Krever nye Melkøya-grep: – Vi gir Sametinget full støtte

SV krever nye statlige grep for å unngå konflikt rundt elektrifiseringen av Melkøya. – Virker ikke som om regjeringen har skjønt alvoret, sier Lars Haltbrekken (SV).

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Foto: Alf Simensen / NTB

Sametinget vurderer å ta staten til retten etter godkjenningen av Equinors elektrifisering av Melkøya.

Prosjektet utløser blant annet behov for en omstridt kraftledning fra Skaidi til Hammerfest, som ifølge NVE kan øke presset på reinbeitearealer. Kraftbehovet i regionen øker også. Det er meldt inn hele 26 kraftprosjekter i Finnmark.

Regjeringens budsjettpartner SV frykter en ny og betent strid rundt Melkøya, på linje med det som skjedde rundt vindkraftverkene på Fosen. Partiet ber regjeringen ta grep.

– Vi gir Sametinget full støtte i at de nå vurderer å gå til rettssak, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til E24.

– Dere er bekymret for menneskerettighetsbrudd. Hva er det ved Melkøya som kan bryte menneskerettighetene?

– Det er 420 kilovolts-linjen fra Skaidi til Hammerfest. I tillegg forutsetter dette prosjektet en enorm utbygging av vindkraft som kan komme i sterk konflikt med reindriften andre steder. Det virker ikke som om regjeringen har skjønt alvoret i dette, sier Haltbrekken.

– Har advart regjeringen

SV mener at regjeringen burde pålegge Equinor å vurdere gasskraft med fangst og lagring av CO₂ på Melkøya, i kombinasjon med flytende havvind. Det vil være én måte å få kuttet utslippene på, mener Haltbrekken.

– Dette er noe vi har advart regjeringen mot hele tiden. Vi kan ikke risikere å bryte menneskerettighetene, og her er det store muligheter for nye rettsrunder. Og da risikerer regjeringen å ikke rekke å kutte de utslippene innen 2030. Derfor burde de utrede CO₂-fangst og -lagring i stedet, sier han.

– Teknisk sett kan du løse dette med et flytende gasskraftverk med rensing ved siden av det eksisterende anlegget. Alternativet er å legge kraftlinjen i jord- eller sjøkabel, sier han.

Haltbrekken viser til at regjeringen nylig vedtok at en omstridt kraftlinje fra Bærum til Smestad i Oslo skal bygges ut som jordkabel, selv om hovedregelen er luftlinjer.

– Vi støttet vedtaket om jordkabel i Bærum. Men her kan man spørre seg om eiendomsverdiene i Bærum er viktigere enn menneskerettighetene til reindriftssamene og naturen i Finnmark, sier Haltbrekken.

NVE har tidligere sagt at det bør stilles strengere vilkår for gjennomføringen av anleggsarbeidet hvis det skal gis konsesjon, for å minimere virkningene for reindrifta. Men direktoratet har også ment at konsesjon kan gis uten at det bryter med folkeretten, ifølge et bakgrunnsnotat fra 2022.

Vurderer søksmål

Sametingsrådet fungerer som utøvende makt for Sametinget.

Onsdag varslet rådet at det vil be om utvidet fullmakt fra Sametinget til å kunne gå til rettssak mot staten.

– Jeg ville ikke bedt om en slik fullmakt hvis jeg ikke var rede til å bruke den, sa sametingspresident Silje Karine Muotka til E24 onsdag.

Bakgrunnen er regjeringens godkjenning av Equinors elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest, som ble ledsaget av et kraftløft for Finnmark.

Nye kraftutbygginger skal kompensere for Equinors økte kraftforbruk, som er på inntil 3,6 terawattimer (TWh) årlig. Sametinget vedtok i fjor å be regjeringen trekke vedtaket, fordi det kan bidra til nye arealkonflikter.

– Dette er blitt avvist av regjeringen, sa Muotka.

– Det pågår nå ingen ytterligere politiske prosesser om dette, og det finnes ingen klagemuligheter. Da må vi vurdere vårt neste steg, sa hun.

– Kjenner oss ikke igjen

– Vi kjenner oss ikke igjen i sametingspresidentens beskrivelse av Melkøya-vedtakene og kraft- og industriløftet for Finnmark, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en kommentar sendt på e-post til E24.

Han mener at Sametinget ble konsultert i den delen av Melkøya-saken som berører samiske interesser direkte.

– Når det gjelder kraft- og industriløftet for Finnmark, de politiske ambisjonene om ny kraftutbygging og konsesjonsmyndighetens prioritering av prosjekter, behandles dette i egne konsesjonsprosesser og vil bli konsultert på vanlig måte, sier Aasland.

– Energidepartementet tar til etterretning at sametingspresidenten ønsker å legge en sak frem for Sametingets plenum, legger han til.

Regjeringen har avvist Sametingets ønske om å trekke vedtaket om godkjenning av Equinors elektrifisering av Melkøya-anlegget. Her er statsminister Jonas Gahr Støre og sametingspresident Silje Karine Muotka i Sametinget i mars i fjor. Foto: Jan Langhaug / NTB

– Fikk en alvorlig lærepenge

Haltbrekken støtter ikke regjeringens syn om at hvert enkelt prosjekt må behandles for seg.

– Man vet jo at dette henger sammen. Regjeringen sier selv at elektrifiseringen avhenger at man får til kraftutbygging andre steder. Man er nødt til å se dette i sammenheng, og ikke skjule seg bak den typen argumentasjon, sier han.

– Hvorfor skal ikke regjeringen bare satse på at vedtaket står seg juridisk, og la elektrifiseringen fortsette som før?

– Det var det man gjorde på Fosen. Da var blant annet spørsmålet om forhåndstiltredelse oppe. Dette ble diskutert, men da regnet regjeringen med at dette ville stå seg. Og det gjorde det ikke, og man fikk en alvorlig lærepenge. Men den lærepengen virker det ikke som man har lært av, sier Haltbrekken.