Fotballen trenger akutthjelp

Fotballen er ment å være for alle. Det offentlige må ta hardere tak for å bekjempe at foreldres lommebok setter barn utenfor fellesskapet.

Anleggssituasjonen i breddefotballen varierer kraftig fra sted til sted. Foto: Berit Roald / NTB

mandag 20. mai kl. 10:35

I teorien skal det være en lavterskelsport som ikke krever all verden av utstyr. I virkeligheten har forskjellene i fotballen blitt et stadig større problem.

Mange steder i landet har ressursene - både i familier og i klubbmiljøer - en tydelig innvirkning på hva slags tilbud barn og unge får. 

Det er bekymringsfullt for samfunnet på bred front.

Fotball er en av de viktigste arenaene vi har for integrering og inkludering.

Den funksjonen svekkes dersom mange faller utenfor fordi mor og far ikke har råd, eller som en følge av at nærmiljøet mangler skikkelige anlegg. 

Særlig prekært er problemet i Oslo, noe VGs artikkelserie «Den delte fotballbyen» har vist tydelig frem. 

Det er lett å være enig i at det er urettferdig at økonomi blir så avgjørende. Vanskeligere er det å knekke koden som kan løse problemene. 

Utfordringene spenner mellom klubbdrift, myndighetsutøvelse, byplanlegging og frivillighet.

Med så mange aktører er det fare for pulverisering av ansvar. Helhetsperspektivet forsvinner fort i strømmen av forskjellige hensyn.

Det må være mulig å løfte problemet høyere på den politiske dagsordenen, både i kommunene med de største problemene og på riksplan.

I Oslo foreligger det allerede et omfattende samarbeid mellom kommunen og idretten, men det må intensiveres betydelig.

Behovet for konkrete tiltak som styrker mindre ressurssterke områder, er stort. Fotballen trenger akutthjelp.

POPULÆR SPORT: Mange spiller fotball. I 2020 hadde Norges Fotballforbund 1753 medlemsklubber og 272 429 aktive spillere. Foto: Gorm Kallestad / NTB

En opptrappet satsing må innebære friske penger til målrettede tiltak. Offentlig øremerking til å lønne ressurspersoner som kan bistå utsatte miljøer, er én mulig vei å gå.

Her må i tilfelle kommunen og idretten sammen finne ut av det praktiske. 

Det handler ikke om å vingeklippe fotballforbundet eller idrettskretsen, men om å spille en mer aktiv rolle fra det offentlige.

Forskning har vist at det er samfunnsmessig lønnsomt å investere i idrettsanlegg. Her vil en målrettet satsing i utsatte områder kunne få positive ringvirkninger, også utover å holde flere barn og unge i fotballen. 

Det er naivt å tro at forskjellene forsvinner med det første. Men det er mulig å gjøre situasjonen bedre.

Da må pekeleken erstattes av økt samarbeid mellom de sentrale aktørene.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.