Kan bli enda farligere

Kortversjonen

• Irans president Ebrahim Raisi, kjent som "Slakteren av Teheran", døde i en helikopterulykke.
• Hans død kan skape intern uro i Iran.
• Raisis styre var nådeløst mot protester, og han trakk Iran i en farligere retning.
• Dersom regimet faller, kan det gjøre verden tryggere, men veien dit kan bli farlig.
• Intern maktkamp etter Raisis død kan svekke ayatollah-regimet og påvirke Midtøsten.

Nå jubler mange iranere. Med helikopterulykken som førte til den iranske presidentens død, er de kvitt en av sine råeste og mest brutale ledere - gjennom hele den islamske republikkens historie.

Ebrahim Raisi gikk under tilnavnet «Slakteren av Teheran». Det fikk han etter sin innsats i 1988, under massakren av flere tusen opposisjonelle. Raisi var det yngste av fire medlemmer i den såkalte «Dødskommisjonen». Gjennom to måneder ble rundt hundre mennesker henrettet i Iran - hver eneste dag.

Nådeløs

Etter at Raisi ble valgt til president i 2021, har han trukket Iran i en enda farligere retning. Både for verden, og for landets egne innbyggere.

Gjennom de siste årene har det vært massive demonstrasjoner og protester mot ayatollah-regimet. Og mot sharia-reglene, som styrer alt i Iran. Modige kvinner har kastet sjalet. De har blitt banket opp, kastet i fengsel, og i enkelte tilfeller blitt drept. Deres forbrytelse har vært å vise håret.

Raisi har vært nådeløs i møte med protestene. Mange hundre iranere har blitt drept, enda flere skadet. Flere titalls er henrettet. Fortsatt sitter det et stort antall politiske fanger i iranske fengsler. Blant dem fjorårets Nobelprisvinner Narges Mohammadi, som sitter i det beryktede Evin-fengslet.

Narges Mohammadi har sittet mange år i det beryktede Evin-fengslet. I fjor fikk hun Nobels fredspris. Foto: - / AFP / NTB

Irans uttalte mål, helt siden den islamske revolusjonen i 1979, har vært å svekke amerikansk innflytelse i Midtøsten, og å fjerne Israel fra kartet.

Arabiske land - og Israel

Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza, houthiene i Jemen, og militser i Irak og Syria er alle partnere og allierte med Iran. Mange av dem opererer som Irans forlengede arm i regionen, med våpen og penger fra islamist-regimet.

I løpet av Raisis presidentperiode har disse gruppene og militsene blitt enda mer aggressive. Andre ledere i Midtøsten har opplevd trusselen fra Iran og dets partnere som truende.

Dette er noe av årsaken til at flere arabiske land gjennom de siste årene har nærmet seg Israel. De vil danne en motvekt til et Iran med ambisjoner om økt makt og innflytelse i Midtøsten.

Øverste leder bestemmer alt

I utgangspunktet er det liten grunn til å tro at dødsfallet til presidenten og utenriksministeren endrer mye i iransk politikk. Det er den øverste åndelige lederen, Ali Khamenei, og hans vokterråd, som bestemmer alt.

Irans øverste leder Ali Khamenei bestemmer i virkeligheten alt i Iran - også hvem som skal få stille til valg. Foto: WANA NEWS AGENCY / Reuters

Raisi har vært en hard konservartiv, og en lojal følger av Khamenei. Det er usannsynlig at Raisis etterfølger vil føre en annen linje. Særlig fordi det er Khamenei som bestemmer hvem som får stille til valg. Og han ønsker ingen oppmykning.

Alle tidligere forsøk på å åpne opp, slippe til ledere som ønsker gradvise reformer i dette beinharde styresettet, har mislyktes.

Khamenei har strammet grepet, hver gang noen med et anstrøk av en mykere side har blitt valgt. Ved siste valg var det ingen kandidater som slapp gjennom Khameneis nåløye, andre enn de knallharde som støtter den øverste lederens egen radikale linje.

Skjørt regime

Slik blir det etter alt å dømme også nå, når Raisis etterfølger i løpet av de neste månedene skal velges. Valg i Iran har utviklet seg til å bli en farse.

Folk legger ned blomster ved bilde av Irans avdøde president Ebrahim raisived Irans ambassade i Jakarta. Foto: Willy Kurniawan / Reuters / NTB

Det er press fra Irans egen befolkning som kan endre bildet. Vi vet at despotiske regimer kan fremstå som sterke med kontroll - til de brått ikke har det lenger.

Det iranske regimet er skjørt. Økonomien er dårlig, både på grunn av internasjonale sanksjoner, og på grunn av korrupsjon og vanstyre. Inflasjonen er skyhøy. Millioner av familier lever i dyp fattigdom.

Dersom det iranske regimet faller, vil det gjøre verden til et tryggere sted. Men veien dit kan bli farlig. Det iranske regimet har lenge vist at det aller viktigste er å beholde makten for enhver pris, og å bevare den islamske republikken.

Kort delt ut på nytt

Vi vet ikke hvor langt Iran har kommet i arbeidet med å utvikle egne atomvåpen. Og vi vet svært lite om hva som rører seg i regimets innerste sirkler.

Men vi vet at det som nå har skjedd, skaper uro. Khamenei, den øverste lederen, er 85 år. Han har sittet med makten siden 1989. Mange har antatt at Raisi var den påtenkte etterfølgeren den dagen Khamenei faller fra.

Nå er alle kort delt ut på nytt. En intern maktkamp i en situasjon der Midtøsten er i brann, og Iran forsøker å øke sin innflytelse, kan svekke makthaverne i Teheran. Det er dårlig nytt for ayatollah-regimet. Men ikke nødvendigvis for resten av verden.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.