Hvorfor fører dårlig økonomi og påfølgende stress i familien til atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Barn som lever i familier med lav inntekt, har større sannsynlighet for å utvikle atferdsvansker enn andre barn. (Foto: Colourbox)

– Når vi sammenstiller ulik forskning på barn og lavinntektsfamilier, kan vi nå forklare hvorfor noen barn i slike familier utvikler adferdsvansker og andre ikke, sier forsker.

Forskning viser at barn som lever i familier med lav inntekt, har større sannsynlighet for å utvikle atferdsvansker enn andre barn. 

Forskere har også grunn til å tro at dette kan skyldes at foreldre i slike familier har høyere nivåer av stress på grunn av økonomiske belastninger. 

Likevel er det langt fra alltid at barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi, utvikler atferdsvansker. 

Hvorfor er det slik?

– I vår studie finner vi at det kun er enkelte barn i lavinntektsfamilier som utvikler adferdsvansker, sier Gülbin Şengül-İnal. (Foto: Shane Colvin / UiO)

Egenskaper hos barnet

Det har forskere ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO) forsket på. 

Ny forskning fra Gülbin Şengül-İnal og hennes forskerkolleger viser at en egenskap ved barnet kan være en del av forklaringen. 

– I vår studie finner vi at det kun er enkelte barn i lavinntektsfamilier som utvikler adferdsvansker. Vi finner også at det er egenskaper hos barnet som kan føre til at barnet utvikler en vanskelig adferd, sier Şengül-İnal.

Denne egenskapen beskriver hun som «hvor sensitivt barnet er for påvirkninger fra omgivelsene».

Hva er kjennetegnene på barn som er sensitive for påvirkning fra omgivelsene?

Ifølge forskerteamet kan slike barn ha disse kjennetegnene:

• Barnet har lett for å gråte.
• Barnet blir lett opprørt eller trist.
• Barnet reagerer intenst når det blir opprørt.

Forskerne finner nye sammenhenger

Forskerne sammenstiller forskning som finner at noen barn i større grad enn andre reagerer på påvirkninger fra omgivelsene med forskning fra blant annet USA. Den viser en sammenheng mellom lav inntekt og høyt stressnivå i familien.

Det høye stressnivået kan handle om at det er mye konflikter mellom foreldrene, men også at foreldrene har symptomer på angst eller depresjon.

Denne forskningen peker videre på at stress i familien kan ha konsekvenser for barnas oppvekstmiljø og føre til atferdsvansker hos barnet. Adferdsvansker kan enten bli uttrykt som sinne og irritasjon eller ved at barnet trekke seg tilbake, blir engstelig eller trist.

– Vi har knyttet denne forskningen sammen og utviklet en hypotese om de barna som er sensitive for påvirkninger fra omgivelsene. Vår antakelse er at disse barna både bidrar til at foreldre opplever mer stress når familieøkonomien er dårlig og utvikler mer atferdsvansker når foreldrene blir mer stresset på grunn av den dårlige økonomien, sier Şengül-İnal.

På denne måten har forskerne besvart spørsmålet om hvorfor dårlig økonomi og påfølgende stress i familien fører til flere atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre.

De kan også se helt nye sammenhenger mellom sensitive barn, lav familieøkonomi, familiestress og utvikling av adferdsvansker hos barn.

Støtte i den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)

Forskerne finner støtte for hypotesen om sammenhengen mellom sensitive barn, lav familieøkonomi, familiestress og utvikling av adferdsvansker i data fra studien Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Den pågår ved Folkehelseinstituttet. 

MoBa er en av verdens største helseundersøkelser og har pågått i 25 år. 114.000 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre deltar. Det er samlet inn omfattende informasjon om barna og deres familier.

Forskerne har hentet ut informasjon om atferdsvansker når barnet er fem år gammelt og informasjon om stress i familien når barnet er tre år gammelt. 

Informasjon om familiens inntekt i barnets første leveår har de hentet fra inntektsregisteret hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Effekten «Double Jeopardy»

Grundige analyser av dataene ga forskerne tydelige resultater. Når mor rapporterer mer stress når familieinntekten er lav, ser forskerne at det er mer negativ adferd hos sensitive barn:

– Vi fant en effekt som vi kaller «Double Jeopardy». Dårlig økonomi i kombinasjon med sensitive barn gir økt risiko for utvikling av adferdsvansker hos disse barna, forklarer Şengül-İnal.

Hun sier videre at det er viktig at de nå kan påvise denne effekten i familier i Norge. Sammenlignet med familier i mange andre land har familier i Norge tilgang på gode offentlige ytelser og tjenester, som skole, barnehage og helsehjelp.

Professor Henrik Daae Zachrisson sier at funnene om egenskapen ved barnet – hvor sensitivt det er for påvirkninger fra omgivelsene – bidrar til å forklare hvorfor dårlig økonomi og påfølgende stress i familien kan føre til atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre.

Å forebygge utvikling av adferdsvansker

Sensitive barn trenger innsats fra flere instanser. Forskerne mener at hjelpeinstansene som skal bidra med hjelp til disse barna, bør samarbeide mer slik at den samlede hjelpen er helhetlig.

– For eksempel vil det være viktig for fagpersoner på helsestasjoner å danne seg et helhetlig bilde av barna. Slik kan de bidra med den ekstra nødvendige støtten og oppfølgingen i familier der barna ser ut til å være spesielt sensitive for det som skjer rundt dem, sier Şengül-İnal.

Referanse:

Gülbin Şengül-İnal mfl.: The double jeopardy of low family income and negative emotionality: The family stress model revisited. Dev Psychopathol, 2024. DOI: 10.1017/S0954579424000373