– Det er vanskeligere å melde seg syk når man tenker at man kan bidra på hjemmekontor, sier Stine Trulsen.
Hun er en av 53 prosent nordmenn som har mulighet til å jobbe hjemmefra, og som gjør det minst en gang i måneden.
Bruken av hjemmekontor har økt kraftig i Norge i tiden etter koronapandemien.
I 2017 var det kun 35 prosent som hadde denne muligheten, ifølge Arbeidsforskningsinstituttet.
Og Trulsen er ikke alene om å kjenne at grensene mellom syk og frisk har blitt mer flytende.
Syk, eller ikke syk?
NRK møter henne og kollega Kaja Berentsen i en pause ute i sola i Arendal.
Også Berentsen kjenner seg igjen i at det kan være vanskelig å legge fra seg jobben når hun er syk:
– Man tenker at man kan få gjort et par ting fra sofaen. Da blir det ikke den samme pausen, sier hun til NRK.
Likevel er begge enige om at hjemmekontoret gjør hverdagen enklere.
– Det er lettere å bringe og hente i barnehagen og man kan sette på en klesvask i kaffepausen, legger Berentsen til.
- Har du tanker om effektene av hjemmekontor? Si din mening nederst i saken.
Forsker på fordeler – og ulemper
Wendy Nilsen og Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met forsker på effektene av hjemmekontor i Norge i prosjektet Crossbow.
Prosjektet startet i 2021 og skal pågå frem til 2026. Under Arendalsuka presenterte de foreløpige funn fra studien.
Mange opplever hjemmekontor som et stort gode.
Forskerne har blant annet sett at det kan fungere «arbeidsinkluderende».
– Det vil si at alle godene som forbindes med å kunne jobbe hjemmefra, gjør at arbeidstakere føler større grad av motivasjon og arbeidsglede, sier Wendy Nilsen.
Men funnene tyder også på at skillet mellom syk og frisk har begynt å bli uklart, slik at mange synes det kan være utfordrende å legge fra seg jobben ved sykdom.
– Det at folk jobber selv om de er syke går nok litt på tvers av hva vi tenker og tror om norsk arbeidsliv, som er godt regulert og med stor grad av beskyttelse for å måtte jobbe ved sykdom, sier Egeland.
Hun sier at sykenærvær kan være bra – både for helsa og for samfunnsøkonomien.
Men at skillet mellom syk og frisk blir uklar på hjemmekontoret, kan også bli utfordrende for arbeidslivspolitikken:
– For hvordan skal man manøvrere i et landskap hvor folk er villige til å betale for en høy grad av fleksibilitet med sin egen arbeidshelse?
Frykter press på nyansatte
Forsker Wendy Nilsen understreker også at det ikke nødvendigvis er dumt å kunne jobbe litt hjemmefra hvis man er syk eller har syke barn.
Men hvis mange gjør det, vil det også skape forventning til at enda flere skal gjøre det samme.
– Det øker presset på eksempel nyansatte som ikke vet hvor forventningene på arbeidsplassen ligger. Eller folk med små barn som burde ha foreldrene til stede.
Jobb og privatliv
Nina Melsom er direktør for arbeidsliv i NHO.
Hun mener det er bra hvis bruk av hjemmekontor kan forhindre at man er 100 prosent borte fra jobb en dag.
Men hun understreker at det er viktig å være bevisst når det gjelder skillet mellom syk og frisk.
– For det kan jo også tenkes at det å koble 100 prosent av og bruke en sykefraværsdag er det som bidrar til at man kommer friskt tilbake på jobb én eller to dager etterpå.
Melsom er glad for at effektene av hjemmekontor blir forsket på.
– Vi trenger mer kunnskap, nettopp for å adressere denne type problemstillinger.
Hun er også bekymret for hvordan hjemmekontor slår ut for bedriftskulturen og skillet mellom jobb og privatliv.
– Det er plusser og minuser ved bruk av hjemmekontor, både på kort- og lang sikt. Og det må vi ha mer innsikt i.
Publisert 18.08.2024, kl. 12.28