Hvorfor skal politisk påvirkning holdes skjult i Norge?

Vi er en liten nasjon som gjerne smykker oss med vårt velfungerende demokrati, vår høye grad av tillit i befolkningen og store åpenhet i samfunnet. Bare ikke når det kommer til hvem som ønsker å påvirke våre politikere i storting og regjering.

Regjeringskameratene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, har gjentatte ganger stemt ned forslag om å innføre lobbyregister på Stortinget.

Senest i vinter sa de nei til et forslag fra Venstre og SV om å be Stortingets presidentskap utrede en slik ordning.

I en demokratisk stat bør og må forsøk på å påvirke beslutningstakere ansees som en grunnleggende rettighet.

Aktører som ønsker å påvirke politiske beslutninger eller få gjennomslag for en hjertesak, jobber over mange år og ofte på mange arenaer for å bygge oppslutning. Dette skjer gjerne utenfor medias dagsaktuelle søkelys.

Både OECD, GRECO (Europarådets eget antikorrupsjonsorgan) og Europarådets parlamentarikerforsamling anbefaler regulering av lobbyvirksomhet.

Per i dag har minst 15 europeiske land innført en form for registreringsordning for lobbyister, skriver Stortingets egen utredningsseksjon i et perspektivnotat publisert nå i sommer. De har denne våren sett på lobbyregistre i europeiske land.

Kommunikasjonsforeningen har sammen med Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Transparency International Norge jobbet for et lobbyregister på Stortinget i snart ti år. Også en rekke PR-byråer er positive til et slikt register.

Vi mener åpenhet rundt politisk påvirkning er helt avgjørende for å bevare tilliten til vårt velfungerende demokrati.

I dagens digitale virkelighet med falske nyheter, misbruk av kunstig intelligens og deep fakes som gjør det lettere for aktører med onde hensikter å manipulere oss, er det blitt enda viktigere å bidra til økt tillit til våre politiske institusjoner.

Så hvorfor har ikke politikerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet til nå ønsket å være åpne om hvem de møter når de er på jobb som folkevalgte?

Vi har møtt argumenter som det ganske enkelt kan finnes løsninger på:

• «Et register på Stortinget vil få lobbyister til å flytte møtene til andre steder.» Vi mener det lett kan løses ved at man registrerer møter uansett hvor de skjer.
• «Mange enkeltpersoner vil kvie seg for å ta kontakt om personlige forhold, når de må stå på en åpen liste.» Vi mener møter med privatpersoner ikke behøver å registreres.
• «Det er vanskelig å skille hva som er lobbyisme, og hva som ikke er det.» Vi mener tvilstilfeller ikke er et godt argument for ikke å registrere noe.
• «Et register vil pålegge politikerne enda flere administrasjonsoppgaver.» Vi mener at en registreringsordning lett må kunne løses med dagens mangfold av enkle digitale muligheter.
• «Forvaltningspraksisen i Norge ivaretar mange av de samme hensynene som et lobbyregister.» Greco er ikke enig i at journalføring og arkivering bidrar til økt åpenhet rundt lobbyvirksomhet.

Tyskland, Irland og Finland er blant de europeiske landene som har innført en form for lobbyregister. Finland er så langt det eneste nordiske landet som har dette, men det utredes i Sverige.

Vi mener norske politikere bør kjenne sin besøkelsestid. Et lobbyregister vil bidra til å styrke vårt demokrati.

Fortsatt hemmelighold svekker oss.