Fra bud til Norges rikeste: «Storeulv» fyller 80 år

John Fredriksen startet som bud, endte opp som Kypros’ rikeste mann og vokser seg som 80-åring stadig større på Oslo Børs.

Ikke alt lå til rette for at rederikjempen John Fredriksen skulle bli Norges soleklart rikeste mann og slå seg opp som en av verdens største redere.

Han er ikke fra noen velstående familie, med far som var sveiser og kantinearbeider som mor. Utover handelsgymnas har Fredriksen ingen utdannelse.

Når han lørdag fyller 80 år, er han god for 205 milliarder kroner, ifølge Kapitals beregninger. Neste mann på listen, den siste tidens mye omtalte «Tigergutt», Wall Street-investor Ole Andreas Halvorsen, er 140 milliarder bak Fredriksen.

På Bloombergs milliardærindeks er Fredriksen plassert på 168. plass over verdens rikeste.

Selv om Fredriksen nå er inne i en alder mange for lengst har tatt av seg arbeidshanskene for godt, tjener rederen fortsatt gode penger. De fire shippinggigantene på Oslo Børs han er storeier i – Frontline, Avance Gas, Golden Ocean Group og Flex LNG – har de siste fire årene alle mer enn doblet markedsverdien.

Gjennom flere selskaper kontrollerer John Fredriksen en samlet flåte på 348 skip og rigger inkludert nybygg, ifølge Finansavisen.

London-bosatt kypriot

På papiret er Fredriksen kypriotisk statsborger, etter at han byttet statsborgerskap i 2006. Men det er i London han har bodd, dit han meldte flytting tilbake i 1978.

I 2001 kjøpte han det som blir omtalt som et palass i det eksklusive området Chelsea – til en prislapp etter sigende på rundt en halv milliard kroner basert på kronekursen den gang.

Selv om han av skattemessige årsaker la fra seg det norske passet, beholder han forbindelsene til Norge gjennom blant annet laksefiske, som er blant hans største lidenskaper, og han har i lang tid avholdt et tradisjonsrikt førjulsselskap på Theatercaféen i Oslo sentrum.

Flere av Fredriksen-gruppens selskaper holder også til på Aker Brygge i Oslo.

Lite tyder på at han vender tilbake. I en sjelden uttalelse til Finansavisen tidligere i år kritiserte han igjen norske myndigheter.

– Uforutsigbare rammebetingelser med nye regler, avgifter og skatter som innføres med øyeblikkelig virkning, umuliggjør strategi og planlegging, sa han blant annet.

John Fredriksen fotografert på sitt kontor i Madrid i 1990. Foto: Bjørn Aslaksen / VG

– Det var tilfeldig

Fredriksen ble født i Eidsvoll på tampen av andre verdenskrig, men familien flyttet til Vålerenga i Oslo da han var tre år gammel.

Som 16-åring startet han som bud hos skipsmegleren Blehr & Tenvig, en jobb han tok ved siden av handelsgymnas på kveldstid. Faren hadde lest en jobbannonse og ba sønnen søke.

I et intervju med VG tilbake i 2004 sa Fredriksen at han aldri drømte om å bli rik.

– Det var tilfeldig, jeg hadde ingen forutsetninger for å begynne med shipping. Jeg kom fra enkle kår, fikk kontrakt via en bekjent. Jeg jobbet om dagen, tok økonomisk gymnas om kvelden. Det var lange dager. Dette var tidlig på 60-tallet, sa han.

I 1966 ble han tankmegler i firmaet A.O. Andersen etter å ha hatt praksis i utlandet, før han ble nestkommanderende og senere sjef for shippingfirmaet Wallem & Co i Singapore.

Tidlig ble han kjent som en lovende megler som var pågående, tok raske beslutninger og tjente godt med penger.

Han har selv sagt at det er tiden i USA som var den beste meglerskolen, men at det var i Asia han lærte å forstå mennesker. Psykologi er like viktig som business, har han sagt.

Risikovillig investor

Fredriksens anskaffelse av to kjemikalieskip og en stor oljetanker i 1981 ble den egentlig starten på mangemilliardærens skipsrederkarriere, ifølge Store norske leksikon.

Han gjorde seg tidlig bemerket som en investor som ikke skydde unna risikable investeringer, enten de var militært eller politisk kontroversielle.

Fredriksen fraktet blant annet olje til apartheidregimet i Sør-Afrika og til et Iran som finansierte krigen med nabolandet Irak på 80-tallet gjennom oljeeksport. Han satte inn tre supertankere innledningsvis under Iran-Irak-krigen, før han senere økte engasjementet. Til sammen ble ni Fredriksen-skip truffet av raketter i løpet av krigen.

I 1973 skaffet han seg langsiktige tankerleieavtaler under Yom kippur-krigen mellom Israel på en side og Egypt og Syria på den andre, og han tjente 40 millioner dollar da prisene gikk opp igjen fem år senere, ifølge Bloomberg.

– Gjennombruddet kom i Østen, det var der jeg skjønte det var muligheter. Jeg traff de riktige mennesker i oljeselskaper og miljøet. Jeg sto på døgnet rundt. Slik ble grunnlaget skapt, sa han i intervjuet med VG.

I 1996 overtok han og bygget seg opp gjennom Frontline, som er blant verdens største tankrederier og som han fortsatt håver inn penger på. I fjor tjente tankrederiet over 7 milliarder kroner før skatt, ifølge årsrapporten.

Som forretningsmann er Fredriksen kjent for å være veldig detaljorientert, hardtarbeidende og som alltid tok telefonen og var tilgjengelig. En tidligere medarbeider har sagt han har så god hukommelse at han kan huske dagrater på enkeltskip helt tilbake til 1982.

John Fredriksen og forretningsmannen Bjørn Rune Gjelsten i 1999. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Kontroversiell

I tillegg til å være kjent som en svært vellykket forretningsmann har også Fredriksen vært en kontroversiell skikkelse som har vært i hardt vær, blant annet for skattetilpasning og personkonflikter.

Han ble kalt smålig da han skjøv ut sin gamle nestkommanderende Tor Olav Trøim, mens han senest i fjor skapte overskrifter for dragkampen om shippingkjempen Euronav.

I 1986 satt han varetektsfengslet i 113 dager etter å ha blitt siktet for forsikringssvindel og tyveri av råolje. Saken ble henlagt i 1990, og Fredriksen har hele tiden nektet straffskyld.

I 2005 utga journalistene Gunnar Stavrum og Odd Harald Hauge ut en uautorisert biografi av John Fredriksen kalt «Storeulv». Boken, som tok sikte på å gå bak myten John Fredriksen, skal ha gjort mangemilliardæren rasende.

I 2017 stilte den mediesky rederen opp i et portrettintervju med Kapital.

– Drivkraften er litt annerledes nå som jeg har bygd opp disse store firmaene. Tidligere satt jeg «på gulvet» og gjorde mesteparten selv. Det skjer jo ikke nå lenger, jeg har rett og slett ikke tid. Vi har sjefer i selskapene som gjør en del av disse tingene, men jeg er jo alltid med på alle de store dealene. Ved kjøp og salg er jeg helt «hands on» hele veien, sa han blant annet i intervjuet.

John Fredriksen sammen med døtrene. Foto: Fredrik Solstad / VG / NTB

– Til jeg stuper

Fredriksen har utover forretningskarrieren investert også utenfor kjerneområdet shipping og rigg. Han er blant annet største eier i laksegiganten Mowi, men har også gått tungt inn flyselskapet Norwegian.

Gjennom investeringsselskapet Geveran Trading har Fredriksen sammen med sine tvillingdøtre Cecilie og Kathrine også gjort betydelige eiendomsinvesteringer.

– Det høres kanskje flåsete ut, men jeg har aldri brydd meg så mye om penger. Det er det å lykkes som er det store her. Og for å si det på en annen måte: Jeg har aldri hatt tid til å bruke mye penger heller. Det er sannheten. Jeg jobber syv dager i uken ennå. Det tar jo på. Da kan jeg ikke fly rundt og drikke hver dag, for å si det sånn, sa Fredriksen om formuen sin i intervjuet med Kapital.

Det er hans to tvillingdøtre som vil arve Norges største formue, som begge i dag har flere styreverv i Fredriksen-systemet.

I et intervju med VG i forbindelse med 70-årsdagen sa han at han har levd et «utrolig tøft liv». Han slet med magesmerter etter en sprukket blindtarm tolv år i forveien.

Da E24 i 2021 snakket med Håkon Engh, som i syv år gikk i samme klasse som John Fredriksen på Vålerenga skole, fortalte han om da han møtte Fredriksen på en kafé i Oslo da de begge var i 70-årene. Engh fortalte at han var pensjonert.

Fredriksen svarte:

– Ja, ja, jeg vil nok holde på til jeg stuper.

Øvrige kilder:

Store norsk leksikon