Forsker: – Sommeren i nord vil bli den nye normalen

– Vi hadde begynt å finne frem Cherrox og dunjakke, men de henger foreløpig i gangen, ler Ann Carolin Kvernmo.

Hun er på stranda i Alta. Langt ut i september er det enda over tjue grader i landets nordligste fylke. Helt unormalt for årstiden.

Høsten har hittil blitt som sommeren: usedvanlig varm, med en snittemperatur på 3,1 grader over normalen, ifølge Meteorologisk institutt.

Venninna Maria Bjerknes synes det bare er deilig.

– Jeg håper det blir flere sånne, sier hun.

Kan bli normalen om 10 år

Håpet om varme somre kan med stor sannsynlighet innfris, ifølge klimaforsker Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen.

– Det dere opplever som unormalt nå, vil om 10–20 år være mer normalen, sier han.

Drange mener årets sommer kommer som en kombinasjon av naturlige svingninger og global oppvarming. Og den globale oppvarmingen går foreløpig taktfast én vei. Opp.

– Årsaken er bruken av kull, olje og gass, som fører til store mengder drivhusgass i atmosfæren, sier klimaforskeren.

Og mens klimaforskere verden over beregner en temperaturøkning i snitt på 1,5 grader det neste århundret, kan det bety en dobling i arktiske strøk.

Mulige årsaker til dette er ifølge forskere endringer i skydekke, økning i atmosfærisk vanndamp, mer atmosfærisk varmetransport fra lavere breddegrader og mindre sjøis.

Dette vil merkes godt, særlig i Nord-Norge.

– Det betyr at årstemperatur og sommertemperatur fremover vil være på nivåer som vi overhodet ikke har erfart eller observert frem til i dag, sier Drange.

Bekymret tobarnspappa

Effekten av klimaendringene er allerede merkbar i hele verden. Også i Norge der flom og skred kommer stadig hyppigere.

Også avlinger påvirkes av tørke verden over, men også av ekstremt mye regn. I 2022 døde 60.000 mennesker i Europa som følge av hetebølger.

– Situasjonen er urovekkende, men vi har et lite vindu nå der vi må handle. Det er gjerne slik at når vi kjenner klimaendringene på kroppen, da er vi villig til å gjøre noe, sier Drange.

På stranda i Alta er også Hossein Murzai.

Mens familie og venner koser seg med afghanske retter på grillen, innrømmer tobarnsfaren at det gode været kommer med en bismak.

– Det er faktisk veldig skremmende. For hva skjer når temperaturen bare fortsetter å øke, spør han seg.

Drange mener det er grunn til bekymring, men at det fortsatt er håp. Da må imidlertid klimagassutslippene ned.

– Vi i den vestlige verden kan ikke fortsette med det forbruket vi har i dag. Norge har et større klimagassutslipp per innbygger enn det globale gjennomsnittet, påpeker Drange.

– Så det er dette med færre flyreiser, mindre rødt kjøtt, mindre netthandel, mer kortreist mat og mer gjenbruk som gjelder?

– Ja, absolutt. Lavutslippsutvalget 2050 har utarbeidet en liste med 60 tiltak. Hvis vi følger den, kan det bidra til at utslippene går ned med 50–70 prosent. Det har utrolig mye å si.

– Vi trenger en Gerhardsen

Drange minner om at vi klarte å få ned klimagassutslippene med 7 prosent på verdensbasis under covid-pandemien. Så vi har bevist at det går an.

Problemet er at utslippene spratt i været etter pandemien.

Drange ønsker seg modige politikere, som tør at ta grep nå, og ikke bare snakke om fremtiden.

– Vi trenger en Winston Churchill eller en Gerhardsen, sier klimaforskeren.

Han mener Norge burde gå i front, og fase ut olje og gass raskere enn planen er i dag.

– Vi har hatt så store inntekter på dette, så en veldig god måte for Norge å betale tilbake på ville være å vise at vi kan fase ut kontrollert, sier Drange.

– Hva med kommuner, skoler, idrettslag, kan de også gjøre noe?

– Absolutt. Når enkeltpersoner, organisasjoner eller grupperinger begynner å gjøre noe, så har det en tendens til å være veldig smittsomt.

Drange mener det er viktig at vi som bor i et lite land ikke gir opp og tenker at det ikke nytter. At Norge går foran vil merkes, mener han.

– Begynn i det små. Ingen enkeltpersoner kan endre verden alene, men er vi mange som gjør lure valg, så bidrar det, sier Drange.

Hossein Murzai i Alta forteller at han prøver å gjøre enkle grep i hverdagen, som å sortere søppel og bruke sykkel i stedet for bil.

– Det er sånne små ting som kan bidra til å endre verden. Man må gjøre sitt beste, sier han.