Forskere gjenskaper 80-tallet i nordnorsk bygd

Nyksund, Vesterålen, 68° nord: 

For hundre år siden var Nyksund det nest største fiskeværet i Vesterålen med rundt 250 fastboende. I dag bor det rundt 15 fastboende på de to øyene. Her skjedde det noe spesielt tidlig på 80-tallet.

Nyksund i Vesterålen, 2006. (Foto: Øystein Vidnes, Flickr CC BY-SA 4.0)

I 1983 strømmer ungdommer fra særlig Tyskland og Danmark til det gamle fiskeværet og begynner å restaurere stedet. I perioder kommer det så mange at det blir satt opp ukentlige bussavganger mellom Vest-Berlin og Nyksund. 

Fram til 1992 deltok tusenvis av ungdommer i Det internasjonale Nyksund-prosjektet.

– Da jeg som 16-åring møtte dette internasjonale miljøet, var de kommet mye lenger enn oss når det gjaldt miljø og bærekraft. De hadde bygget en egen vindmølle av brukte bildeler og hadde et dusjanlegg drevet av solceller. Jeg hadde aldri en gang hørt om økologisk mat, sier Ivar Kjellmo, forsker ved Westerdals institutt for film og medier ved Kristiania.

Det gjorde inntrykk på den nord-norske tenåringen. I dag driver 3D-eksperten med kunstnerisk utvikling. Kjellmo er i gang med å lage en VR-opplevelse knyttet til Nyksund. 

Livet der for 40 år siden

Gjennom den kan han og de andre kunstnerne i den internasjonale kunstnergruppen NODES gjenskape livet i den lille bygda slik det artet seg i perioden 1984-1992.

Den gang brukte Technische Universität (TU) i Vest-Berlin stedet som en slags tverrfaglig forskningsstasjon. 

I løpet av disse årene var rundt 3000 europeiske ungdommer med i prosjektet. I 1988 vant «The International Nyksund Project» EUs miljøpris i kulturarv-kategorien.

Tanken bak kunstnergruppens VR-prosjekt er at du og jeg kan ta på VR-briller og bevege oss rundt i det nedlagte fryseriet i den lille fiskebygda. Slik kan vi kanskje hente inspirasjon til vår egen kamp for kloden og fremtiden.

Rommene i de gamle bygningene er digitalisert. Forskerne håper det kan inspirere unge mennesker til å løse fremtidens utfordringer. (Foto: Elisabeth Brun)

Innovativt nybrottsarbeid

– Tyskerne som var her på 80- og 90-tallet hadde så mange storslåtte ideer. Gjennom prosjektet «Nyksund Reloaded» vil vi gjenskape ideologien deres og vise frem det de fikk til. Men også det som ikke funket – det vi kaller «brutte utopier», forklarer Kjellmo.

De unge studentene som deltok i Nyksundrosjektet bidro til nybrottsarbeid innen fagfelt som miljøteknikk, pedagogikk, arkitektur og fredsarbeid.

De utviklet blant annet nye sosialpedagogiske metoder for fredsdialog og ungdomsarbeid. De lagde tilstandsrapport for alle husene i bygda og pusset opp med blant annet miljøvennlig maling basert på melkesyrebakterier. 

Noen foreslo et casino i det nedlagte fiskeværet. Andre laget kunstinstallasjoner. Inne i det gamle fileteringsanlegget har en lokal kunstner malt et svært sjakkbrett på gulvet.

Kreativitet og mulighet for å prøve ut litt crazy ideer er som kjent viktige forutsetninger for innovasjon.

Bærekraftsideer gjennom digital inspirasjon

Elisabeth Brun leder prosjektet «Nyksund Reloaded», som nå blant annet bygger opp et digitalt arkiv gjennom film og mediekunst. 

Arkivet skal være offentlig tilgjengelig. Det kan brukes som grunnlag for kunstnerisk eksperimentering og som et verktøy for forskning.

– De digitale verktøyene vi har i dag gjør det mulig å engasjere mennesker gjennom interaktiv mediekunst. Særlig ungdommer blir fascinert og kan lære av historien om en internasjonal ungdomsby som utforsket alternative og miljøvennlige måter å leve på. De får ideer til sin egen klimakamp, sier hun.

Forskerne i prosjektet spør: Kan vi dra nytte av den ideologien og de ideene som rådet den gang? Hva kan vi lære om bærekraft og stedsutvikling fra de erfaringene tyske ingeniører, pedagoger og arkitekter gjorde i ei bygd langt i nord? Hva kan vi lære av lokalsamfunnets erfaringer knyttet til prosjektet?

Tusenvis av bilder blir til en interaktiv opplevelse

Brun og Kjellmo er forskere tilknyttet Westerdals institutt for film og medier ved Kristiania. De samarbeider tett med blant annet Katja Pratschke og Gustav Hámos, to Berlin-baserte mediekunstnere som har jobbet sammen i tretti år.

Sammen har flere av kunstnerne i NODES har tatt rundt 20.000 bilder av et gammelt fiskefryseri. De har brukt mobiltelefonene sine og en drone. Her er pipeløp og sjakter, trapper og morkne brygger, maskinrom og vareheis. Både utsiden av bygget og alle rommene innvendig er nøye avbildet og dokumentert.

Kjellmo samler bildene i 3D-modeller og lager en virtuell verden. Med VR-briller kan vi bevege oss rundt i fryseriet, omtrent slik man gjør i et dataspill.

Metoden Kjellmo bruker, kalles fotogrammetri. Bilder fra flere vinkler gir korrekt informasjon om beliggenhet, form og størrelsen på steder og objekter.

Publikum kan gå inn i denne digitale verdenen og vandre rundt.

Et virtuelt miljø for prøving og feiling

Kjellmo legger inn ulike funksjoner som bidrar til å skape en interaktiv opplevelse.

En som besøker den virtuelle verdenen kan for eksempel plukke opp en lommelykt og lyse rundt. Du kan strekke frem hånden og tenne et bål på brygga ved det gamle fiskeanlegget. 

Kjellmo og de andre kunstnerne legger på lyd og lyssetter scenene for å gjøre dem mer stemningsfulle. Og de har designet en enarmet banditt for å gjøre utopien om et casino mer komplett.

– Alle ideene var kanskje ikke like gode, men det er jo artig at noen tenkte tanken, sier 3D-utvikleren.

– Og samtidig vekker det en slags melankoli. Derfor kaller vi det nettopp «brutte utopier». Det var ikke alle ideene det ble noe av, forteller han.

Men slik er det med innovasjon – man må våge å slenge ut ideer, skape et miljø der det er rom for å tenke høyt, prøve, feile og lære underveis. 

Forskerne håper at dette åpne og tilgjengelige arkivet vil inspirere mange andre mennesker, slik at ideene utvikles videre. 

Utviklingsarbeidet til kunstnergruppa NODES ligger nettopp i det å bevare et unikt historisk materiale samtidig som det blir revitalisert og kan settes inn i dagens kontekst og brukes av nye generasjoner.

Viser brutte utopier 

Tyskerne fra Technische Universität i Berlin forlot Nyksund på 90-tallet. 

I boka «En annen verden» av Grethe Andreassen, forklarer forfatteren at prosjektets suksess kom av en mangefasettert grunntanke. Det handler om natur- og miljøvern, pedagogisk nybrottsarbeid, en praktiske oppbyggingen av et forlatt fiskevær og et utstrakt samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og Vest-Tyskland. 

Andreassen er selv fra Vesterålen og var ansatt i det Internasjonale Nyksundprosjektets administrasjon den gang.

Fortsatt blåser det en internasjonal vind over stedet. Fra å være et forlatt fiskevær som på 1970- og 80-tallet stod i fare for å forfalle og blåse på havet, ble Nyksund et eksotisk sted som turister fra hele Europa ønsket å besøke.  

I dag bor det flere kunstnere og utlendinger i den lille bygda som beskytter seg mot storhavet med bølgebrytere i vest. Bygda er et kreativt møtested for digitale nomader og preges av entrepenørvirksomhet innen økoturisme.

Kjellmo og Brun viser fram det gamle fryseriets brutte utopier («House of Broken Utopias») på Lofoten International Art Festival i september. Det gjør de gjennom arkivbilder og moderne VR-teknologi. Målet er å utforske og synliggjøre flere mulige fremtider.

For kanskje er det nettopp visjoner om mulige fremtider de neste generasjonene behøver.

Referanser:

Nyksund Reloaded. Et internasjonalt kunstnerisk forskningsinitiativ for arven etter «The International Nyksund Project» (INP).

Grethe Nytun Andreassen: En annen verden – historien om Det internasjonale Nyksundprosjektet. Orkana, 2017. Forlaget om boken.