Gir seg etter 27 år i Forsvaret: – Det blir verre før det blir bedre

Samtidig som Forsvaret desperat trenger flere folk, takker major Christian Nygård for seg, etter 27,5 år i arbeid for konge og fedreland.

Han skulle begynt i ny sjefsjobb i Cyberforsvaret. Istedenfor begynner han i Veitrafikksentralen.

– I gamle dager var det flere fordeler med å jobbe i forsvaret. Med tiden har de forsvunnet en etter en, sier Nygård.

– Den eneste fordelen med å jobbe her nå, er at vi har 10 prosent avslag på Tusenfryd. Og det er jo litt trist.

Av 858 stillinger utlyst i Forsvaret tidligere i år, var bare halvparten besatt da den andre søknadsrunden var over. Det viser tall fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

Den tredje søknadsrunden er i gang, men ikke ferdigbehandlet. Totalt er det fire runder i løpet av et år.

Flere av de utlyste stillingene hadde ingen søkere, etter det NRK kjenner til.

Kompanisjef Brigade Nord, batterisjef Brigade Nord eller hovedinstruktør i Marinen, for eksempel.

4600 nye stillinger

Dag Stutlien, leder i Befalets fellesorganisasjon, sier til NRK at noe har endret seg i Forsvaret.

– Det som er nytt nå, er at nå går også karrierestillinger, som kompanisjef, uten tilsetting. Det har vi ikke sett så mye av tidligere, sier Stutlien.

Det er også mangel på majorer i Forsvaret, og de neste tolv årene skal 4600 nye stillinger på plass.

– Betydningen er at man risikerer at man ikke fyller strukturen med kritisk kompetanse. Som igjen kan føre til nedsatt operativ evne for Forsvaret, i ytterste konsekvens.

Stutlien sier Forsvaret har gjort mye for å beholde folk, og at de er i gang med å finne løsninger.

– Så de tar dette på største alvor, men det tar tid å få på plass ordningene.

Da kan det alt være for sent, mener major Nygård.

For sent

I april ble det kjent at regjeringen vil styrke Forsvaret med 600 milliarder kroner de neste tolv årene.

Det betyr at staten til sammen skal bruke 1624 milliarder kroner på forsvar frem til 2036.

Da NRK møtte majoren på Luftkrigsskolen i Trondheim, sa Nygård at det ikke er godt nok. Pengene og satsingen skulle kommet for ti år siden. Nå er det for sent, mener han.

– Konsekvensene av dette ser vi nok ikke ennå. Jeg tror det blir verre før det blir bedre.

Forsvaret og Forsvarsdepartementet har ikke ønsket å kommentere denne saken.

En av konsekvensene av at pengene kommer først nå, mener Nygård, er mangel på erfarent personell i Forsvaret.

– Vi har sett en utvikling hvor vi har blitt færre med erfaring og kompetanse, og flere med mindre erfaring.

Nygård understreker at alle han jobber med er dyktige og kompetente, men at noen av dem mangler erfaringen man får etter flere år på samme arbeidsplass.

– Det er for få folk og vi flytter personer som ikke er kvalifiserte i stillinger lenger opp, hvor de jobber seg halvt i hjel. De har ikke gått trappene vi andre har, de har tatt heisen rett opp, sier han.

– Betyr det at folk jobber i stillinger de egentlig ikke er kvalifiserte til?

– Ja, uten tvil, så er det sånn, dessverre.

– Et fly med kun én motor

Bemanningsproblematikken er sammensatt, mener Nygård, og nevner dårlig lønn, mye pendling og hardt arbeid som flere årsaker.

Han tror også den nye pensjonsreformen var et vendepunkt for mange.

Pensjonsalderen i Forsvaret, som lenge var 57 år, er nå hevet til 60.

– Hvorfor gå av alt som 57-åring, tenker folk kanskje, men det er ikke så rart, for vi jobber i snitt 1,4 årsverk. Så om vi pensjonerer oss når vi er 60, tilsvarer det 76 år.

I tillegg får de ansatte kun pensjon basert på grunnlønn, sier Nygård.

I pensjonsreformen var det også nye begrensninger for hva de kan tjene etter at de har gått av med pensjon.

– Nå kan vi maks tjene 1G, som tilsvarer 119.000 kroner, etter at vi går av med pensjon ved fylte 60. Da blir vi per definisjon minstepensjonister.

Majoren beskriver situasjonen nå som å sette seg på et fly med kun én motor.

– Vi gjør vårt aller beste med de ressursene vi har. Det vi presterer er bra, men det kunne vært så mye bedre.