Hva vil Ukraina med et lite stykke Russland?

Den ukrainske presidenten vil legge fram «en plan for seier» da han møter USAs president i september. Invasjonen i det russiske fylket Kursk er en del av den planen.

Det sa Volodymyr Zelenskyj under en pressekonferanse i Kyiv sist tirsdag. Der var også NRKs korrespondent til stede.

Bortsett fra at planen også inkluderer diplomati og økonomi, ville ikke Zelenskyj si noe særlig om hva den går ut på.

Men han kalte angrepet på Kursk «en forsvarsoperasjon» for å hindre at Russland okkuperer større deler av Ukraina. Zelenskyj nevnte spesielt grenseregionene Sumy og Tsjernihiv.

Langt utenfor Ukrainas grenser diskuterer journalister og eksperter fortsatt hva president Zelenskyj egentlig kan oppnå med å okkupere en flik av Russland.

Det handler både om hva Zelenskyj vil, og om hvordan Putin kan hindre at han får det som han vil. Det kan oppsummeres i fem punkter.

Har fått krigen på bordet igjen

Hovedlærer ved Krigsskolen, oberstløytnant Palle Ydstebø, er heltidsopptatt av krigen i Ukraina.

– Det viktigste var å få Ukraina ut av det internasjonale dødvannet med Gaza og amerikansk valgkamp som dominerende. Få slengt krigen opp på bordet igjen, sier Ydstebø.

Han mener Zelenskyj har lyktes med nettopp det. Det spektakulære overraskelsesangrepet ydmyket president Putin. Nå snakker «alle» om Kursk. Det kan ikke Russlands president gjøre noe med.

Men det er uklart hva den oppmerksomheten kan «veksles» inn i. Når den positive effekten av overraskelse har lagt seg, er det ikke sikkert Ukrainas posisjon i «forhandlingene» om mer våpen fra Vesten er merkbart sterkere.

Russland klarer ikke å kaste dem ut raskt

Ydstebø mener det viktigste militært sett er at ukrainerne har etablert en buffersone på russisk side av grensa.

Nå må de klare å holde det de har tatt. Ydstebø tror ikke at Putin vil makte å kaste dem ut før vinteren.

– Russerne må ha minst tre ganger så mange soldater for å klare å drive ukrainske styrker ut av Kursk. Da må de opp i 30-40.000 mann, og det må være styrker som er like gode som ukrainerne. Det klarer de ikke nå, mener oberstløytnanten.

Zelenskyj: Putins røde linjer en bløff

– Kursk viser at Putins røde linjer er en bløff, uttalte president Volodymyr Zelenskyj to uker etter invasjonen.

Han brukte fraværet av en tøff motoffensiv som argument for at Vesten må vise større mot.

– Verden ser at alt i denne krigen bare er avhengig av mot – vårt mot, motet hos våre partnere. På modige beslutninger for Ukraina, på mot når det gjelder å støtte Ukraina, sa Zelenskyj.

Men nestsjefen i den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA er overbevist om at den russiske svaret i Kursk kommer.

– Vi kan være sikre på at Putin vil sette i gang en motoffensiv for å prøve å ta tilbake territoriet, sa David Cohen onsdag.

Men inntil videre kan vi altså regne med at ukrainske soldater blir stående i Kursk.

Russland fortsetter som før i Donetsk

Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj var mest opptatt av å svekke Russlands slagkraft i Ukraina da han ble spurt av CNN.

– Et annet av målene med invasjonen i Kursk er å presse Russland til å overføre soldater fra frontavsnitt inne i Ukraina. Særlig viktig er det å svekke den russiske offensiven mot byen Pokrovsk i Donetsk, sa Syrskyj.

Men så langt er det ingenting som tyder på at Russland bruker større styrker derfra i Kursk.

Kjernen i forsvaret av Kursk blir en nyopprettet heimevernsstyrke, «BARS Kursk». Den skal bestå av frivillige på seks måneders kontrakter. De får nødvendig trening og våpen, skrev guvernør Aleksej Smirnov på Telegram torsdag.

BARS Kursk skal også bidra i det humanitære hjelpearbeidet i grenseområdene.

I tillegg er elementer av regulære styrker på plass i Kursk.

Men Syrskyjs ønske om at det russiske nærværet i Ukraina skal bli betydelig svekket framstår som et litt fjernt håp.

Les mer:

Ingen direkte forhandlinger i sikte

President Zelenskyjs rådgiver Mykhajlo Podoljak hadde nok en versjon av målet med Kursk-invasjonen.

– I Kurskregionen ser vi helt klart hvordan det militære verktøyet blir brukt for å tvinge (Russland) inn i en rettferdig forhandlingsprosess, skrev Podoljak på X.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjentok på pressekonferansen denne uka at det er uaktuelt å gi fra seg områder for å få slutt på krigen.

Men det er ingenting som tyder på at den russiske ledelsen lar seg presse til å forhandle om å gi tilbake erobret, ukrainsk territorium.

– Ukrainas handlinger i Kursk har gjort at forhandlinger om fredelig regulering av konflikten er uaktuelt, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov torsdag.

Ledelsen i Kreml ble nok sjokkert da ukrainske soldater gikk inn og okkuperte deler av Kursk.

Men den har summet seg. Putin kaller det en «antiterroroperasjon» og har gitt sikkerhetspolitiet FSB ansvaret for håndteringen.

Ingen av partene vil gi fra seg territorium. Og bortsett fra en liten flik av Russland, er det ukrainsk land det handler om.

Der fortsetter Russland å rykke fram, om enn sakte.