Krever Palestina-grep i Oljefondet: – Viktig at Norge gjør mer

I tillegg til å anerkjenne Palestina må Norge kaste ut selskaper som bidrar til krig og okkupasjon fra Oljefondet, mener SV. Det avviser Høyre og Frp.

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Foto: Javad Parsa / NTB

Den siste tiden har aktivister og noen av de politiske partiene krevd at Oljefondet og regjeringen skal gjøre mer for å få slutt på konflikten mellom Israel og Hamas.

Onsdag valgte Norge å anerkjenne Palestina som egen stat, men SV mener dette ikke er nok.

– I går kom det en anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat. Det er positivt. Men det er også viktig at Norge gjør mer. Det er ikke tilstrekkelig, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24.

Hun vil også ha det norske Oljefondet ut av selskaper som de mener bidrar til krig og okkupasjon. Stortinget behandler for tiden den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet, som skal avgis 30. mai.

– Vi forhandler om den nå. Jeg kan ikke si hva vi forhandler om, men SV legger inn klare formuleringer om å utelukke selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon og en folkerettsstridig krigføring i palestinske områder, sier Kaski.

Hun har tidligere krevd at Oljefondet skal ut av all våpenproduksjon. Fondet eier aksjer i flere store våpenprodusenter.

Viser til folkeviljen

– Hvorfor er det ikke nok at Norge nå har anerkjent Palestina?

– En anerkjennelse får ikke slutt på krigen. Det er en brutal pågående krig med grove menneskerettighetsbrudd, og Norge har investert i selskaper som bidrar til dette. Jeg mener det ikke er i tråd med folkeviljen, sier Kaski.

Det har vært stort engasjement etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober og Israels påfølgende krigføring i Gaza. Blant annet har det vært demonstrasjoner i forbindelse med Israels deltagelse i melodikonkurransen Eurovision.

– Dette handler også om å se det enorme engasjementet i den norske befolkningen nå. Det er sterke reaksjoner på at våre felles penger er investert i selskaper som driver med folkerettsstridig aktivitet. Det er viktig å ta dette på alvor, sier Kaski.

Ved nyttår eide Oljefondet aksjer for 15,3 milliarder kroner i Israel, fordelt på 76 selskaper. De største postene var i farmasiselskapet Teva Pharmaceutical, mineralprodusenten ICL Group, AI- og kundebehandlingsselskapet Nice samt Bank Hapoalim.

– Rammeverket er godt nok

Mahmoud Faramand (H) sitter i finanskomiteen sammen med Kaski.

– Det at SV vil investeringene i Israel til livs har ingenting med denne krigen å gjøre. Det er en politikk de har hatt lenge. Dette er Etikkrådets ansvar, sier Faramand til E24.

– Det er stort engasjement rundt dette, men Oljefondets regelverk krever ganske langvarig behandling. Er rammeverket godt nok?

– Ja, jeg mener rammeverket er godt nok. Vi ønsker stabilitet og bred oppslutning. Det folkelige opinionen har et sterkt engasjement, men vi ser også på stemmene i Eurovision at det er ulike syn der ute, sier han.

Israel kom på femteplass av de 25 som deltok i årets Eurovision-finale i svenske Malmø.

– Hvis vi skal bruke fondet til populistiske grep, så frykter jeg at det kan svekke fondets troverdighet og gå ut over målet om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, sier Faramand.

– Det vil ikke Frp

Også Hans Andreas Limi (Frp) er medlem av Stortingets finanskomité.

– SV sammen med en rekke organisasjoner vil politisere Statens pensjonsfond utland (Oljefondet, journ.anm.) og styre investeringene utover dagens rammeverk og mål om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Det vil ikke Frp, skriver Limi i en melding til E24.

– Som Stortinget har vedtatt er det Etikkrådet som vurderer uttrekk av selskap, skriver han.

Kari Elisabeth Kaski sier hun skjønner bekymringene for å politisere fondet, men snur det på hodet:

– Det er også et politisk valg å fortsette å være investert i selskaper som tjener på ulovlig okkupasjon og en folkerettsstridig krig.

Disse vil SV kaste ut

– Hvilke selskaper vil SV ha ut av fondet?

– Det er de selskapene som bidrar direkte til krigføring, som våpenselskaper, og selskaper som tjener penger på den ulovlige okkupasjonen av Palestina. Her finnes det oversikter, blant annet utarbeidet av Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen, sier Kaski.

Norsk Folkehjelp er del av koalisjonen Don't Buy Into Occupation. I desember hevdet koalisjonen at 51 selskaper «er involvert i aktiviteter som reiser bekymringer om menneskerettighetsbrudd» i Palestina, og nevnte blant andre Alstom, AirBnB, Carrefour, Cisco Systems, IBM, Puma, Siemens og Volvo Group.

– Stortinget har overlatt denne typen vurderinger til Etikkrådet. Er ikke det tilstrekkelig?

– Nei, ikke fullt og helt. Stortinget kan mene noe om hva som skal stå i de etiske retningslinjene, og praktiseringen av dem. Etikkrådet har utvist for strengt skjønn, og det har vært for få forslag til utelukkelse, sier Kaski.

– Hva skal være kriteriene for å kutte ut disse selskapene, og hvem skal bekrefte at disse selskapene faktisk er involvert i krig eller okkupasjon?

– Jeg mener at ansvaret er delt mellom Etikkrådet og NBIM selv. Jeg skulle gjerne ønsket tydeligere kriterier for fondets egne risikobaserte nedsalg.

– Skal fondet vurdere selv hvilke selskaper som er involvert i denne typen aktivitet?

– Ja, det skal de. Stortinget har ikke gitt tydelig nok beskjed om at fondet ikke skal være involvert i ulovlig okkupasjon og folkerettsstridig aktivitet. Det er det jeg etterlyser at Stortinget gjør, sier Kaski.