Oljefondet overgår alle forventninger: – Både kan og vil falle i verdi

Oljefondet og oljepengebruken har blitt langt større enn politikerne ventet. Det kan være grunner til å holde igjen, advarer professor.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Oppgangen i Oljefondet fortsetter, og det gir norske regjeringer veldig mye mer penger å rutte med.

Neste år bruker regjeringen 460 milliarder oljekroner, langt mer enn for noen år siden. Men burde den holdt enda mer igjen, i tilfelle fondet en gang faller i verdi?

– Vi må ta høyde for at fondet både kan og vil falle i verdi. Det kan også falle mye. Sånn er det når man har plassert penger i aksjer, sier professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til E24.

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. Foto: Bjørge, Stein / Aftenposten

– Jeg tror det er lurt å tenke gjennom hvordan man eventuelt skulle håndtert et kraftig fall i fondsverdien, selv om belastningen ved et slikt fall trolig vil dempes ved betydelige fremtidige petroleumsinntekter, sier han.

Så langt har det bare skjedd to ganger at Oljefondet har falt i verdi fra ett år til et annet (i 2002 og 2018), og fallene har aldri vært særlig store.

I stedet har Oljefondets verdi overgått alle forventninger og passert 19.000 milliarder kroner.

Årsaken er børsoppgang, svak kronekurs og at regjeringen har kunnet spare mye penger i fondet på grunn av høye olje- og gasspriser.

Forventet avkastning over tid var tidligere fire prosent, men dette ble nedjustert til tre prosent fra 2017. Hadde dette slått til, ville fondet bare ha vært på rundt 10.000 milliarder kroner nå, ifølge Nasjonalbudsjettet for 2025.

– Forsiktig med å øke pengebruken

– Bør finanspolitikken planlegges ut fra at man er vant til at fondet bare stiger, eller skal man ha en plan B i tilfelle noe uventet skjer?

– Man bør absolutt være forsiktig med å øke pengebruken. Man bør vurdere en kontantstrømregel for å få mer stabil pengebruk, eller en større sikkerhetsmargin i den årlige oljepengebruken, sier Holden.

– Har vi klart å holde oss edruelige under oppgangen i verdi?

– Jeg tenker at vi har det. Mange mener vi ikke får så mye ut av pengene som vi burde fått, og på noen felt er det indikasjoner på det, men det er vanskelig å vurdere.

– Da må man jo stramme inn

Hvis fondsverdien for eksempel hadde falt med mer enn 20 prosent frem mot nyttår, så ville neste års oljepengebruk ha brutt med handlingsregelenhandlingsregelennorske regjeringen har siden 2001 fulgt handlingsregelen, som begrenser den årlige bruken av Oljefondet til tre prosent (fire prosent frem til 2017) over tid, med mål om å bevare verdiene i fondet til kommende generasjoner.

Ledelsen for Oljefondet har gjentatte ganger advart om scenarioer der verdien kan falle mye – i verste fall med rundt 40 prosent.

Oljefondets leder Nicolai Tangen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Når jeg sier at ting ikke vokser inn i himmelen, så er ikke det en fleipete kommentar, altså, sa fondets leder Nicolai Tangen til E24 i 2021.

Et fall på 40 prosent ville imidlertid ha redusert fondsverdien til rundt 11.400 milliarder. Det ville åpnet for årlig pengebruk på bare 342 milliarder – langt under regjeringens planlagte bruk på 460 milliarder neste år.

Hva hvis et slikt fall faktisk skjer?

– Da må man jo stramme inn. Men for å dempe belastningen bør deler av innstramningen tas over tid. Vi må erkjenne at vi da kommer til å bruke opp noe av pengene, sier Holden.

– Nå har fondet steget kraftig og mye mer enn vi hadde tenkt. Skulle det falle mye og bli der så må vi kutte, men vi bør gjøre det på en måte som demper belastningen, sier han.

Holden peker på flere metoder for å skjerme seg. For eksempel kan regjeringen legge inn en sikkerhetsmargin i oljepengebruken, eller lage en regel der man bare bruker av fondets kontantstrømkontantstrømdette handler om å knytte oljepengebruken til det Oljefondet får inn hvert år blant annet i form av utbytte, kupongrenter og leieinntekter på eiendom for å sikre mer stabil pengebruk.

– Men hvis fondet faller mye og blir der, så vil det selv med en sikkerhetsmargin kunne bli en tøff innstramming for økonomien og for offentlig sektor.

– Binder ikke så godt

Neste års oljepengebruk utgjør bare 2,5 prosent av Oljefondets verdi. Det er godt under taket i handlingsregelen på tre prosent.

– Handlingsregelen binder ikke så godt når fondsuttaket ligger såpass langt under tre prosent som det gjør nå, sier Holden.

– Finansdepartementet har argumentert for at uttaket bør være om lag 2,7 prosent i normale tider, for å veie opp for høyere fondsuttak ved kriser. Nå ligger man på 2,5 prosent siden fondsverdien har økt så kraftig, sier han.

Faren for et fall i fondsverdien er nevnt i Nasjonalbudsjettet for 2025.

«Fondsmidler plassert i utlandet finansierer en mye høyere andel av statsbudsjettet enn tidligere, noe som gjør oss sårbare overfor svingninger i finansmarkedene og kronekursen», skriver Finansdepartementet.

– Trodde det skulle bli lavere

I 2001 ble tre prosent av statens utgifter finansiert av fondet. Neste år dekker oljepengene 23 prosent av statens utgifter.

– Der bør også grensen settes, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V).

Han er overrasket over nivået på oljepengebruken i 2025.

– Jeg ble overrasket over hvor høyt de la seg. Jeg trodde det skulle bli lavere, ikke minst i lys av at oljepengebruken egentlig er enda høyere, sier Rotevatn.

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V). Foto: Eirik Brekke / Bergens Tidende

Han peker på at regjeringen ikke bare tar ut 460 milliarder fra Oljefondet, men også for første gang tar ut penger fra Folketrygdfondet, 12 milliarder.

Han åpner for å legge noen begrensninger på oljepengebruken, som har gått kraftig opp i takt med oppgangen i Oljefondet.

– Det er klart at fondsverdien kan falle dramatisk fra ett år til et annet. Det har Norges Bank også advart om lenge. Jeg vet ikke om noen tar en handlingsregel på tre prosent alvorlig lenger, sier han.

– Det å legge opp til tre prosent pengebruk ville være helt uforsvarlig. Så man må ligge langt under det, for å ha noe å gå på.