Høyre vil lære av Danmark: Ble kvitt gettostempel og gjengproblemer

– Dette er fritidsklubben vår! sier skoleleder Marco Damgaard med et stort smil.

– En av grunnideene har vært å gi barna muligheter til å delta i positive fellesskap. Hvis du er del av et positivt fellesskap, havner du ikke i kriminalitet, sier han.

I gymsalen på Tingbjerg skole nord i den danske hovedstaden er det et yrende liv. Skoledagen er over, nå farer titalls gutter og jenter mellom 10 og 13 år rundt i rasende fart på rulleskøyter.

Men stemningen har ikke alltid vært like god i Tingbjerg. Tidligere slet bydelen med et dårlig rykte.

Elever i full aktivitet etter skoledagens slutt ved Tingbjerg skole i København.

Skoleleder Marco Damgaard er opptatt av positive fritidsaktiviteter for å holde barn og unge borte fra gatene og kriminalitet.

Tingbjerg har snudd utviklingen og er kvitt gettostempelet bydelen tidligere slet med.

– Det var utrygt her. Det var mer kriminalitet, også gjengkriminalitet, og det var mange flere barn og unge som var ute på gaten og ikke kom i videre utdanning, sier Damgaard.

Men nå peker tallene i en svært positiv retning: Mens det i 2016/2017 var 62 prosent som var i videregående utdanning 15 måneder etter avsluttet ungdomsskole, er tallet nå 100 prosent.

– Tallene blir ikke bedre enn det. Mange flere er i arbeid, og mange flere i utdannelse. Vi er ikke lenger på det man i Danmark kalte gettolisten. Før var vi der, men nå er det lav kriminalitet, sier Damgaard.

Pakke mot gjenger

Både i Danmark og Norge raser debatten om gjenger og ungdomskriminalitet. Og Sveriges problemer sprer seg over landegrensene:

Bare siden april har det vært 25 hendelser hvor svenske mindreårige har tatt på seg oppdrag med å utføre kriminalitet i Danmark, ifølge den danske justisministeren.

I Norge er det rundt 200 svært aktive lovbrytere under 18 år, som begår gjentatt kriminalitet og står for mye av økningen i ungdomskriminaliteten, ifølge Justisdepartementet.

Høyre ser nå til Danmark for å finne ut hvordan partiet skal knuse gjengene og få bukt med ungdomskriminaliteten hvis det blir valgseier neste høst.

9. september legger nestleder Henrik Asheim fram førsteutkastet til nytt partiprogram.

– Vi ser at kriminaliteten i Norge, også blant unge, blir stadig mer alvorlig. I Danmark har man tatt tak, gjort grep som har fått ned den kriminaliteten, og det må vi lære av i Norge også, sier han til NRK.

– Det viktigste man kan lære av Danmark, er at de er tidlig ute med å gripe inn når man ser at unge står i fare for å rekrutteres til kriminalitet. Det har gitt store resultater.

– Høyre er opptatt av at vi får på plass en én-til-én-oppfølging av de som er særlig utsatt for å komme inn i kriminalitet, sier Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth til NRK.

– Men da må det lovendring til, fordi man må utveksle informasjon bedre mellom skole, sosialvesen og politi?

– Vi kommer altfor sent inn, siden det er taushetsplikt som hindrer politiet i å snakke med barnevern, skole og hjelpetilbud, før kriminalitet skjer, sier Lønseth.

– Dette reiser noen problematiske spørsmål i forhold til personvernet til disse barna?

– Det er viktig at man har muligheten til å snakke om dem som man er bekymra for, også før de begår kriminalitet, sier Lønseth, som er nestleder i programkomiteen.

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal utrede tiltak som kan settes i verk overfor gruppen unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.

På Høyres liste over valgløfter ett år før stortingsvalget står også skjerpet straff for å bære skytevåpen og kniv på offentlig sted, og strengere straff for å bruke mindreårige i kriminelle handlinger.

– Vi kan ikke være der at det eneste svaret vårt er fritidsklubber. Det må også være en reaksjon for de som bedriver kriminalitet, sier Asheim til NRK.

– Det må også være slik at vi ganske raskt slår ned på de som rekrutterer unge mennesker på den måten de gjør nå.

Ikke bare straff

Et helt sentralt punkt for å snu utviklingen i Tingbjerg i København var nettopp et tett samarbeid mellom politi, kommune og skole om å hjelpe utsatte ungdommer.

– Vi har arbeidet mye her i bydelen om å ha positive, høye forventninger til alle barn og unge. Det var tidligere en historiefortelling om at man ikke kunne bli til noe hvis man bodde i Tingberg, sier Damgaard.

Det skjer blant annet ved hjelp av en omfattende utveksling av personinformasjon, som er tillatt i Danmark, men ikke i Norge.

Det forklarer SSPs Riad Tolba, som er leder for SSP København. SSP står for skole, sosialforvaltning og politi.

– Det er en mulighet for at politi, skole og kommune kan snakke sammen om de unge som bor der, og som man er bekymret for. Det kan vi i Danmark innenfor rammene av rettspleielovens paragraf 115. Den muligheten har dere ikke i Norge.

I norsk politikk har debatten i sommer i stor grad handlet om hvem som er tøffeste i kampen mot gjengene.

I Tingbjerg sier skoleleder Marco Damgaard at et politi som slår hardt ned på kriminaliteten, også er en viktig del av den danske modellen. Men:

– Man skal også huske på den forebyggende innsatsen. Man skal huske på å investere i utdannelse og dannelse og på det å få de unge inn i noen positive og trygge fellesskap, sier han.

– Når de først er der, havner de ikke i kriminalitet.