Den svenske sentralbanken kutter renten nok en gang tirsdag.
Styringsrenten i nabolandet er dermed på 3,5 prosent, som er ett prosentpoeng lavere enn her hjemme. I Norge har styringsrenten ligget på 4,5 prosent siden den siste rentehevingen i desember.
Har du et boliglån på 4 millioner kroner, må du nå betale 40.000 kroner mer i renter i året her enn i Sverige - før skatt.
Det får mange til å lure på hvorfor klarer de å kutte i Sverige, og ikke her?
For det første; at et land kutter renten er ikke et tegn på at det går bra i økonomien - snarere tvert imot. Selv om renten i Sverige fortsatt er på et nivå som virker noe innstrammende på økonomien, er planen at den skal videre ned til 3 prosent i løpet av året - muligens lavere.
Se hvor mye du må betale hvis renta øker.
Ditt lån
Nedbetalingstid nå
Månedlige utgifter 18 783 kr
Økte renteutgifter 378 kr
Det vil si en total utgift på 18 783 kroner i måneden, som betyr 378 kroner mer i ekstra renteutgifter enn det du betaler i dag. Renteutgifter er det du må betale ekstra når renta øker fra dagens rente på 5,49%
De store forskjellene mellom norsk og svensk økonomi er først og fremst tre ting:
Prisveksten
Den svenske prisveksten har kommet mye ned, og ligger nå svært nær målet om en prisvekst på 2 prosent. I tillegg ligger både produsentpriser og prisforventningene til bedriftene nå på et nivå som tyder på et inflasjonstrykk som er forenlig med inflasjonsmålet, ifølge Riksbanken.
Dette forsterker altså bildet om at inflasjonen er i ferd med å stabiliseres, og at risikoen for at inflasjonen igjen skal skyte fart har blitt enda lavere. I tillegg har de svenske fagforeningene gått med på langt mer moderate lønnsoppgjør enn i Norge. Det får prisveksten raskere ned.
Lønnsoppgjørene har blitt avtalt for flere år. Det betyr at svenskene ikke får reallønnsvekst. Det står i sterk kontrast til det norske lønnsoppgjøret.
Selv om prisveksten i Norge er på vei ned, og ligger rundt tre prosent, kan det være krevende å få på plass det siste prosentpoenget. Norges Bank sa forrige uke at selv om prisveksten har falt mye fra toppen, vil høy vekst i bedriftenes kostnader trolig bremse den videre nedgangen.
De høye kostnadene henger blant annet sammen med økte lønnskostnader. For at Norges Bank skal begynne å kutte renten, må de være trygge på at risikoen for at prisveksten skal øke igjen er svært lav.
Der er vi ikke ennå.
Vekst i økonomien
Den svenske økonomien står nå på stedet hvil. I juni 2024 var den økonomiske aktiviteten på samme nivå som juni i 2022 - det vil si at økonomien står og stamper, ifølge svenske statistikkmyndigheter.
Sverige hadde noen måneder med vekst i januar og februar, før en svakere vår. Svenskene bruker fortsatt mindre penger inn i økonomien, noe detaljhandelen merker godt. Den lavere pengebruken henger blant annet sammen med de høye rentene.
Norsk økonomi er inne i en periode med svakere vekst, men det er fortsatt vekst. I 2024 forventer Norges Bank at økonomien kommer til å vokse med 1,1 prosent. De aller fleste næringer går bra, med unntak av byggebransjen.
Forrige uke kom det ferske tall for oljeinvesteringene, som nå anslås å nå hele 257 milliarder kroner i 2024. Tallet er en oppjustering på over 4 prosent, og bransjen melder om kapasitetsproblemer - et klart tegn på høyt press.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Og etter å ha rapportert om flere år med fall, venter bedriftene i varehandelen en svak,
men positiv vekst i andre og tredje kvartal. Dette henger sammen med lønnsoppgjøret på 5 prosent, og ikke minst også utsikter til nok et godt lønnsoppgjør neste år. Norges Bank tror lønnsveksten kommer til å ende på over 4 prosent neste år, som vil bidra til å øke kjøpekraften ytterligere.
Mens nordmenn har fått høy lønnsvekst i fjor og i år, er planen i Sverige at svenskene skal ta igjen den tapte kjøpekraften først etter prisveksten er roet ned.
Arbeidsledighet
I Sverige er arbeidsledigheten nå på over 8 prosent. Siden november 2022 er ledigheten opp med ett prosentpoeng, og siden mai 2018 er den opp to prosentpoeng.
Dersom man ser bort fra pandemiårene så er det den høyeste ledigheten på ti år. Nå har veksten i ledigheten stanset opp og er på vei til å stabilisere seg.
I Norge har den registrerte arbeidsledigheten ligget rundt 2 prosent en god stund, som er historisk lavt. Selv om tendensen er litt økende, er vi fortsatt veldig trygge nivåer. Det betyr at en veldig stor andel av befolkningen er i jobb, og det er også mye av grunnen til at norske husholdninger har vist seg å være overraskende robuste i møte med alle rentehevingene.
En av flere grunner til at ledigheten er lavere her enn i Sverige, er at det går bra i oljebransjen - en næring som ikke dominerer svensk økonomi.
Så når kommer det første rentekuttet her hjemme?
Mye henger på den svake kronen, som har blitt enda svakere gjennom sommeren.
Svak krone gjør at alt vi importerer fra utlandet blir dyrt, og det drar opp prisene. Litt lenger ned i veien kan svak krone også gi nok et solid lønnsoppgjør til våren, fordi eksportindustrien går så det suser.
Høyere lønnsvekst vil også kunne bidra til at prisveksten stiger igjen.
Slik det ligger an nå vil det første rentekuttet komme rundt nyttår, enten på denne siden eller den andre.
Norges Bank har nøyde seg med å i at den vil bli liggende på «dagens nivå en god stund fremover».
Og uansett når det første rentekuttet kommer, så vil trolig ikke de neste kuttene komme like raskt som i vårt naboland. Til det er forskjellen på helsetilstanden til våre to økonomier akkurat nå altfor stor.
Publisert 20.08.2024, kl. 12.25