Gir virkelig overvekt midt i livet økt risiko for demens?

Hvis overvekt virkelig forårsaker demens, hvorfor har da demensraten falt i de vestlige landet de siste tiårene samtidig som antall overvektige har økt? (Foto: Shutterstock/NTB)

Mange studier har slått fast at det å være overvektig som middelaldrende, øker risikoen for demens. Britiske forskere har nå sett kritisk på denne forskningen.

Svekket hørsel, lite skolegang og røyking. Alt dette er faktorer som øker vår risiko for å få demens. 

Det samme gjør overvekt midt i livet.

Dette har en forskergruppe satt sammen av det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet slått fast. 

De mener at det i teorien er mulig å redusere antall tilfeller av demens med en tredel, om samfunnet og enkeltpersoner jobber for det. 

Et stort paradoks

Men hvis overvekt virkelig forårsaker demens, hvorfor har da demensraten falt i de vestlige landene de siste tiårene samtidig som antallet overvektige har økt? Nå har britiske forskere stilt seg dette spørsmålet.

Dette er et paradoks, mener forskerne ved University College i London. 

De antyder at det kan være noe rart med forskningen.

Sier ikke noe om årsak

De mener at de fleste studiene på dette området baserer seg på data fra såkalte observasjonsstudier. 

Det innebærer at forskerne følger en stor gruppe mennesker over lang tid. 

På denne måten kan de finne ut at noe henger sammen, men de kan ikke slå fast hva som fører til hva. 

Dette mener de britiske forskerne er en svakhet med studiene.

Stort sett bare eldre er studert

Et annet problem med studiene er at de nesten alltid studerer gamle mennesker, mener Scott Chiesa. 

Han er hovedforfatter av en ny studie. Der har han og forskerkolleger heller valgt å studere mennesker tidlig i livet.

Chiesa har skrevet om denne studien i The Conversation.

Forskerne har sett på data fra tre ulike britiske kohorter. De har fulgt nesten 20.000 personer fra fødsel og rundt 50 år framover. 

Der fant de data om BMI. 

Men datasettene inneholdt også opplysninger deltakernes kognitive evner som elleveåringer. Det vil si deres evne til å tenke, lære og huske.

En tredje faktor

Også disse forskerne fant en klar sammenheng mellom overvekt og kognitive ferdigheter midt i livet. 

Men de tror ikke at det ene fører til det andre. 

De mistenker at det heller er en tredje faktor som spiller inn. For da forskerne tok inn data om forskningsdeltakernes kognitive evner i barndommen, forsvant nemlig sammenhengen. 

Dette antyder at det kan være en underliggende faktor, altså kognitive evner i barndommen, som påvirker begge deler. Ikke at overvekt direkte forårsaker demens.

Flere forklaringer

Avisa Svenska Dagbladet har intervjuet Scott Chiesa. Han forklarer det de har funnet slik: 

Barn med lavere kognitive ferdigheter gjør det ofte dårligere på skolen, og de tar derfor mindre utdanning. 

Flere studier har vist at livsstilen vår er koblet til hvor mange år vi har sittet på skolebenken.

Lavere kognitive ferdigheter henger også sammen med sosioøkonomisk bakgrunn og foreldrenes utdanning. Dette er også forhold som kan påvirke livsstil og helseatferd – og dermed også risikoen for overvekt og demens.

Det går nedover med alderen

Når vi begynner å bli eldre, bruker hjernen lengre tid på å jobbe med informasjon. Våre kognitive evner begynner å svekkes lenge før vi har fylt 50 år. 

De som har sterke kognitive evner som barn, har en fordel med hensyn til utvikling av demens. De kan kan miste mer før de blir rammet av demens enn dem som har svakere evner, forklarer Chiesa til Svenska Dagbladet.

Maner til forsiktighet

En norsk-svensk forskergruppe maner også til forsiktighet i tolkningen av sammenhenger i demensstudier. 

De norske forskerne Kristine B. Walhovd og Anders Fjell publisert i 2023 en studie sammen med den svenske forskeren Martin Lövden om dette.

– Mange av de forskjellene vi ser blant eldre, er forskjeller som finnes der tidlig i livet, sier Walhovd i intervjuet til Svenska Dagbladet. 

Det er derfor forskjellene mellom mennesker som er nøkkelen, mener hun. 

Derfor kan man ikke bare skanne hjernen til en 70-åring og slå fast at vedkommende har mistet mye hjernevev. Det er ikke mulig å si om det har oppstått store forskjeller eller om disse forskjellene har vært der fra utgangspunktet. 

Ikke bare genetikk

Walhovd sier i intervjuet at mye peker på at intelligens i stor grad er genetisk betinget. 

Men det betyr ikke at vi ikke kan påvirke den, mener hun.

– Vi vet at 70-åringer i dag fungerer mye bedre kognitivt enn 70-åringer gjorde for 30 år siden. Og det er ikke fordi vi har forandret oss genetisk, men at samfunnet har forandret seg. 

Walhovd peker for eksempel på bedre oppvekstvilkår, flere år på skolebenken, et bedre skolesystem og bedre helseforhold. 

Det er derimot ikke så mye vitenskapelig støtte for at vi som enkeltpersoner kan gjøre så mye når vi allerede merker at nedgangen kommer, forteller hun. 

Det er antagelig mye mer effektivt å forebygge demens tidligere i livet. 

Hjernene våre er forskjellige

Mange studier har vist at de som har høyere utdanning, sjeldnere får demens ved slutten av livet. 

De norske hjerneforskerne har sett nærmere på denne sammenhengen. 

De har funnet ut at det neppe er utdanningen i seg som har noen effekt på hjernehelse i høy alder. 

De som hadde høyere utdanning, hadde nemlig større hjerne fra barndommen av. 

Dette viser en studie av et stort antall mennesker over flere år. Der brukte forskerne MR-undersøkelse for å studere hjernen til personer i alderen 29 til 91 år. 

– Aldring starter ikke ved 60 år. Vi må forstå interaksjonen mellom gener og miljø, som har en livslang effekt på hjerne og kognisjon, sa hjerneforsker Anders Fjell i et intervju med forskning.no i 2021. 

Kilder: 

Chiesa Scott m.fl: Early-life cumulative exposure to excess bodyweight and midlife cognitive function: longitudinal analysis in three British birth cohorts, The Lancet Healthy Longevity, mars 2024

Kristine B. Walhovd m.fl: Timing of lifespan influences on brain and cognition, Trends in Cognitive Science, august 2023