Idrettsprofiler er rasende etter OL-vraking: – Jeg føler meg forrådt

– Mitt eget land hindrer meg fra å delta, skriver høydehopper Maja Nilsson på Instagram.

Hennes navn sto ikke på den siste uttakslista SOK publiserte denne uken.

Hun er en av flere skuffede, svenske utøvere, som føler seg sviktet av den olympiske komiteen.

– Nå har jeg kvalifisert meg til OL to ganger, og to ganger har jeg blitt nektet deltakelse, skriver løperen Yolanda Ngarambe.

117 svenske utøver, pluss 11 reserver, er tatt ut til OL. Til sammenligning stiller Norge, som kun har halvparten så stor befolkning som Sverige, med 109 utøvere.

Rettslige skritt

De nasjonale reglene for OL-uttak i Sverige er strengere enn det internasjonale reglementet satt av Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Blant annet seileren Emil Bengtson mener SOK har brutt reglene. I januar sikret han svenskene plass i seileklassen ILCA7, men han får ikke dra til OL.

Med pro bono-hjelp fra juristen Daniel Stattin, har Bengtson startet en rettslig prosess mot SOK og tar nå saken inn for Idrettens voldgiftsrett (Cas).

– Det står veldig tydelig i IOC-vedtektene hvordan det skal gjøres når retningslinjene skal etableres. Nasjonale organer kan ikke lage sine egne regler, sier Stattin til Aftonbladet.

SOKs toppsjef Peter Reinebo mener derimot at de kan det. I Aftonbladet viser han til en e-post fra IOC-direktør Lenny Abbey: «Mandatet er i samsvar med regel 27 i det olympiske charteret, som sier at de nasjonale olympiske komiteer har eksklusiv rett på representasjon fra sine respektive land».

NRK har vært i kontakt med SOK, som henviser til pressemeldingen gjengitt av Aftonbladet.

Ifølge IOC bestemmer nasjonale olympiske komiteer hvilke utøvere som er påmeldt etter å ha blitt nominert av forbundene, står det videre.

Hinderløper Simon Sundström har sagt følgende om SOK:

– De har makten til å gjøre litt som de vil.

– Når skal vi begynne å være stolte over svenske idrettsutøvere, som kunne vært en del av de olympiske leker? er spørsmålet Nilsson sitter igjen med etter vrakingen.

Fortviler

I Storbritannia har flere utøvere tydd til sosiale medier for å få utløp for sin frustrasjon knytta til OL-uttaket.

– Jeg føler meg forrådt, skriver den britiske friidrettsutøveren Jake Norris på Instagram.

Han er tidligere britisk mester i slegge.

Ifølge Norris prøvde han å anke, men fikk ikke gjennomslag.

Den britiske hinderløperen Phil Normann ble heller ikke tatt ut. I ettertid har han fått rettslig hjelp til å anke, men uten hell.

– Jeg kjempet med nebb og klør, med hjelp fra juridisk rådgiver og den britiske utøverkommisjonen for å anke denne avgjørelsen. Dessverre ble anken min avvist, skriver den britiske hinderløperen på X.

En talsperson for det britiske forbundet, UK Athletics (UKA), forklarer at de vektlegger resultater som tilsier at utøverne er i stand til å bli bland de åtte beste.

– Ved uttak vil det alltid være noen som havner på feil side, og vi forstår skuffelsen til de som faller inn i denne kategorien, skriver BBC.

Også i Norge har det vært misnøye med uttaket. Jacob Boutera sa til NRK torsdag at han følte seg forbigått.

– Jeg tror nok OL-drømmen stanser her, men jeg vil få frem at det har skjedd på en urettferdig måte, sa han.

– Hårreisende

De britiske utøverne får massiv støtte i kommentarfeltene. Også de svenske utøverne mottar støtte og sympati.

– Det svenskene gjør er helt uforståelig, hele friidrettsverden river seg i håret av det, sier sportslig leder i Ull/Kisa Hans Jørgen Borgen til NRK.

– Olympiatoppen i Sverige blir nærmest sett på som en adel, som gjør som de vil, sier han videre.

Atle Guttormsen, far og trener til stavhopperne Simen og Sondre Guttormsen, stemmer i:

– Det mener jeg er helt håpløst og ekstremt demotiverende. Det ødelegger konkurransene og også får TV-seerne, som gjerne vil se egne utøvere. Kravene de stiller er hårreisende.

Borgen tror ikke mange hadde fått delta i OL, dersom alle brukte svenskenes oppskrift:

– I Sverige må man nesten være medaljekandidat for å få lov til å delta gang nummer to.

Det er høydehopper Nilsson et eksempel på.

Hun representerte Sverige under OL i Tokyo, hvor hun endte på 13.-plass. Den gang ble hun tatt ut på det såkalte «fremtidskriteriet». Det vil si at unge utøvere får delta, selv om de ikke antas å nå topp 12, som er hovedkriteriet for å bli tatt ut både i Norge og Sverige.

I 2021 overpresterte Nilsson i OL.

– Hvem sier at jeg ikke kan gjøre det igjen? spør høydehopperen, som nå er blitt 24 år.

Ni svenske utøvere har prestert på nivå med Det internasjonale friidrettsforbundet World Athletics krav, men er ikke tatt ut til lekene på grunn av SOKs egne kriterier.

Guttormsen mener det World Athletics burde stille et ultimatum om at de ulike landene må forholde seg til deres regler i forbindelse med OL-uttak:

– Slik at de dermed må ta ut utøverne som er inne på listene. Fordi det er så mange utøvere de vil ha i hver konkurranse og antallet er satt for å lage gode konkurranser. Det er det som er fordelen med rankingen i friidrett.