Kjønnsfordelingen i gruppearbeid kan ha mye å si for hva studentene lærer

I IT-faget ved Universitetet i Oslo (UiO) skal studenter fra ulike studieretninger samarbeide om å lage en app. Faglig utvikling er ikke det eneste læringsmålet:

– Vi vil også at studentene skal bygge nettverk og lære å jobbe i team. Mange av dem skal jobbe i team resten av karrieren, forklarer professor i informatikk, Viktoria Stray, ved UiO.

Hun forsker på arbeidsformer og samarbeid i IT-utvikling. Sammen med daværende masterstudent, Gyda Sæter, så hun på hvordan de kunne sette sammen grupper slik at studentene lærte mest mulig og trivdes med gruppearbeidet. 

Da så de at sammensetningen av kjønn i gruppen hadde noe å si for kvaliteten på gruppearbeidet.

Menn påvirkes ikke like mye av å være i mindretall

– Når det er én kvinne i et mannsdominert miljø kalles det for en token i forskningen, forklarer Gyda Sæter. 

Eksperimenter fra psykologi viser at menn ser ut til å bli mindre påvirket av å være i mindretall enn det kvinner blir. Det er trolig historiske grunner til det.

En av gruppene i undersøkelsen presenterer sin vær-app for barn. (Foto: Elina Melteig)

Sæter viser til rollene mellom leger og sykepleiere som et historisk eksempel på dette. Hvis en kvinne var lege, så vil den historiske fordelingen av kjønnsroller gjøre at hun lettere ble antatt å være sykepleier fordi det er stereotypien. Tradisjonelt har legeyrket hatt høyere status.

– En kvinnelig lege fikk lettere en negativ assosiasjon, men hvis en mann var sykepleier, ble han lettere antatt å være lege. Mennene gikk opp i rang, forklarer Sæter.

Ifølge henne er dette antatt å være en del av forklaringen på hvorfor menn ikke blir like negativt påvirket av å være i mindretall i et samarbeid.

Kvinnene tar seg av brukerinteraksjon – menn programmerer

Det er flere menn enn kvinner som studerer informatikk. Mellom studieprogrammene er kjønnsfordelingen også ulik: Flere kvinner velger temaer som handler om design eller brukerinteraksjon, mens menn velger programmering og systemarkitektur. 

Sæter mener at dette kan føre til en underbevisst antagelse om ferdigheter:

– Hvis en mann er designstudent og er den eneste mannen i en gruppe, vil man kanskje anta at han også er kjempeflink til å programmere, sånn underbevisst, sier hun.

Når gruppene skal settes sammen, er det ønskelig at alle studentene skal gjøre litt av alt. Det vil si at designstudentene skal programmere og programmeringsstudentene også skal designe. 

Det skjer ikke i praksis:

– Det var klar dominans av menn som programmerer. Til sammenlikning sa 34 prosent av alle kvinnene at de hadde designet. Det tilsvarende tallet for menn var 16 prosent. Tallene viste at de designstudentene som var menn, i større grad enn kvinnene på samme studium ville ha programmert som en del av gruppearbeidet, forklarer hun.

Ifølge henne var det også slik at kvinnene i de mannsdominerte gruppene programmerte minst. Kvinnene i kvinnedominerte grupper programmerte mest.

– Jo flere kvinner det var i gruppen, dess mer oppgav de at de hadde programmering som primærfunksjon, sier hun.

Mennene er ikke så opptatt av design 

I gruppene bestående av bare menn var det kun seks prosent som oppgav at de hadde designet.

– Gruppene som utelukkende bestod av menn, var stort sett ikke så opptatt av det, rett og slett, sier Sæter.

– Det er litt interessant for brukerne ønsket apper som var brukervennlige, fine å se på og enkle å finne fram i. I det virkelige liv kan det hende at en slik gruppesammensetning ville gjort at de ikke lykkes fordi de ikke brukte tid på design, forklarer Sæter.

Ifølge henne har studentene selv oppgitt at de mener de homogene gruppene, som typisk består av bare menn, er mer effektive. Men de oppgir også at de ikke tror slike grupper kommer fram til et like godt sluttprodukt.

Ujevn oppgavefordeling kan gi utslag på eksamen

Stray legger til at det ikke bare er manglende design som er problemet med den ujevne fordelingen av oppgaver:

– Vi ønsker at alle studentene skal lære litt av alt. Det er til forskjell fra arbeidslivet, hvor det er vanlig å ha spesifikke funksjoner i en gruppe. Fordi det er snakk om studenter, kan disse valgene gjøre at noen vil gjøre det dårligere på eksamen hvor alle skal kunne både programmere og designe på egen hånd, forklarer Stray.

Gruppearbeidskvalitet er viktig for å lykkes

Hun forteller videre at det er viktig at alle studentene lærer godt teamarbeid. Derfor er kvaliteten på teamarbeidet noe av det som har vært viktigst å måle – ikke hvorvidt sluttproduktet, en app, er god eller dårlig.

– Vi vil at alle skal være fornøyde med selve gruppearbeidet. Det er viktig for trivsel og for at de skal få et større nettverk. I tillegg er det mange som skal jobbe i team resten av karrieren sin. Da er det viktig å få et godt inntrykk av hvordan det kan fungere, sier Stray.

– For å lage gode IT-systemer må man være flink til å jobbe i team, understreker hun.

Overraskende resultat

Noe av det som overrasket forskerne, var at de gruppene med kun én kvinne trivdes bedre enn grupper med to. Ifølge teorien skulle disse forventes å trives dårligst. 

– Vi tror dette skyldes at én kvinne tilpasser seg, mens to kvinner kanskje ikke vil det. Da blir det et høyere frustrasjonsnivå, forklarer Sæter. 

En annen mulig forklaring kan være at to kvinner blir sett på som at de har hverandre og at man ikke trenger å ta hensyn til dem da.

Den statistiske trenden tilsa ellers at jo flere kvinner det var i gruppen, dess større sjanse var det for at de følte seg kvalifiserte og for at de også programmerte som en del av oppgavene.

– Når det var flere kvinner i gruppen, sank andelen som rapporterte at de følte seg undervurdert. Det reduserte tabuet rundt å diskutere kjønnsdiskriminering. Det var også generelt mindre frykt for å bli sett på som en mindreverdig bidragsyter i samarbeidet, sier Sæter.

Hun understreker at det er kvalitet på gruppearbeid som er målt i dette prosjektet.

Ved å måle andre ting får man andre svar, forklarer hun. Hun mener det trengs mer forskning for å forstå årsaker og mekanismer som kan forklare det de har funnet, men også for å se på ulike ting som kan påvirke gruppearbeidet.

– Det mest interessante med studien er at vi ser at sammensetningen av kjønn har noe å si for arbeidskvaliteten i gruppen, oppsummerer Sæter.

Studentene var fornøyde selv

– Vi brukte mye tid på å bygge laget i starten, sier Hanan Mohamad. Hun var en av studentene på en av gruppene i prosjektet. 

Studentene mener at det var en av grunnene til at prosjektarbeidet fungerte godt.

– Det var viktig at alle var trygge og at det var sosialt, forklarer Muntaha Mohamed Dheeg. Også hun deltok i en av gruppene.

De forteller at de hadde en lett rollefordeling i starten, men at alle har prøvd litt av alt. Når de ble uenige, lot de brukerne teste appen og velge løsning. Slik klarte de å holde en god tone hele veien. Resultatet ble en værvarslingsapp for barn.

Gruppen bestod av fire kvinner og to menn. Dette var også en av kjønnssammensetningene som kom best ut i Sæters undersøkelse.

Referanse:

Gyda Elisa Sæter, Viktoria Stray mfl.: The Role of Team Composition in Agile Software Development Education: A Gendered Perspective. In: Šmite, D., Guerra, E., Wang, X., Marchesi, M., Gregory, P. (eds) Agile Processes in Software Engineering and Extreme Programming, 2024.