Helt uten ære

Den siste tvisten rundt Manchester United sier alt om hvorfor den en gang så stolte klubben må totalrenoveres.

Erik ten Hag har hatt en blytung sesong, der Marcus Rashford er blant spillerne som ikke har levert som ventet. Foto: CARL RECINE / X03807

lørdag 25. mai kl. 00:15

Se for deg å være Erik ten Hag akkurat nå. Du skal forsøke å gjøre en spillergruppe klar til sesongens halmstrå, det eneste som kan gi supporterne noe som ligner et godt minne fra 2023/24-sesongen.

Men i stedet for å konsentrere energien på et ærlig forsøk mot overmakten i lyseblått, sprekker The Guardian nyheten som overskygger alt.

Erik ten Hag skal være ferdig uavhengig av hvordan helgens FA-cupfinale ender. 

Det samme er nylig meldt fra overgangsjournalisten Gianluca di Marzio. Inntil videre må vi ta et forbehold om en endelig bekreftelse, men at den type lekkasjer kommer fra innsiden akkurat nå sier mye om ukulturen som råder.

Kaoset er komplett uansett.

Det som utspiller seg nå - og som bygger opp under tegn over tid - vitner om en klubb som fremstår uten ære.

Mye kan sies og menes om hvordan Erik ten Hag har håndtert jobben i den tradisjonsrike klubben. Men dette har han ikke fortjent. Behandlingen er helt uten ære.

Det er hevet over tvil at han ikke har utviklet Manchester United i tråd med hva pengebruken og forventningene skulle tilsi.

Derfor er det ingen overraskelse om dagene hans er talte ETTER at sesongen er over.

Men det er noe uverdig å gjøre en allerede vanskelig jobb tilnærmet umulig, når oppladningen til finalen mot rivalen preges av det vi ser nå.

Selvsagt kan det ikke utelukkes at han kan utnytte en underdog-posisjon til å skape et David mot Goliat-øyeblikk. Dessverre tyder absolutt ingenting på det akkurat nå.

Den ene klubben i Manchester strutter av selvtillit etter å ha sikret den fjerde strake ligatittelen. Den andre har fjernet seg så langt fra prinsippene som rådet under Sir Alex, at det må få alle med et rødt hjerte til å vri seg.

Dessuten er det noe skremmende over hvor mye dèja-vu det er over det som nå utspiller seg rundt Manchester United. I 2016 fikk Louis van Gaal sparken i klubben få dager etter at Jesse Lingard hadde avgjort FA-cupfinalen mot Crystal Palace. Også den gangen var ryktene intense i forkant om managerens posisjon. 

Kontrasten mellom kontinuiteten under Alex Ferguson og turbulensen i årene etterpå, har lenge variert mellom det tragiske og det komiske. Sammenlignet med hvordan flere av de andre som har forsøkt seg endte opp, fremstår Ole Gunnar Solskjærs managerperiode relativt sett som mer og mer vellykket.

Men det som blir enda per presserende for klubben nå, er at de ikke tåler enda en managerbom. Thomas Tuchel og Mauricio Pochettino er blant navnene det spekuleres i. De er begge managere med fersk erfaring fra å bli skvist ut, samtidig som de åpenbart har stor kompetanse.

Spørsmålet er til syvende og sist hvordan det skal være mulig å lykkes i en jobb som fremstår mer og mer umulig. Som manager i Manchester United møter du ikke bare tøff motstand på banen, du må også slåss mot alle sykdomstegnene i din egen organisasjon.

Det greske sagnet om Sisyfos handler om en mann som dømmes til å rulle en stein til toppen av en skråning, før den ruller tilbake til utgangspunktet hver gang han nærmer seg toppen.

Akkurat nå fremstår det som en mer takknemlig oppgave enn den Erik ten Hag har i FA-cupfinalen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.