Frykter at «det grønne skiftet» går utover helsa

2 months ago 17


– Jeg spør meg omtrent daglig om dette er noe jeg orker å utsette familien min for. Jeg er mest bekymret for helsa til våre barn, både den psykiske og fysiske helsa, sier reineieren fra Kautokeino.

Vindkraft, mineralleting og nye kraftlinjer planlegges i forbindelse med det grønne skiftet.

Dette er noe av det 42-åringen og mange reindriftssamer i Norge må forholde seg til.

Overlege Ann Ragnhild Broderstad mener at også helse blir en del av vurderingene som må tas i forbindelse med planlagte naturinngrep.

Helseforsker: – Veldig rart

– Helse er jo hele livet vårt, og hvordan vi har det. Helsa er avhengig av at vi har det godt i livet, sier hun til NRK.

Både kulturminner og kulturmiljø undersøkes i forbindelse med planer som medfører store naturinngrep.

– Men det er veldig rart at helsa til folk som berøres av ulike tiltak, ikke blir utredet. Jeg tror man ikke har tenkt over dette i det hele tatt. Man har ikke skjønt sammenhengen mellom det å bygge ut vindkraft eller gruvedrift og hva dette har med helsa å gjøre, sier Broderstad.

Ann Ragnhild Broderstad

Ann Ragnhild Broderstad er overlege ved UNN og fagleder for samisk helseforskning.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Overlegen ved UNN sier reineierens opplevelse med kontinuerlig stress ikke er unik.

– Det er virkelig en fare for å utvikle kroniske livsstilssykdommer. Ikke minst påvirker dette blodtrykket, pulsen og hjertet. Du kan få hjerte- og karsykdom, og det kan innebære for eksempel hjerneslag. Dette er godt kjent fra helseforskningen, sier Broderstad.

En spørreundersøkelse viser at folk i primærnæringene bekymrer seg for om det er liv laga for neste generasjon. Disse peker blant annet på det grønne skiftet som årsak.

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med helseprosjektet Saminor 3.

Vil ikke utsette barna for presset

Reineier Máhtte Niillas Gaup sier at de fleste planene om vindkraft, mineralleting og kraftutbygginger, omtales som det grønne skiftet.

– Klimaendringene gjør det tøft for oss. I 2020 opplevde vi nok en beitekatastrofe som gjorde at vi måtte fóre reinen døgnet rundt gjennom vinteren. Til slutt klarte jeg ikke mer, kroppen sa stopp, sier han.

Samtidig med klimaendringene opplever næringen at stadig flere aktører vil inn på områdene hvor dyrene deres skal leve.

– Hver gang får vi høre at vi ikke kan stoppe mineralleting og kraftutbygginger fordi dette er nødvendig for det grønne skiftet. Og så sies det at vi bremser utviklingen.

– Alt dette går inn på meg. Det kverner i hodet hele tiden. Som far har jeg ansvaret for mine barn, og derfor tenker jeg om det er riktig å utsette barna for dette presset, sier Gaup til NRK.

Mahtte Niillas Gaup

Máhtte Niillas Gaup sier alle planene om naturinngrep går inn på ham. Han lurer på om det lenger vil være reindrift om 20–30 år.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Helse må med i vurderingene

I en fersk rapport fra stiftelsen Protect Sápmi kommer det fram at folkehelsen frem til nå i liten grad er vurdert.

– Vi mener ut ifra dette at helsemessige forhold må vurderes når det planlegges naturinngrep. Det må skje snarest mulig, sier Per Olaf Persen til NRK.

Han er daglig leder i selskapet Gávcci AS, og som har utarbeidet kapittelet om folkehelse i rapporten.

Persen er glad for at undersøkelsen fra Midt- og Nord-Norge vil gi forskningsdata som gjør at man kan analysere helsepåvirkning av tiltak som planlegges under det grønne skiftet.

– Ut ifra disse dataene kan man allerede i dag slå fast at folks helse påvirkes negativt av inngrepsplaner, sier han.

Per Olaf Persen

Per Olaf Persen på befaring.

Foto: Raggo Drone

Har ikke vært tema

Svein Morten Eilertsen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er blant forskerne i Norge som har laget flest konsekvensutredninger.

Siden 2005 har han laget mellom 30 og 40 utredninger for å finne ut hvordan ulike inngrep i naturen påvirker reinsdyr og drifta.

Helsemessige konsekvenser for reindriftssamer har aldri vært et tema i utredningene han er blitt bedt om å lage.

Svein Morten Eilertsen

Seniorforsker Svein Morten Eilertsen i Norsk institutt for bioøkonomi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er tydelig at fokuset fram til i dag i hovedsak har vært på reinen, tilgangen på beitene og reindrift som kulturbærer i konsekvensutredningene – og ikke helse, sier Eilertsen.

Han er enig med Protect Sápmi at helsemessige forhold må med i vurderingene i arealinngrepssaker snarest mulig.

– Når det gjelder helsemessige negative konsekvenser som følge av den psykiske belastning ved å vite at det stadig kommer nye planer om inngrep som «spiser» av distriktets grenser «bit for bit», vil det kanskje i framtiden være naturlig å trekke denne delen inn under «de samlede virkningene» i utredningen, sier Nibio-forskeren.

Nye utredningskrav

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet svarer i en e-post til NRK at de helsemessige sidene ved nye vindkraftprosjekter blir grundig utredet.

– De helsemessige aspektene ved vindkraft har i stor grad vært dekket av temaene som utredes i forbindelse med støy, skyggekast og friluftsliv, skriver Sæther.

Elisabeth Sæther

Statssekretær Elisabeth Sæther.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Svaret til statssekretæren gir et annet bilde enn det Nibio-forsker Eilertsen tegner.

I hans utredninger har de helsemessige forholdene ikke vært tema.

Departementet svarer dette på spørsmålet om på hvilket grunnlag statssekretæren kan si at de folkehelsemessige sidene blir «grundig utredet»:

– Vi har ikke noe mer å tilføye, og viser igjen til svaret vårt om det nye utredningskravet om folkehelse som NVE bruker i dag, som fører til at de samlede helsemessige virkningene av vindkraft nå skal være en egen del av utredningene.

Publisert 12.09.2024, kl. 22.32

Read Entire Article