mening i en slik livsstil, og noen ser på det som et opprør mot moderne feministiske idéer om likestilling i arbeidslivet og samfunnet.
• Fenomenet har fått kritikk for å idealisere en kjønnsrollefordeling som noen mener er utdatert og begrensende, og det har skapt diskusjoner om kvinners rett til å velge om de vil ha en tradisjonell eller moderne livsstil.

Selv i Norge, med en foreldrepermisjonsordning uten sidestykke, får ikke mødre nok tid til å være hjemme med barna sine i barnas første leveår.

En mor kan ta ut 7 måneder permisjon med 100 prosent lønn, eller 9 måneder med 80 prosent lønn.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes til de er to år gamle.

Amming er helt avgjørende for å gi barnet riktig næring, og for å sørge for at det dannes tette bånd mellom mor og barn.

En plastikktåteflaske vil aldri kunne erstatte en mors funksjon for barnas dyrebare første leveår.

Det er ikke bare i småbarnsperioden man mister dyrebar tid. Det er naturlig å ønske å prestere innenfor karriereveien man har valgt.

Det skulle bare mangle, når man har ofret så mange år på skolebenken og tatt en utdanning. Man må ofre mye tid om man vil opp og fram.

Vi snakker stadig om at vi trenger flere kvinner i topplederstillinger. Man blir ikke toppleder av å begrense seg til en åtte-timers arbeidsdag.

Hverdagen blir da bestående av stressende morgener, avlevering av ungen i barnehagen, og skynde seg fra kontoret i 4-draget for å hente, for å så dra hjem og jobbe mer på hjemmekontor.

Barneoppdragelsen og familietid på kveldene blir da erstattet med iPad og fjernsyn.

GAMLEDAGER: «Det burde ikke være vanskelig å forstå at mange kvinner heller velger å tilbringe tid med barn man aldri kan få tilbake, enn på en jobb der man kan lettere erstattes», skriver Niousha Ghorbani. Dette er et illustrasjonsbilde tatt av NTB i 1955. Foto: NTB / NTB

Dessverre ser det ikke ut til å være nok timer i døgnet til å prestere hundre prosent både på arbeid og i hjemmet.

Spesielt ikke uten hjelp fra besteforeldre om barnepass, et privilegium ikke alle har.

Uansett hvordan man snur og vender på det, er menn og kvinner biologisk ulike.

Det betyr ikke at kvinner skal undertrykkes, men at det må tilrettelegges for oss på en annen måte enn for menn.

Poenget mitt er ikke at kvinner hører til i hjemmet, eller at kvinner ikke blir lykkelige og tilfredse når de fokuserer på karriere.

Vi trenger flinke kvinner og menn i samfunnet, men lykken er subjektiv, og det finnes mange ulike veier til den.

Arbeidslivet er delvis tilrettelagt for at man kan være mor og karrierekvinne, men situasjonen er langt ifra ideelt.

Derfor burde det ikke være vanskelig å forstå at mange kvinner heller velger å tilbringe tid med barn man aldri kan få tilbake, enn på en jobb der man kan lettere erstattes.

Dette er også feminisme.

Hør mer om denne debatten i podkasten Giæver og gjengen: