Kumlokk-Kris: – Vi har solgt jævlig mange!

– Vi har solgt jævlig mange! Vi har bikka 140 kumlokk!

Kristopher Schau, snerrevokalist i The Dogs, er synlig stolt.

For noen år siden fikk bandet den geniale (?) ideen om å selge tunge, svære jernlokk som merch.

Produksjonen er det ærverdige Ulefos Jernværk som er ansvarlig for. Det er et jernstøperi, grunnlagt i 1657, og en av Europas eldste industribedrifter.

Første gang Schau og hans hundespann var innom bedriften for å overvære kumlokk-støpeseansen, sammenlignet han det med «å være inne på en fødestue med 40 fødende kvinner».

Nu vel. Etter at forretningsideen ble satt i live, har de altså klart å pushe på sine fans et stort antall kumlokk – hvis bruk, som kjent, egentlig er for å dekke til og beskytte avløpsnettet.

Men ikke i hendene på rockebikkjene.

– Vi har jo det vi tror er landets tyngste merch. Vi selger kumlokk med vår egen logo på. 50 kilo jern til dem som har 5000 kroner å avse, humrer Schau.

Da The Dogs spilte på Eiker Rock i begynnelsen av mai – bandets første konsertopptreden i år – valgte de å droppe merchandise som T-skjorter, buttons og hva enn som er litt mer vanlig å selge til konsertgjengerne.

– Vi har ikke engang tatt med skiver. Kumlokk, det er det eneste vi har tatt med oss! Fire kumlokk, sier Schau og flirer.

Bikkjekumlokk over det ganske land

I forbindelse med utgivelsen av albumet «Before Brutality» i 2019, satte The Dogs i gang med «trykkingen» av kumlokk-raritetene.

20 i tallet. Totalvekt: ett tonn.

Siden har det som man skjønner blitt mange flere.

Enhver norsk by med respekt for seg selv, har et The Dogs-kumlokk nedlagt i en eller annen gate eller veistubb. Sånn omtrent.

Bandet har iallfall donert kumlokk til flere byer, gjerne med et haleheng av halvhøytidelig seremoni, ordførertale og hvor både musikkorps og pressekorps er hjertelig til stede.

Horten var sågar den første byen som stolt kunne kalle seg en «The Dogs-by» da kumlokket ble avduket og plassert i Storgata i 2019.

Et kumlokk har dessuten blitt solgt og donert bort til P3-aksjonen.

Kumlokket, litt som poteten

Men så var det fansen, da. Hvem kjøper kumlokk?! – og hva i huleste brukes de til?

– Jeg vettafan hva de gjør med dem, svarer Schau og fortsetter:

– Noen har jo hus, med kum på tomta. Så har noen laget hagebord med det, et veldig tungt et. Onkelen min fikk et kumlokk i 70-årsgave. Han har støpt det ned i hellene foran husene, men ellers ...

Den to meter høye herremannen aner ikke.

Han bare vet at den tunge og litt tungvinte merchandisen selger, tja ... kanskje ikke som varmt hvetebrød, men iallfall overraskende bra – til å være kumlokk, altså.

– Faktisk var vi den største private oppkjøperen av kumlokk etter Tromsø kommune, sier Schau oppglødd.

Nesten like store som Tromsø, nesten

Geir Jansen, teknisk kunderådgiver i gategods hos Ulefoss jernværk, bekrefter tallene.

– Ja, de har vel bestilt rundt 140 til sammen, sier han og humrer litt.

– Men nå er jo ikke Tromsø kommune en privat oppkjøper. Kan man da si at The Dogs er den største private oppkjøperen av kumlokk i landet?

– Vi selger jo kumlokk til betongprodusenter som lager disse for kommuner og fylker. Oslo kommune er jo den desidert største kjøperen. De kan finne på å bestille 500, 600 kumlokk i året. Tromsø kommune bestilte vel rundt 150 i fjor.

– Så sammenligningen til Schau blir litt unyansert. The Dogs startet vel opp kumlokksirkuset i 2019. Men de har klart å selge 140. Det er jo bra.

– Ja, hehe. De er den største private oppkjøperen i landet. Og den eneste, ler Jansen.

Ikke nok med fire kumlokk, nei ...

Kristopher Schau synes det er «ironisk på mange måter» at både bandmedlemmene og musikken kommer til å dø lenge før kumlokkene.

– Når vi er long gone og sistemann er glemt, så er det jo tre, fire kumlokk igjen der ute. Det er jo arven, da!

Etter konserten ringer vi bassist i bandet, Tommy Reite og spør hvor mange kumlokk som ble revet vekk.

– Det var ikke nok med fire kumlokk, nei ... det var en kjekkas som skulle ha flere. Det var vel noen øl med i bildet, humrer han og legger til: Vi solgte alle fire, og måtte bestille to ekstra.

Så tikker det inn en SMS fra Schau: