– Keiserpingvinen er ganske utsatt. Det er den arten som er mest avhengig av sjøisen, som nå er i en ganske stor endring i Antarktis.
Det sier programleder i Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad.
I fjor kom en studie, der det ble kjent at tusenvis av keiserpingvinunger druknet og frøys i hjel i vannet flere steder i Antarktis.
Årsaken er smeltende is og global oppvarming.
– Dette er den første store massedøden av keiserpingvinunger på tvers av flere kolonier. Det er sannsynligvis noe vi vil se mer av i fremtiden, sa sjefforsker Peter Fretwell fra British Antarctic Survey til AFP i fjor.
Njåstad i Norsk Polarinstitutt peker på sjøisen, som de er så avhengig av, som forsvinner tidligere og tidligere.
– Om isen forsvinner før ungene er svømmedyktig faller de i havet og drukner. Det vil ha betydning for bestanden på sikt.
- 65 prosent av alle dyrearter i Antarktis står i fare for å forsvinne innen 2100, ifølge en studie. Keiserpingvinen er mest utsett.
Vil gi dem spesiell beskyttelse
Norsk Polarinstitutt er en del av den norske delegasjonen som deltar i møter knyttet til Antarktistraktaten.
Det neste møtet er i India i mai.
Der vil Norge og seks andre land komme med en anbefaling: Keiserpingvinen bør utpekes til spesielt beskyttet art.
– Ved å gjøre dette vil vi ikke kunne påvirke klimaendringene i seg selv, men vi kan påvirke den menneskelige aktiviteten gjennom å utarbeide handlingsplaner.
Det sier Camilla Brekke, direktør i Norsk Polarinstitutt.
– Det handler om å kunne regulere den menneskelige aktiviteten i Antarktis, som ofte dreier seg om aktivitet knyttet til forskning og turisme.
Men for at de skal kunne gjøre noe med dette, må de først få listet keiserpingvinen som en art som trenger spesiell beskyttelse.
Da må landene være enig om at det er nødvendig.
– Så vil vi kunne arbeide frem tiltak som gjør at de får den spesielle beskyttelsen.
- Et havisområde like stort som verdens 8. største land er borte i Antarktis. Og forskerne vet ikke hvorfor.
Kan bli enda mer sårbar
Njåstad i Norsk Polarinstitutt viser til at det som er utfordrende for keiserpingvinene er system- og klimaendringene.
– Vi kan sikre at de ikke får andre trusler oppå det, som bidrar til at de blir enda mer sårbar.
Men det er ikke bare sjøisen, der barna blir født og vokser opp, som endrer seg.
Økosystemet i havet, som er matfatet til pingvinen, er i endring, peker Njåstad på.
– Det vil igjen føre til at det blir flere endringer oppå hverandre, som gjør at keiserpingvinene har store omveltninger i livet sitt.
– Det er flere ting som de må finne ut av hvordan de skal håndtere, sier programlederen i Norsk Polarinstitutt.
Publisert 17.05.2024, kl. 17.17