Disse hundenes forfedre har trukket sleder for mennesker i minst 11.700 år

2 months ago 21


Den moderne sibirske huskyen er et resultat av nordamerikansk hundeavl. (Illustrasjonsfoto: Maria Moroz, Shutterstock)

Sibirsk husky er en gammel følgesvenn.

Hunder har vært sammen med mennesker i minst 15.000 år, men det kan være langt eldre. Et av de mest kjente historiske hundefunnene ble gjort for over 100 år siden i Oberkassel i Tyskland stammer fra denne tiden. 

Denne hunden stammer fra temmede ulver, og en Nature-studie fra 2022 viser at moderne hunder er nærest i slekt med gamle ulvedyr fra østlige deler av dagens Eurasia. 

Flere genetiske spor leder helt tilbake til for rundt 40.000 år siden, som du kan lese mer om på forskning.no.

Men det er tydelig at mennesker tidlig begynte å avle fram hunder for spesielle oppgaver som å trekke sleder. 

Sledehunder har vært svært viktige for urfolksgrupper som levde langt mot nord, som i dagens Canada eller i Sibir. 

I en ny studie prøver forskere å spore den genetiske historien til den kanskje mest kjente trekkhunden, nemlig den sibirske huskyen.

Hunderasen stammer fra de første tiårene av 1900-tallet, da trekkhunder fra Sibir ble importert til USA. ifølge NRK.

Sibirske huskyer under et hundeløp i 2013. (Foto: Davbid Moir, NTB)

En perfekt tilpasset kropp

Et sentralt arkeologisk funn i sledehundens historie stammer fra den avsidesliggende Zjokhovøya i det østlige Sibir. 

Her har forskere funnet over 9.000 år gamle levninger etter mennesker og hunder som blant annet er beskrevet i denne forskningsartikkelen fra 2017. 

Forskerne fant to forskjellige typer arbeidshunder her, og de skriver at hundene ligner veldig på sine moderne etterkommere. 

Den ene varianten ligner spesielt mye på sibirske huskyer når det kommer både til størrelse og vekt. 

Dette er ikke en tilfeldighet, ifølge amerikanske forskere som nå har publisert en studie i tidsskriftet GBE. Mennesker har sannsynligvis lenge jobbet med å avle fram visse egenskaper hos de forskjellige sledehundene, skriver de. 

Hovedforskeren bak den nye studien er Tracy Smith, forsker i biologi ved University of Maryland. Hun er hundefører og har spesialisert seg på sibirske huskyer. 

Ifølge forskerne er en kroppsvekt på mellom 17 og 25 kilo optimalt når hundene skal trekke slede over lange avstander.

Dette har med fysikk å gjøre, skriver forskerne. Større hunder klarer ikke å kvitte seg med varmen raskt nok, og små hunder klarer ikke å holde på varmen over lange avstander, ifølge forskerne. 

Den andre hundetypen som er funnet, ligner mer på dagens grønlandshund. Den er større og er sannsynligvis avlet fram for å være med på jakt eller bære tung last, ifølge forskerne.

Den sibirske huskyen har også en del gener fra europeiske hunder i seg, ifølge ny forskning. (Illustrasjonsfoto: Iulia_C, Shutterstock, NTB)

To varianter

Forskerne bak den nye studien har analysert genene til flere hundre moderne hunder og sledehunder av mange forskjellige raser. Det er snakk om blant annet alaskan malamute, grønlandshund og samojed.

Forskerne har prøvd å anslå hvordan genene til disse sledehundene har endret seg gjennom mange tusen år. 

I forskningsartikkelen skriver de at det allerede for 11.700 år siden fantes to typer sledehund i det østlige Europa og Asia. 

Forskerne skriver at de den ene typen sannsynligvis er avlet fram for å være en mest mulig effektiv sledehund mens den andre typen er større og sterkere. 

Forskerne har også sett på hvordan det står til med den genetiske sammensetningen hos rasehundene som brukes til blant annet utstillinger eller hundeløp. 

Da fant de ut at den sibirske huskyen også har en del gener fra europeiske hunder i seg.

Referanse:

Smith mfl: Comparative population genomics of Arctic sled dogs reveals a deep and 1 complex history.  Genome Biology and Evolution, Volume 16, Issue 9, September 2024, evae190, https://doi.org/10.1093/gbe/evae190

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Read Entire Article