Illsint måke ble med på tur: – Dreit på meg som takk

4 months ago 37


Jensen er på vei hjem til Sortland.

Plutselig, fra oven, kommer en måke flyvende.

– Det var krappe svinger. Jeg hadde ikke sjans å svinge unna, forteller Jensen.

Men måken er sporløst forsvunnet. Hun ser den hverken på himmelen, bakken eller i speil.

Noen kilometer senere hører hun krafselyder fra taket.

Det var Bladet Vesterålen som omtalte måkens reise først.

Blikk kan heldigvis ikke drepe

Jensen forteller at hun tenkte det må ha vært et sammenstøt.

Men måken var jo borte?

– Etter to kilometer hører jeg krafselyder fra taket, sier hun til NRK og legger til:

– Jeg ser opp i vinduet. Der er det en fot, og litt fjær.

Sykepleieren forteller at hun ble sjokkert.

Måken sitter fast, mellom bil og takboks:

Måse mellom takboks og bil

Måken var, naturlig nok, ikke spesielt fornøyd med situasjonen.

Foto: Ina-Beathe Alexandra Jensen

Jensen stopper bilen så raskt som mulig.

– Der møter jeg en illsint måke som lurer på hva i all verden jeg driver med.

Fastklemt, men fortsatt på alerten.

Måken blikker Jensen.

– Om blikk kunne drept hadde jeg vært stein død. Den så ganske rasende ut.

Hva hadde du gjort om du var i denne situasjonen?

Fikk streng beskjed om skjerpe seg

Sykepleier Jensen, som egentlig drømte om å bli veterinær, sumler ikke.

Måken må på vingene igjen.

– Jeg skulle prøve å pelle ham løs, men måken beit som rakkeren. Klappa med nebbet som en klapperslange, erindrer hun.

– Jeg ga ham streng beskjed om at han måtte skjerpe seg.

– Hvordan reagerte måken på kjeft?

– Utrolig nok slutta den å bite. Den hadde jo bitt meg flere ganger, så kanskje den skjønte at det ikke nyttet.

Måse og Ina-Beathe Alexandra Jensen

Ina-Beathe Alexandra og måken holdt kontakten i noen minutter før sistnevnte stakk.

Foto: Ina-Beathe Alexandra Jensen

Jensen får måken løs og sjekker om alt står bra til.

– Jeg fikk sjekket vinger, føtter og magen. Ingenting var knekt. Mirakuløst nok hadde det gått bra.

Hun legger til:

– Han var litt fortumlet, og jeg holdt ham i fem-seks minutter slik at han fikk landa litt.

Til slutt lot Jensen fuglen fly.

Måken var ikke tung å be, og fortsatt smått irritert.

– Han fløy av gårde. Og dreit på meg som takk for sin ufrivillige reise.

Publisert 22.05.2024, kl. 10.19

Read Entire Article