Forsvarssjefen om den arresterte: – Han var trolig en Taliban-leder

VG har siden høsten 2022 skrevet en rekke artikler om pågripelsen av en afghaner i 2007.

Målet for operasjonen som Eirik Kristoffersen ledet, var å pågripe den kjente og etterlyste Taliban-lederen Qari Nejat.

Men den som ble arrestert, viste seg å være mureren Muhammad Naseem – som ble løslatt etter fem dager.

I årene etter pågripelsen har Kristoffersen sagt og skrevet at de arresterte en sentral talibanleder.

I dag sier forsvarssjefen til VG:

– Vi tok den personen som ble pekt ut. Og hvem den personen var, det vet ikke jeg.

Han fastholder at han tror mannen som ble pågrepet, trolig var en Taliban-leder.

Kristoffersen har sagt at han ikke kjenner seg igjen i VGs beskrivelser og kalt avisens dekning forenklet og unyansert.

Nå stiller han selv til intervju, for å forklare hva han mente skjedde den gangen – og hva han mener i dag.

FAKTA

Operasjonen som pågrep feil person:

* En norsk militæroperasjon i Tagab-dalen i 2007 ble i årevis fremstilt som en suksess, frem til VG høsten 2022 kunne fortelle at feil person ble pågrepet.

* Eirik Kristoffersen har tidligere forklart overfor VG at de ikke visste at feil person ble pågrepet.

* I januar i år kunne VG fortelle at det var kjent i den norske leiren at feil person var pågrepet kort tid etter operasjonen, ifølge fire soldater med innsikt i operasjonen.

VG har gjennom en serie artikler vist at:

* Amerikanerne fastslo på under 48 timer at det var feil person som var pågrepet, blant annet basert på medisinske undersøkelser av fangen. Flere meldinger om dette ble delt med de norske soldatene som var en del av de internasjonale styrkene i ISAF-styrken.

* Etterretnings- og sikkerhetstjenesten i Afghanistan konkluderte også raskt at feil person var pågrepet.

* Både den norske utenrikstjenesten og Etterretningstjenesten i Forsvaret fikk i løpet av dager vite at fangen het Mohammad Naseem, ikke Qari Nejat.

* Forsvarsdepartementet fikk året etter operasjonen en beskjed om at personen som ble tatt, var arrestert ved en feiltagelse og sluppet fri etter kort tid.

* Den norske styrken fjernet ikke Taliban-lederen fra en ettersøkt-liste etter operasjonen, ifølge en amerikansk oberstløytnant. Dette ville normalt blitt gjort om man mente man hadde tatt riktig person.

Han kommer også med flere nye opplysninger om hva han visste om fangen:

• Kristoffersen bekrefter at målet for operasjonen var Taliban-lederen Qari Nejat – og at det ikke var han som ble pågrepet i operasjonen.
• Han forteller nå at det var et annet navn, Muhammad Naseem, som ble meldt hjem til hovedkvarteret i Norge og brukt i rapporten skrevet etter operasjonen. VG har tidligere skrevet at Naseem var en lokal murer. 
• Forsvarssjefen bekrefter nå at mannen de pågrep, ikke sto på listen over etterlyste personer.

---

Kristoffersen planla og ledet en av de mest kjente norske operasjonene i Afghanistan natt til 17. september 2007.

Ifølge pressemeldingen som ble sendt ut samme dag, var det en «kjent og etterlyst» Taliban-leder som var blitt pågrepet i løpet av natten:

Forsvaret bekrefter at denne pressemeldingen ble laget på bakgrunn av opplysninger fra Kristoffersen og hans kolleger.

I årene etterpå har Kristoffersen i flere intervjuer fremstilt operasjonen som en suksess, som her i NRKs Sommerskuta:

Kristoffersen fikk Krigskorset med sverd, Norges høyeste militære utmerkelse, for å ha ledet denne og én annen operasjon.

I sin egen bestselgende bok «Jegerånden», som kom ut i 2020, skriver han.

««Effekten av aksjonen og arrestasjonen var umiddelbar blant de lokale. Det var selvsagt fortsatt sympatisører igjen, men det var én leder mindre igjen i dalen».»

Men høsten 2022 kunne VG fortelle at det var den innleide mureren Naseem som ble pågrepet.

Han ble kort tid etter sluppet fri, reiste nordover i landet og startet klesbutikk.

Ifølge forsvarssjefen endrer disse detaljene i utgangspunktet ingenting.

Hans vurdering er at de likevel pågrep riktig person og en Taliban-leder, bare ikke den personen de opprinnelig skulle ta.

Kristoffersen sier at han har to innvendinger mot VGs journalistikk.

Da han i 2022 ble intervjuet av VG om saken første gang, ble han forespeilet et intervju om hvordan det var for ham som forsvarssjef å dele ut krigsdekorasjoner som hadde mottatt en deklarasjon selv, mener han.

FAKTA

Rapport: Tatt ved en feil

* Fangen oppga med en gang til de norske soldatene at han het Muhammad Naseem.

* Dagen etter kunne amerikansk etterretning slå fast at de norske soldatene ikke hadde pågrepet målet for operasjonen, den etterlyste talibanerlederen Qari Nejat.

* En afghansk uavhengig menneskerettighetskommisjon kunne året etter rapportere til den norske ambassaden i Kabul at Muhammad Naseem var blitt sluppet fri etter fem døgn i fangenskap.

Det går videre frem av denne rapporten at

* Det fantes ikke noen bevis mot Muhammad Naseem

* Muhammad Naseem ble pågrepet ved en feil og var blitt forvekslet med en etterlyst person

Kristoffersen er også uenig i premisset om at de tok feil person:

– Vi var i utgangspunktet ute etter en Taliban-leder. Qari Nejat var målet for operasjonen. Vi visste ikke hvordan han så ut eller hvem han var. Det var ingen register på ham eller bilder av ham, sier han.

Qarid Nejat ble senere drept i et droneangrep og gravlagt i Tagab-dalen. Foto: Kyrre Lien / VG

Kristoffersen sier at de var avhengige av at noen kunne peke ut Taliban-lederen.

– Vi pågrep akkurat den personen som etterretningen hadde pekt ut at vi skulle pågripe. Og da var vi på mange måter ferdige med vår del av oppdraget, sier han.

Han sier at han fortsatt ikke vet hvem den pågrepne afghaneren egentlig var.

– Nei, det vet jeg fortsatt ikke. Jeg vet fortsatt ikke hvilken rolle den personen hadde hverken i dalen, i Afghanistan senere, sier Kristoffersen.

– Mener du at han var en Taliban-leder den dag i dag?

«Jeg mener at han var en Taliban-leder, ut fra den informasjonen vi hadde på målet da vi gikk inn der.»

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen og hans kommunikasjonssjef Eystein Kvarving

Taliban-lederen Qari Nejat, som var målet for operasjonen, ble drept av koalisjonsstyrkene i august 2008.

Året etter, 20. mars 2009, sto Muhammad Naseem frem i en artikkel i Dagbladet.

– Mener du i dag at dere pågrep Qari Nejat? 

– Helt opplagt så var det her ikke Qari Nejat. Men hvem Qari Nejat var, visste vi ikke da, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen sier at Nejat var en av flere Taliban-ledere i dalen.

Han sier at den personen de endte med å pågripe under operasjonen, også var Taliban-leder – og viser til at de hadde etterretning både i forkant av operasjonen, underveis og under pågripelsen.

– Man fulgte dette over tid. Bevegelsesmønstre til denne Taliban-lederen i dalen, både med signaletterretning og med andre typer etterretning, for å finne ut når en leder var til stede i det huset som han brukte til å overnatte i sporadisk, sier Kristoffersen.

Ifølge Kristoffersen ventet de nesten en time lenger enn planlagt før de slo til for å få bekreftelse på at det var riktig person.

Så gikk de inn i huset:

– Det var opplagt at de folkene som var der, var Taliban. De var tungt bevæpnet. De ble avvæpnet raskt. Folkene våre samlet dem sammen. Og igjen pekte etterretningen ut den person som var den lederen som vi skulle ta med oss ut, sier Kristoffersen.

Kristoffersen står i dag fast på at han tror Naseem trolig var en Taliban-leder.

– Det er ingenting som tyder på at han ikke var det, ut fra den informasjonen vi hadde når vi var på målet der, sier han.

VG har tidligere skrevet at amerikanerne dagen etter operasjonen meldte at det ikke var Qari Nejat som var tatt – og at det var feil mann.

Kristoffersen sier at han ikke har sett logger som er lagt ut av Wikileaks. Deres del av operasjonen var ferdig da de hadde overlevert fangen til rette myndigheter i Afghanistan, oppgir han.

Han skrev selv om operasjonen i sin bestselgende bok «Jegerånden» i 2020.

– Hvorfor har du ikke ønsket å lese disse meldingene?

– Nei, for vår del så var operasjonen gjennomført når vi hadde overlevert fangen til de rette myndighetene.

– Men du sier at det er viktig at historien blir riktig den dag i dag?

– Ja, hvis du skal gå inn og gjennomføre undersøkelser av alle de personene som ble pågrepet i Afghanistan, for å få en helt rett historie på hvert enkelt mål, da er det en kjempejobb.

Kristoffersen sier at han ikke har prioritert å gå tilbake for å sjekke detaljer, fordi han blant annet har brukt tid på Ukraina og omorganiseringen av Forsvaret. 

– Det at denne mannen ble frigjort og startet klesbutikk, hvordan får du det til å harmonere med at han var Taliban-leder?

– Jeg har ikke fått bekreftet på noe som helst måte at han eide en klesbutikk. Det hører jeg du sier, jeg har ikke sett at det stemmer, sier Kristoffersen.

– Du tenker det kan være feil?

«Nei, det kan være rett, det kan være feil. Det vet jeg ikke noe om i dag. Jeg vet ikke hva de forskjellige personene vi pågrep, gjorde i ettertid.»

Frilansjournalist Anders Sømme Hammer fant Naseem i en klesbutikk.

VG har også snakket med folk som drev butikker ved siden av ham disse årene.

En afghansk menneskerettighetskommisjon som sporet ham opp, fant også Naseem i klesbutikken. 

– Jeg trekker ikke i tvil at han var i den butikken, sier Kristoffersen.

Men forsvarssjefen stiller spørsmål ved hvilken rolle Naseem hadde i 2007 i Tagab-dalen. 

– Sto Muhammad Naseem på listen over ettersøkte Taliban-ledere?

– Det navnet var ikke på noe liste, nei. Som jeg kan huske, i alle fall.

– Tok amerikanerne feil?

– Det vet jeg heller ikke.

– Vet ikke?

– Nei, altså jeg vet jo ikke det. Som sagt, når vi hadde overlevert personen, var vår del av oppdraget løst. Og så er det rett opp til rettssystemet etterpå å håndtere det videre.

Han sier at fanger i andre operasjoner ble satt fri av det afghanske rettsvesenet, enten fordi de var blitt agent for regjeringen eller lovte at de ikke skulle være Taliban mer. Men han understreker at folk også ble fengslet. 

– Var den historien du i mange år fortalte om denne operasjonen helt riktig?

– Ja. Som sagt så kan det bekreftes av alle som var på operasjon. Det ble gjort intervjuer av oss etter det uavhengig av hverandre, sier Kristoffersen.

Han viser til at de som var med på operasjonen, blant annet ble intervjuet av Afghanistan-kommisjonen.

– Vi står inne for den historien som jeg har fortalt. Og så kan det garantert være nyanser i hvor man gikk over veien og hvem som gikk inn på målet først og sist og sånne ting. Men i stort så er den historien rett.