Forskning: De færreste synes det er problematisk å bli veid på skolen

Debatten har dukka opp med ujevne mellomrom de siste åra.

Er det egentlig skadelig for barn at de blir veid og målt i tredje- og åttendeklasse på skolen?

Noen har sagt det kan føre til spiseforstyrrelser, mens andre har ment at veiinga er å trykke enda et nederlag i ansiktet på overvektige barn.

Men det er ingen som har undersøkt hva ungene synes. Før nå.

Tydelige funn

– Det var overraskende få som var misfornøyd med veiing og måling.

Det sier Tove Langlo Drilen. Hun er forsker ved NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim.

Hun og et team har spurt over 200 barn i Trøndelag åssen de opplever å bli målt og veid på skolen. Studien er publisert i BMJ Pediatrics Open.

Resultatene for veiinga var tydelige.

Da de blei spurt om hva de syntes valgte 69 prosent emojien med smilefjes. Bare én prosent mislikte veiinga, mens nesten 30 prosent var nøytrale eller mindre fornøyde.

Det var ikke forskjell mellom jenter og gutter, og heller ikke ut fra høyde eller BMI.

For tunge eller lette

– Det var få barn med høy grad av fedme i studien, og vi kan ikke utelukke at barn med alvorlig fedme vil oppleve vekstmålinga annerledes, sier Drilen.

Hun forteller at studier fra utlandet viser at barn med fedme er de som er minst fornøyd vekstmålinga.

I undersøkelsen hennes spurte hun hvorfor barna svarte som de gjorde. De som var negative og skeptiske sa blant annet at de var usikre på resultatet, at det var ukomfortabelt eller at de var redde for at de var for tunge eller lette.

– Derfor er det veldig viktig å gjøre dette på en god måte, sier forskeren.

En liten del av dagen

Ved de trønderske skolene som var med i studien blir veiinga gjort i forbindelse med helsedagen. Dette er en hel dag satt av til å snakke om helse, mat og kropp. Både lærere, helsesjukepleiere og fysioterapeuter er involvert i opplegget.

– Målinga tar kanskje 30 sekunder til sammen. Så i løpet av en lang dag, så er de 30 sekundene absolutt ikke det de husker på i det hele tatt. De husker at de har rulla tømmerstokk over hverandre, eller at de har laga scones som vi har spist sammen.

Det sier helsesjukepleier Mari Mauseth Log. Hun har sjekka vekta og høyden til mange tredjeklassinger i Malvik kommune.

Hun er glad for resultatet av undersøkelsen fra NTNU.

– Det viser at de fleste barn syns det er helt greit å være med på vekstmalinga.

Snakker ikke om tall

På Hommelvik skole i Malvik har det gjort konkrete ting for å hindre at det blir prat om «resultatene» man får.

Log pleier å ha med seg en kollega som passer på den lille gruppa som står og venter utafor kontoret hennes for å unngå snakk om tall.

Hun trur også at opplegget er ganske forandra fra da foreldrene til dagens barn var små.

– Jeg trur det vi lykkes med, er å pakke det inn som en naturlig del av det vi gjør den dagen.

– Viktig oppgave

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at det blir gjennomført regelmessig målinger av barn og unge. De understreker at det er utviklinga over tid som har betydning og at målingene må gjøres på en «hensynsfull måte».

– Veiing og måling av barn og unge har en lang tradisjon, og er fortsatt i 2024 en viktig oppgave i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, skriver avdelingsdirektør Kristine Hartvedt i direktoratet i en e-post.

Ifølge henne gjør veiinga det mulig å følge utviklinga blant barna over tid.

– Det vil kunne gi et godt grunnlag for å utarbeide målretta helsefremmende og forebyggende tiltak og evaluere effekten av disse lokalt og nasjonalt.

I juni år kunne forskere fra Universitetet i Bergen fortelle at overvekt og fedme økte blant gutter under pandemien. Det var basert på målingene i Bergen.